KOMMENTAR
I møte med det nye trusselbildet er medienes rolle viktigere enn noen gang. Totalberedskapsmeldingen slår fast - uavhengige redaktørstyrte medier er grunnleggende i et demokrati. Derfor må rammebetingelsene styrkes. Ordene må følges av handling.
I en tid preget av krig og konflikter, desinformasjonskampanjer og digitale trusler, er redaktørstyrte medier et av våre viktigste forsvarsverk. De gir oss felles virkelighetsforståelse. De holder samfunnet sammen. For når krisen rammer, er det redaktørstyrte medier folk søker til. De informerer, avdekker, korrigerer rykter og holder myndighetene ansvarlige. Det er ikke bare journalistikk, det er demokratisk beredskap i praksis. Både Nasjonal sikkerhetsstrategi og Totalberedskapsmeldingen slår fast at en fri og uavhengig presse er grunnleggende for samfunnets motstandskraft.
I Norge har vi et mangfoldig medielandskap. 77 prosent leser minst én avis daglig, og tilliten til redaktørstyrte medier er høy. Men denne posisjonen er ikke gitt. For faktum er at globale teknologigiganter tar en stadig større del av annonsemarkedet, hele 13,5 milliarder kroner i år. Til sammenligning er annonseinntektene til norske aviser 3,9 milliarder. Brukerbetaling vokser, men det er ikke nok til å sikre bærekraften alene. Dermed risikerer vi at mediehusene svekkes i en tid der vi ønsker at de skal styrkes i kampen mot desinformasjon og propaganda. Kulturministeren har selv vært svært tydelig på medienes viktige rolle for å sikre motstandskraft i befolkningen.
Ett avgjørende virkemiddel er å sikre at rammevilkårene underbygger den gode innovasjonskraften. Gjeninnføring av plattfornøytralt momsfritak er avgjørende for innovasjon og utvikling – særlig for å nå de unge. Fritaket ble fjernet i 2023 uten konsekvensvurdering. Det må reverseres for å sikre økonomisk handlingsrom og sikre fremtidens brukerfinansierte journalistikk.
Kriser kommer raskt - behov for en mediepolitisk beredskapskasse Mediemarkedet er uforutsigbart, og det trengs fleksible tiltak som kan iverksettes raskt når mediemangfoldet trues. Et minstekrav er at de kommende fireårige styringssignalene definerer et gulv, ikke et tak. Stortinget må sikre mulighet for ekstra tiltak dersom behovet oppstår. Innovasjons- og utviklingstilskuddet må styrkes med 20 millioner, hvor halvparten bør øremerkes prosjekter rettet mot unge. Midlene må være tilgjengelige både for små og store mediehus, og sikre utvikling av produkter som møter nye forventninger til format og formidling.
Norge topper fortsatt World Press Freedom Index. Globalt er pressefriheten på sitt laveste nivå siden målingene startet – og økonomisk usikkerhet trekkes fram som en av de største truslene. Når redaktørstyrte medier mister ressurser, svekkes samfunnets evne til å stå imot desinformasjon, kriser og påvirkningsoperasjoner. Å investere ijournalistikken er å investere i samfunnets tillit, sammenhengskraft og beredskap. Det er tid for politisk vilje til å styrke medienes evne til å levere på sitt samfunnsoppdrag.
