Kravene til bærekraft blir stadig strengere. Men hva betyr egentlig det for norsk næringsliv i 2023 og de neste årene?

1. Tiden for luftige løfter er over

Både norsk og internasjonalt næringsliv har lenge kunnet slippe unna med løfter om hvor de skal være i 2030 og 2050. Nå er det på tide å sette konkrete mål også for 2023, 2024 og 2025. FNs generalsekretær António Guterres er en av verdens mest markante kritikere av luftige løfter om netto null-mål. Han er krystallklar: Det er ikke tid til grønnvasking og luftige løfter uten handling.

2. Resultatene teller

Bærekraftsrapportering og bærekraftskommunikasjon har i flere år vært egne disipliner, som i en rekke topp-lister og rangeringer har vært nærmest frikoblet fra selskapenes faktiske resultater på bærekraft. Fremover blir det langt mer krevende å slippe unna med å bare være god på å sette mål, rapportering og kommunikasjon. Selskaper må kunne vise til reelle resultater.

3. …og resultatene ettergås

Banker, finansinstitusjoner og konsulentselskaper jobber nå systematisk med å ettergå selskapenes faktisk resultater - ikke bare hvor gode selskaper er til å rapportere på hva de gjør og hvor godt omdømme de har.

Standarden på bærekraftsrapporteringen øker. Stadig flere reviderer også den ikke-finansielle rapporteringen i årsrapporten.

Kravene til bærekraftskommunikasjon øker også. Forbrukertilsynet både i Norge og i andre europeiske land ettergår bruk av bærekraftspåstander i markedsføring. Og der Forbrukertilsynet ikke har ressurser, kan du være sikker på at norske, europeiske eller internasjonale medier er på plass. Å bli hengt ut for grønnvasking i Financial Times kan være vel så ille eller skadelig som at forbrukermyndighetene tar affære.

4. Kravene til bredde og helhet øker

Bærekraftsfeltet har lenge vært dominert av klima og økonomisk bærekraft. En god klimastrategi som sikrer fortsatt økonomisk lønnsomhet, har vært nok. Nå er natur, sirkulær økonomi og ikke minst sosial bærekraft veletablerte som viktige bærekraftstemaer. Og vi vil se de samme trendene her. Luftige løfter er ut. Resultatene

teller, og disse blir faktisk ettergått. Og det må altså henge sammen. Klimamål og naturmål vil bli vurdert sammen – ikke hver for seg.

5. Næringslivet må ta naturkrisen på alvor

Paris-avtalen i 2015 ble startsignalet som fikk næringslivet til å ta klima på alvor. I desember 2022 møttes alle landene som har undertegnet FNs konvensjon om biologisk mangfold, til naturtoppmøte i Montreal. Nå har verden fått en ny tiårig internasjonal avtale om natur, populært kalt Paris-avtalen for naturen. Målet er at minst 30 prosent av land og hav på jorden skal bevares innen 2030 og at all natur skal forvaltes bærekraftig. 30 prosent av naturen som i dag er ødelagt, skal restaureres innen 2030.

Næringslivet har etter hvert blitt gode til å utarbeide klimamål og -planer. Nå står altså nye mål om bevaring og restaurering av natur for tur. Samtidig jobbes det med et rammeverk for vurdering av naturrisiko - i tråd med rammeverket for klimarisiko (TCFD). For de som ennå ikke er i gang med arbeidet med klimarisiko, er det på høy tid.

6. Sosial bærekraft i hele leverandørkjeden

Koronakrisen og krigen i Ukraina har fått oss til å stille spørsmålstegn ved både hvor robuste og bærekraftige de globaliserte verdikjedene egentlig er. Forsyningssikkerhet, miljømessig og sosial bærekraft trekker alle i samme retning.

30. juni 2023 skal 8.000 norske selskaper rapportere i henhold til åpenhetsloven, som skal sikre menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i hele leverandørkjeden. Det taler for at trenden med økt fokus på både verdikjeder og på sosial bærekraft fortsetter.

7. Sirkulær økonomi skal sikre knappe råvarer og ressurser

Svaret på både klima- og naturkrisen er sirkulær økonomi. Men det er langt igjen før Norge blir en sirkulær økonomi. Sirkulær økonomi kommer nok enn så lenge til å være et ord som få her hjemme kan gi konkret innhold til. Med kravene over i bakhodet, kan det være greit å styre unna luftige løfter uten konkret innhold. I Brussel jobbes det imidlertid både med å sikre Europa knappe råvarer og ressurser og med en ny økodesignforordning, som kanskje kan bli starten på en faktisk omstilling til en sirkulær økonomi.