Vi har intervjuet 30 kommunikasjonsdirektører i sentrale norske virksomheter om deres erfaringer så langt med koronakrisen. Hva har vært det viktigste, det vanskeligste og det mest lærerike? Dette er hva de fortalte oss.

Koronakrisen førte til et enormt kommunikasjonsbehov for både offentlige og private norske virksomheter, ikke minst internt. De tradisjonelle kriseplanene strakk ofte ikke til. Nå var det tilbake til tegnebrettet, og det raskt. Man måtte improvisere, lære fortløpende og ta viktige beslutninger uten store utredninger.

Fra rapporten vi legger frem denne uken, mener vi særlig fire aspekter er viktig.

1. Betydningen og kommunikasjonskondisen har økt
Svært mange sier at kommunikasjonsfunksjonen og kommunikasjonsarbeidet er vesentlig styrket internt i sin virksomhet. De som jobber med kommunikasjon har fått en høyere status, arbeidet verdsettes i enda større grad og ledere på alle nivåer har fått økt forståelse for at kommunikasjon er noe de må trene på, og få hjelp til.

De som jobber dedikert med internkommunikasjon og myndighetskontakt har ofte en lavere intern profil enn de som jobber med den eksterne kommunikasjonen. Nå har disse også stått tydeligere frem med sin forretningskritiske kompetanse.

Samtidig har denne krisen vært intens og vart lenge, i et veldig uforutsigbart landskap. Det har krevd en stamina ut over det som trengs når man håndterer mer akutte kriser.

2. Det meste har handlet om internkommunikasjon
Denne krisen rammet alle. Den eksterne kommunikasjonen ble for mange derfor ikke veldig vanskelig. Den dreide seg i stor grad om å tilpasse seg myndighetenes anbefalinger og gjøre de åpenbare og forventede tiltakene.

Fokuset var internt, og det mest krevende var å finne riktig balanse i budskapene. Bidra til å holde motivasjonen oppe, samtidig som man var ærlig på alvoret i situasjonen. Det var på dette området omdømme først og fremst kunne svekkes. Hvordan si nok, men ikke for mye eller noe man ikke hadde dekning for. Hvordan heie på de ansatte når de står på ekstra, samtidig som man sender ut permitteringsvarsel, kutter kostnader og markedsutsiktene er mørke?

Topplederens rolle er alltid viktig i kriser, og de fleste av de vi intervjuet sier at topplederen var mer synlig internt enn noen gang. Kommunikasjonen var visuell og hyppig, og bidro til å skape nødvendig trygghet og tillit.

3. Lederne har vist flere private sider og ser at alt ikke må være perfekt
Teknologien har vært der en stund. Plutselig tok alle den i bruk. For noen skapte det avstand, mens andre opplevde det som en ny nærhet. Toppsjefen, lederen og kollegaene kom tett på, ansiktet fylte kanskje hele skjermen, folk satt i T-skjorte, du kunne se i bokhyllen i bakgrunn at det ikke bare var høykulturell litteratur sjefen leste, slik hun hadde sagt i siste portrettintervju. Det ble med ett mer privat. Det var ikke planlagt, men det ble sånn. Det fungerte, og det var ikke farlig.

I en periode hvor kommunikasjonen måtte være umiddelbar og hyppig, ble innholdet det absolutt viktigste. Et eksempel er at de litt polerte videoproduksjonene man har til vanlig ble erstattet av filmsnutter spilt inn på egen mobiltelefon.

En toppleder i et av konsernene vi intervjuet spilte inn en video av seg selv hjemme i kjelleren. Der har han sitt eget lille musikkstudio og han fremførte en sang som ble spredd til ansatte over hele verden. For et halvt år siden ville det vært helt utenkelig å vise en så privat side av seg selv. Nå følte han det var riktig, og medarbeiderne satte stor pris på det.

Erfaringene både med å være litt privat og å gjøre internkommunikasjonen enklere, men hyppigere, er gode. Mange kommunikasjonsdirektører mener de i noen grad kommer til å videreføre denne formen for kommunikasjon også etter krisen.

4. Alle har opplevd hvor viktig det er med gode kanaler for internkommunikasjon
De fleste store virksomheter har en rekke ulike kanaler og møteplasser for internkommunikasjon. Det er e-poster, møter, Workplace, Teams, Yammer, Intranett, SMS, brev og uformell dialog ved kaffemaskinen. For å nevne noe.

Det er mange kanaler, men ofte litt tilfeldig hvem som kommunisere hva og i hvilken kanal. I en plutselig situasjon med alle eller de fleste på hjemmekontor og et enormt kommunikasjonsbehov økte bevisstheten rundt hvilke kanaler man har og hvordan de brukes. Noen utviklet nye kanaler på rekordtid for å kunne nå alle ansatte på samme tid og med nøyaktig det samme budskapet.

Alle er enige om at koronakrisen har gjort oss langt mer digitale, og det på rekordtid. Men denne krisen har også gitt virksomhetens kommunikasjonsansvarlige og ledere andre erfaringer som vil påvirke kommunikasjonsfaget fremover. Vårt tips er i hvert fall at ledere og kanskje særlig toppledere fremover vil se økt nytte i og bruke mer tid på å kommunisere direkte med alle ansatte i utviklingen av virksomhetenes forretningsdrift og kultur.