Jeg har kunder, kolleger, venner og familie, som synes jeg er surmaga hver gang jeg påpeker dette, og jeg er den første til å innrømme det, bruk det med omhu i sosiale sammenhenger, det faller ikke alltid i god jord, kanskje verken blant akademikere eller næringslivsfolk, men jeg skriver det nå likevel: Våg og skrive og snakke enkelt, da treffer du flere.

Før sommeren vedtok Stortinget ny språklov. Paragraf ni i Språkloven presiserer at «offentlige organer skal kommunisere på et klart og korrekt språk, som er tilpasset målgruppen.»

Men det som i Språkloven heter Klarspråk har foreløpig ikke så stor tilhengerskare utenfor offentlig forvaltning. Det bør imidlertid bli en endring på. Akkurat nå er status litt sånn her: Klarspråk er akkurat ankommet festen på kontoret. De som allerede er der, snur seg så vidt, hever øyebrynene og sier: «Hva sa du at du het, sa du? Klarspråk? Du, vi har allerede Godt Språk her. Jeg tviler på at vi trenger enda et nytt uttrykk for det samme». Og Klarspråk står litt sånn halvveis inne i rommet, fremdeles med et bein i heisen, liksom, og lurer på om hun egentlig bare skal rygge og ta heisen ned i første igjen. Dét, bør du sørge for at hun ikke gjør. Bli venn med henne med asap, for dersom du prioriterer å hilse ordentlig på med én gang, så vil Klarspråk komme deg til unnsetning resten av ditt profesjonelle (og personlige) liv.

I jobben min samarbeider jeg med mange flinke folk. De jobber i frivillig sektor, privat næringsliv og offentlig forvaltning. Sammen forsøker vi å forstå og løse morsomme, tidvis viktige og komplekse problemstillinger. Disse kundenes arbeidsoppgaver og samfunnsoppdrag varierer veldig. De henvender seg naturligvis til svært ulike målgrupper, publikum og kunder.

Men på ett område er disse kundene ganske like: De synes å tro at jo mer avansert de snakker, jo mer presise er de.

Å kommunisere godt om kompliserte tema handler om flere ting. Det handler, dessverre kan du kanskje si, om å kunne faget du skal kommunisere godt. Dernest handler det om å vite hva det er du prøver å si, og svært ofte handler det om å tørre å legge stammespråket i en skuff, før du trykker på Send. For veldig ofte er det sånn at stammespråket ditt stenger andre ute. Og det å stenge andre ute har aldri vært en god strategi for å nå fram.

Vellykket kommunikasjon handler om å tørre å bruke det gode, klare språket. Så sier du kanskje: «Men i noen tekster må vi jo bruke fagterminologi som ikke alle kjenner, det er nettopp dét som er å bruke språket klart og presist». Da sier jeg: presise, ja, absolutt, men dersom du gjennom å bruke avansert fagterminologi risikerer å tilsløre det du egentlig skal si, fordi folk faller av. Da er du like langt.

Juridiske tekster er et godt eksempel. Se for deg at du får brev fra Altinn: Brevet er vanskelig, ukjent, leit å forstå. Du spør deg: Betyr dette at jeg har rett på fødselspermisjon eller ei, betyr dette at jeg kan søke om å utsette skatten min eller ikke? De færreste av oss har anledning til å «gå i dialog med skatteetaten», som vi sier i september 2021, vi må forholde oss til den beskjeden vi får.

Klarspråk handler om økonomisk bruk av tid og om å unngå misforståelser som roter budskapet til.

Den nye klarspråkparagrafen i Språkloven setter ord på klarspråkets muligheter til å styrke demokratiet og fremme rettsstaten. Om du er skoleelev, taleskriver, student, kreatør, FAU-representant, tillitsvalgt, konserndirektør, kjøpmann, statsforvalter, sosionom eller pedagog: klart språk er noe alle bør strekke seg etter.

Bruker du et språk med fremmed fagterminologi, stammespråk og dunkle avsendere, ender du med å dessverre med å tilsløre budskapet, når det du egentlig skulle var å oppklare og informere. Klart språk og universell utforming handler om å åpne fellesskapet opp slik at flere kan delta.

I en tid der alle bruker digitaliseringen for å inkludere så mange som mulig inn i ulike felleskap er rådet dette. Skriv klart, skriv enkelt, og nå flest mulig av de du skal nå.