Valgkampen er over for denne gangen og valgets store vinnere var Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Senterpartiet, ikke så ulikt vinneren og tapende finalist i Kampanjes valgkampjury som allerede søndag kunne kåre miljøpartiet til årets valgkampvinner.

Men Kampanjes årelange kåring viser også hvordan partiene bruker stadig mer ressurser på digital markedsføring for å annonsere for sine partier og sine saker. Det må være hevet over en hver tvil at digital og datadrevet markedsføring er blitt en naturlig og stadig større del av valgkampen og det kommer garantert til å øke under stortingsvalget 2021.

Men norske politikere og partier møter seg selv stadig oftere i døren, enten det er på Facebook eller Google. Valgkampen har vist dette til det fulle, både hva gjelder pengebruk og bruken av plattformene som arena for politisk debatt.

For å ta det siste først. Det skjærer i ørene når en hører norske politikere oppfordre til en politisk debatt basert på anstendighet og uten personkarakteristikker, samtidig som man angriper hverandre på Facebook med beskyldninger om snikislamisering og velferdsprofitt på sosiale medier. Men i sosiale medier-økonomien er det dette som fungerer. Polariserende poster belønnes og skaper mest engasjement samtidig som den offentlige diskusjonen blir mer og mer og bøllete gjennom anonyme personangrep, sist sett i eksempelet fra Kristiansand og Facebook-avisen Sørlandsnyhetene som Kampanje har omtalt.

Samtidig er det liten tvil om at partiene kan argumentere godt for investeringene i de nye, digitale kanalene på en tid der de tradisjonelle mediene er under press og mister oppslutning. Særlig de yngre bruker mer og mer av tiden på de mest populære appene som nettopp Snapchat, Instagram, Youtube og Facebook. Digital, datadrevet markedsføring og tilstedeværelse på sosiale medier er derfor en effektiv måte å nå ut med målrettede budskap til velgerne.

I en opptelling Aftenposten gjennomførte på selve valgdagen kommer bruken av Facebook som markedsføringskanal under valget tydelig til syne. Partiene har kjøpt 5.231 målrettede annonser på Facebook under valgkampen (sannsynligvis langt flere da mange partier slurver med å registrere annonsene), og det er Arbeiderpartiet og Høyre som har teppebombet de norske velgerne mest med henholdsvis 50 og 25 millioner annonsevisninger. Partiene bruker ifølge Aftenposten et sted mellom tre og 12 millioner kroner på Facebook-annonser. Sannsynligvis er det langt mer om en tar med Instagram, Snapchat og Google.

Det er nesten komisk at de politiske partiene bruker norske skattepenger til å annonsere på plattformer som bare gir smuler tilbake i statskassen i form av den samme skatten.

Det er nesten komisk at politiske partiene bruker norske skattepenger til å annonsere på plattformer som bare gir smuler tilbake i statskassen i form av den samme skatten. Ifølge tall fra SSB er den offentlige støtten til norske partier på rundt en halv milliard kroner.

Ser en på regnskapstallene gigantene oppgir i Norge blir ikke vitsen særlig morsom lenger. Tall fra mediebyrågrupperingen Group M anslår at Google omsatte for nesten fire milliarder kroner i Norge i fjor, mens Facebook omsatte for over to milliarder kroner. Skatten de to gigantene betalte til Norge var på til sammen syv millioner kroner.

For vise det absurde i dette er det nok å se på hvor mye et mediekonsern som Schibsted bidro med i statskassen i fjor. I hard konkurranse med de amerikanske gigantene om annonsekronene, betalte Schibsted nesten 950 millioner kroner i skatt.

Digitalomsetningen og overskuddene til Google og Facebook sluses nemlig til utlandet og land med langt lavere selskapsskatt enn i Norge (for tiden på 22 prosent). I 2018 omsatte norgesavdelingen til Facebook for 45 millioner kroner, hadde et resultat på åtte millioner kroner og betalte 2,9 millioner i skatt. Google var hakket rausere og betalte fire millioner kroner i skatt. Omsetningen Google rapporterte i 2018 var på 177 millioner kroner.
Ifølge anslag fra PWC risikerer Norge å gå glipp av flere hundre skattemillioner årlig med dagens skattlegging.

Forsøkene på å gjøre seg mer «skattbare» i Norge ved å rapportere høyere inntekter i de respektive landene har så langt gitt liten effekt. Ikke er det noen redningsplanke for de norske politiske partiene heller. Det ville overraske meg stort om de politiske partiene er på teknologiselskapenes «enterprise accounts», som er kunder norske ansatte jobber med direkte og der omsetningen i større grad blir værende i Norge.

Er det noe valgkampen viser oss, er det at det er langt mellom ord og handling i politikernes møte med sosiale medier. Til stortingsvalget om to år, får politikerne enten ha kommet opp med en norsk løsning på utfordringen med å skattlegge teknologigigantene, eller stille sulten på digitalannonser hos aktører som betaler skatt i Norge. Kanskje kan sulten også stilnes med en oppmykning av forbudet mot politisk tv-reklame, som bare fremstår som mer og mer absurd.