For kort siden uttalte norske myndigheter at Norge var «godt rustet for et koronautbrudd». Bare uker senere har antallet smittede økt drastisk, man klarer ikke lenger å spore smittekilden, vi begynner å gå tomme for smitteverns- og testutstyr, kommunikasjonen er ufullstendig og forandrer seg fra dag til dag. Jeg har snakket med tidligere studievenner fra London School of Economics om hvordan koronasituasjonen utspiller seg globalt. Et interessant fellestrekk synes å være den opplevde mangelen på informasjon, dårlig nasjonal kriseberedskap og en litt for avslappet holdning til det hele.

I Skandinavia øker antall smittede dag for dag. Til tross for at Norge er på smittetoppen sammenlignet med våre skandinaviske naboer, kom Danmark oss i forkjøpet ved å stenge både barnehager og skoler, og sende så mange som mulig av offentlige ansatte hjem. Også hos vår nærmeste nabo Sverige har de fleste av tiltakene vært frivillig basert, og private selskaper har blitt bedt om å vurdere hvilke tiltak de kan og ønsker å innføre. Frivillighet skal prøves fremfor tvang, det står i lovverket.

I Storbritannia har nå junior helseminister, Nadine Dorris, fått påvist smitte, bare dager etter at hun deltok på et større 8. mars-arrangement. To andre ministre skal visstnok også være smittet av COVID-19-viruset. Ifølge bekjente oppfører embetsverket i Storbritannia seg som om det er business as usual, men har sendt ut en melding til ansatte om at «de ikke har glemt koronaviruset» og vil komme med mer informasjon etter hvert. Fremdeles vandrer turistgrupper inn og ut av parlamentet, fordi myndighetene ikke ønsker å skape ytterligere panikk i befolkningen. «Keep calm and wash your hands», sier Boris Johnson.

Mens Italia er under lockdown, har panikken spredt seg til nabolandene. Spania snakker nå også om å stenge grensene, og Madrid er visstnok som en spøkelsesby som mer og mer begynner å ligne en episode av The Walking Dead.

I India har man begynt å registrere de første smittetilfellene, totalt 73 i dag, og flere selskaper benytter seg av temperaturmålere før de ansatte slippes inn på arbeidsplassen. Lenge før krisen har nådd et av verdens mest befolkede land, er man så og si tomme for antibac og ansiktsmasker, men ennå har myndighetene latt være å ta en avgjørelse om hva som skal skje med den indiske «Premier League», verdens største cricket-turnering som samler enorme menneskemengder. Det er tross alt en svært viktig inntektskilde for landet – hele 6,7 milliarder dollar går med til arrangementet, ifølge Bloomberg.

Colombia befinner seg midt i en miljøkatastrofe, som har medført restriksjoner om bruk av bil (pico y placa) i landets to største byer, Bogotá og Medellín. Samtidig maner helseminister Juan Pablo Uribe Restrepo til å unngå bruk av kollektivtransport som følge av virusutbruddet. Det er med andre ord uklart hvordan befolkningen skal komme seg rundt. Også der har arrangementer med mer enn 100 personer blitt avlyst og det er sannsynlig at undervisningen stoppes innen kort tid. 

I Washington DC var det for tre uker siden ni bekreftede tilfeller av koronaviruset som kunne spores tilbake til Kina-reiser, og tallet steg til over 1.000 i går. Trump selv behandlet først krisen som en demokratisk bløff, iverksatt for å kræsje markedet og ødelegge økonomien. Mange amerikanere lar seg ikke teste i frykt for høye sykehusregninger, og sykelønnsordninger er så og si ikke-eksisterende. USA har riktignok innført innreiseforbud fra hele Europa de neste 30 dagene, bortsett fra Storbritannia, som ellers er kjent for å huse vårt kontinents mest kosmopolitiske by, London. Også i Washington er det litt hjemmekontor, men mange går fremdeles på jobb i Capitol Hill, visstnok med unntak av et par kongressmedlemmer, som er hjemme i selvpålagt karantene.

Koronaviruset har også kommet til Coronaens hjemland Mexico, men det ryktes at myndighetene ikke tar det like seriøst. Den nye presidenten har gjort drastiske inngrep i det som allerede var et dårlig, men i alle fall fungerende helsesystem, og flere leger går rundt i panikk fordi de vet at bare er et spørsmål om tid før hele systemet kollapser. Den meksikanske kulturen er i stor grad basert på nærkontakt, som gjør det vanskelig å overbevise befolkningen om sosial distansering. På toppen av det hele har myndighetene for øyeblikket hendene fulle med å bekjempe feministiske organisasjoner og ‘femicides’.

Et fellestegn for myndigheter globalt synes å være den opplevde mangelen på tilstrekkelig informasjon. Antall helsepersonell som sitter i karantene er godt over hundre bare i Norge, noe som kunne vært unngått med selv de enkleste forhåndsregler. Så langt har det vært mer fokus på økonomiske konsekvenser, og mindre informasjon om hvordan man som enkeltmenneske kan gjøre en viktig forskjell – det kommer først nå etter at mer enn 600 nordmenn er smittet, og samme dag som første norske dødsfall er registrert. 

Det er viktig å unngå hysteri i krisetider, men «keep calm and wash your hands» er en dårlig kommunikasjonsstrategi. «Keep us calm and communicate», sier jeg.