Svarinnlegg til «Skolehverdagen er ikke koblet mot faktiske utfordringer i bransjen» på Kampanje.com 28. februar, skrevet av studentene Sandra Helene Dvergastein og Sunniva Tønsberg Gaski.

Først og fremst er vi veldig stolte av at vi har studenter som skriver så godt og relevant om faget sitt. Bra jobba! Det studentene har erfart her opplever mange PR-folk daglig, nemlig at man må være villig til å spisse budskapet sitt for å komme på trykk.

Studentene våre etterlyser større kontakt med «hverdagens utfordringer» og ikke bare de store problemstillingene. Det er et godt råd, og Høyskolen Kristiania har allerede noen gode rutiner på plass.

De fleste av våre fagansatte har lang fartstid i kommunikasjonsbransjen bak seg, og flere er fortsatt aktive i den. På det viset sikrer vi praksisnær undervisning som også skal være forankret i forskning (teori). Dette er et krav fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

Våre fagsatte drar ofte på bransjeseminarer, tar formelle og uformelle møter med bransjefolk (byråer, partier, virksomheter) og er medlemmer i forskjellige råd eller bransjeorganisasjoner.

Vi er altså ikke dundrende enig i alt studentene skriver, men mener at kronikken i seg selv er et eksempel på at de har lært noe veldig viktig allerede. Og enda har de ett år igjen på skolebenken.

For å sikre at emnene og studieprogrammene følger bransjens utvikling har vi også et bransjeråd på plass hvor vi sparrer med eksterne og erfarne kommunikasjonsutøvere om emnene, studieprogrammene og pedagogikken. Derfor lanserte vi for tre år siden emner som ‘Big data og markedsanalyse’, ‘Teknologi og verktøy for digital PR’ og ‘Innovasjonsledelse’ basert på innspill fra bransjen, egne erfaringer fra bransjen og bransjerapporter som bl.a. European Communication Monitor, Bransjerapport fra Teft (tidligere Mediabemanning) og Kommunikasjonsforeningens lønnsundersøkelse (fremtidens kompetanse) og flere andre.

Mange av casene studentene jobber med er reelle fra arbeidslivet. Det første året får studenten en litt tryggere ramme, der casene er mer styrt av skolen. For eksempel er Kristiania LIVE (tidligere LIVE ACT) et stort, tverrfaglig prosjekt for førsteårsstudenter som ikke bare handler om å utvikle en stor kampanjestrategi, men hvor studentene skal gjøre mange av de mindre oppgavene som kommunikasjonsutøvere også gjør. Å skrive en pressemelding, for deretter å selge den inn til en journalist, er f.eks. en av de ekte oppgavene man skal gjøre for å lære noe viktig. Fra andre året inviteres bedrifter inn med sine utfordringer for så å la studentene aktivt jobbe med disse. Dette tilpasses selvsagt emnet.

For å sikre at studentene får et realistisk innblikk i arbeidsprosessene bak kommunikasjonsarbeidet er praksiserfaring en viktig del av utdanningen. Studentene har både praksis i 4. og 5. semester. I tillegg har vi flere emner i utdanningsløpet som går gjennom disse prosessene. Det presenteres både teoretiske modeller, fra f.eks. Smith, og kommunikasjonsutøvere inviteres for å holde workshops om deres egenutviklede, praktiske modeller. Eksempler her er HK Strategies, ITEO, Trigger o.l.

Når det gjelder gjesteforelesere så kommer de fra alle mulige nivåer i arbeidslivet. Studentene kommer til å møte politikere, journalister, forfattere, forskere og byråfolk fra reklame og PR-bransje. I fjor hadde vi forelesninger med journalister fra «Politisk kvarter» i NRK, Dagens Næringslivs team som rullet opp MeToo-saken i Arbeiderpartiet, sentrale politikere fra storting og regjering, taleskrivere fra 22. juli-terroren, unge PR-folk fra Gambit HK og andre kjente byråer som fortalte om deres arbeidshverdag. Listen er mye lengre.

Vårt mål er å tilby en praksisnær bachelorgrad. For å være en bachelorutdanning er det både krav og retningslinjer som må oppfylles. Studenten skal ha muligheten til å ta en mastergrad eller kunne gå rett ut i jobb etter endt studier. Disse to framtidsmuligheter tas i grundig betraktning ved utvikling, evaluering og videreutvikling av studieprogrammet og emnene.

Hvis vi ser nærmere på kritikken ser vi at studentene er a) opptatt av de små og virkelighetsnære arbeidsoppgavene og b) de uforutsette oppgavene. Her er det livet selv som banker på døren. Livet er fylt av hverdager og små oppgaver. Vi mener imidlertid at våre studenter har fått med seg fersk forskningsbasert kompetanse, bred kunnskap og innsikt om det teoretiske rammeverket samt evnen til kritisk refleksjon. Studieløpet Bachelor i Strategi og PR gjør dem i stand til å håndtere nettopp dette.

Vi avviser ikke at det er nyttig å høre mer om hverdagen fra bransjen og forberede studentene enda bedre på arbeidslivet, men vi må kombinere praksis og teori. Da mener vi at alle vil være mest fornøyd med tunge teorier, fersk innsikt med praksis.

Våre studenter viser gjennom sin velskrevne kronikk at de evnet å håndtere de frustrasjoner de har møtt. De satte seg ned og formulerte en kritikk, som får medial oppmerksomhet – og skremmer opp sine lærere til å svare. En bra håndtert frustrasjon, synes vi. Vi er altså ikke dundrende enig i alt studentene skriver, men mener at kronikken i seg selv er et eksempel på at de har lært noe veldig viktig allerede. Og enda har de ett år igjen på skolebenken.  

Konklusjon: Vi tar gledelig imot innspill både fra studenter og bransje, og skal se på hvordan vi kan bruke forslagene til å gjøre utdanningen vår enda bedre.

Vi heier på dere!

Ester Conings Vanvik er studieprogramleder Bachelor i Strategi og PR Westerdals Institutt for Kommunikasjon og Design ved Høyskolen Kristiania.