I en ny stor undersøkelse blant medlemmene i Kommunikasjonsforeningen kommer det frem at kommunikasjonslederne i landets bedrifter og i offentlig organer sitter tett på toppledelsen i selskapene de jobber. Hele to av tre kommunikasjonssjefer sitter også i selskapets ledelse, kommer det frem i den nye rapporten som legges frem på årets «Kommunikasjonsdagen».

Det er Høyskolen Kristiania og høyskolelektor Ketil Raknes og førsteamanuensis Audun Beyer som har gjennomført undersøkelsen.

- En av de tingene vi har sett på er hvordan folk i kommunikasjonsbransjen tenker rundt hva de gjør hvilken gjennomslagskraft de har på virksomheten de jobber i, sier Beyer til Kampanje.

Totalt har rundt 700 svart på undersøkelsen og respondentene kommer fra både det private næringslivet og offentlig sektor.

- Det er mange ledere som har svart på undersøkelsen. En av tre som svarte er øverste leder i kommunikasjonsavdelingen, men det er stor spredning i størrelse på de ulike avdelingene, sier Beyer.

 - To av tre kommunikasjonssjefer sier de også sitter i ledelsen, er det en stor andel?

- Det er for så vidt en stor andel og nesten alle de som sitter i ledergruppene sier de deltar i sentrale beslutningsprosesser. Jeg sier nesten alle for det er godt over 90 prosent, sier Beyer.

På dagens digitale Kommunikasjonsdagen presenterte Audun Soberg en helt ny undersøkelse om jobbhverdagen til norske kommunikasjonsfolk. Her sammen med daglgi leder av Kommunikasjonsforeningen, Therese Manus

- Fornøyde med egen rolle
Undersøkelsen bygger på en tidligere undersøkelse fra 2013 som Kommunikasjonsforeningen gjennomførte sammen med ISF, Institutt for samfunnsforskning, og andre tilsvarende pan-europeiske undersøkelser.

- Vi har akkurat fått inn svarene og fremover skal vi forsøke å sammenstille funnene fra årets undersøkelse med andre tilsvarende undersøkelser, sier han.

Et tredje funn i årets undersøkelse er at 60 prosent sier kommunikasjonsavdelingen blir involvert tidlig eller i starten av en prosess.

- Det er et tegn på at kommunikasjonsenhetene er veldig integrert i virksomhetene. Det blir veldig spennende å se på om dette tallet har endret seg med årene og se om enhetene er mer eller mindre integrert enn før, sier han.

- Hva med kommunikasjonssjefene som også sitter i toppledelsen, tror du det har endret seg?

- Det blir også spennende å se, men vi har ingen sterke føringer på om det har endret seg.

- Hva kan true kommunikasjonssjefens rolle og posisjon i selskapene?

- Det er vanskelig å si, men ut ifra undersøkelsen sier kommunikasjonsfolkene at de selv oppfatter at de har en viktig plass og de virker veldig fornøyde med sin rolle. Det virker som dette er en gjeng som er ganske fornøyd med måten de blir hørt på i organisasjonen og fornøyd med hvordan kompetansen blir brukt.

- Så den store trusselen er kanskje at kommunikasjonssjefene kan bli litt for selvgode?

- Det er vel neppe noen stor trussel at de er fornøyde, men vi skal sammenligne tallene knyttet til kommunikatørenes selvbilder med hvordan andre i samfunnet oppfatter dem, sier Beyer.

- Gledelige resutater
I Kommunikasjonsforeningen sier daglig leder Therese Manus at hun er fornøyd med posisjonen til kommunikasjonslederne i norske virksomheter.

- Det er gledelige resultater og bekrefter det inntrykket vi har hatt. Kommunikasjonsfaget har befestet sin posisjon som strategisk viktig for virksomhetene, sier Manus til Kampanje.

Hun sier hun gleder seg til å få vite mer om hvordan toppledelsen «oppfatter kommunikasjonsfunksjonen».

- Kommunikasjonslederne sier de er fornøyde med sin egen rolle og mener de har en viktig plass, hva kan true dette glansbildet?

- I et samfunn i kontinuerlig endring er det viktig å fortsette å vise kommunikasjonsfagets strategiske verdi og bli enda bedre på å vise effekten av kommunikasjonsarbeidet, sier Therese Manus.  

Hovedfunn:  

  • To av tre kommunikasjonsledere sitter også i selskapets ledelse
  • «Nesten alle» er med i sentrale beslutningsprosesser i virksomhetene.
  • 60 prosent sier at kommunikasjonsavdelingen blir involvert i beslutningsprosesser enten tidlig eller i starten av prosessen.