Beinhard kamp om digitale designere gir lønnspress

- Jeg skal være ærlig og si at man blir påvirket at man er ettertraktet. Det dukker jo opp en del tilbud i mailboksen fra både store og mindre arbeidsgivere, alt fra byråer til private selskaper, forteller senior UI/UX- designer Thuy Gia Nguyen (32) til Kampanje.

Etterspørselen etter spesialister på brukerorientert teknologi og design har vokst kraftig i medie- og kommunikasjonsbransjen og næringslivet de siste årene. Behovet er langt større enn antallet interaksjonsdesignere, utviklere og rådgivere som utdannes i Norge. Dermed øker lønnspresset, viser tall fra Mediebemannings Bransjerapport. Veksten for denne typen fagfolk var på 7,5 prosent i fjor. Det tar ikke lang tid før nyutdannede har lønninger på rundt 700.000 kroner, ifølge rapporten. At 72 prosent svarer at det er lite sannsynlig at de vil bytte jobb i løpet av 2018, gjør det ikke mindre vanskelig for næringslivet å finne slike designere.

Det vet Thuy Gia Nguyen fra Bergen alt om. Han begynte nylig i ny jobb som interaksjonsdesigner i Schibsted-eide Finn. Vennskap førte ham inn i Schibsted-sfæren etter noen år i fullservicebyrået Hyper.

- En tidligere kollega av meg begynte her i fjor. En jeg alltid har hatt sideprosjekter med. Han snakket varmt om miljøet og hvordan det var å jobbe med apputvikling på noe som faktisk kunne ha stor betydning for folk. Så ble det til at jeg fikk jobb her da.

- Hvor mye betyr arbeidsmiljø og kolleger?

- Det betyr veldig mye. Man skal tross alt tilbringe mesteparten av dagen her, så da må man kunne ha det hyggelig og trygt med dem man har rundt seg. Som teamleder i Hyper brukte jeg mye av tiden på å skape en god internkultur, forteller Thuy.

Han gikk ikke rett fra skolebenken til designyrket.

- Jeg har nok en utradisjonell bakgrunn, for jeg er ikke utdannet, jeg er selvlært designer. Jeg kommer fra en kreativ familie der alle hjemme i Bergen har drevet med musikk og tegning. Jeg er vel en av «kidsa» som aldri har sluttet å tegne. Det ledet igjen til tegning, form og farge på videregående skole, og så fulgte jeg opp med ett år på kunstskole i Oslo. Det ble et viktig år for meg, fordi jeg lærte å tenke fritt, ha tro på mine ideer og visualisere løse konsepter jeg hadde i tankene, forteller Thuy.

På veien videre droppet han planene om å bli heltidskunster.

- Jeg prøvde å komme inn på Kunstakademiet, men skjønte fort at kunst er vanskelig å leve av. Ettersom jeg har tegnet siden jeg var liten, ble grafisk design det naturlige steget for meg. Det ble noe jeg holdt på med siden av jobben i ungdomsseksjonen i bydel Frogner i Oslo kommune. Der jobbet jeg på en ungdomsklubb og lærte mye om mennesker og adferd, noe jeg har fått veldig god bruk for senere i livet, forteller han til Kampanje.

- Uhyre viktig at studenter i dag også jobber med design ved siden av studiene

Thuy bestemte seg for å satse på grafisk design.

– Jeg startet et enkeltmannsforetak som grafisk designer, laget plakater for ungdomsklubben og tjente noen småpenger. Så ballet det på seg med oppdrag her og der. I 2009 kom jeg opp med min første app-idé, jeg er stolt over å ha vært i app-gamet så lenge, dette var jo bare to år etter lanseringen av iPhone. Min første app var «Løkka i lomma». Den ultimate guiden til bydelen Grünerløkka.

Deretter ble det studier i Oslo. Det ble en vekker for Thuy.

- I 2010 startet jeg på Informatikk: Design, bruk og interaksjon på Universitetet i Oslo. Det holdt jeg på med i ett halvt år. Jeg tenkte at hvis jeg klarte å designe egne apper, så kunne jeg ta over hele verden om jeg nå også lærte å utvikle dem. På den tiden kom det en del unge apputviklere som gjorde stor suksess, som han som lagde lommelyktappen. De inspirerte meg veldig. På universitet skjønte jeg fort at det vi holdt på med der var så langt unna det å lage en app som det gikk an å komme. Hvis jeg fortsatte utdannelsen der, så ville jeg kanskje kunne lage en app om åtte til ti år, sikkert mer og. Fra mitt perspektiv, som allerede hadde lagd min første app, så var ikke det noe jeg kunne vente på. Det ble mitt kall til å satse 100 prosent på design.

I 2012 fikk han jobb i Hyper.

- De la merke til min portfolio med egne arbeider som jeg delte på Dribbble, som er et slags sosialt nettverk for designere. Der ble jeg UI-designer i et team på fire personer. Der fikk jeg jobbe med å lage apper for store og små kunder, som for eksempel Rema 1000, Tine, Statnett og Cubus. Det var fantastisk å lage noe som nådde ut til så mange mennesker. To år senere fikk jeg rollen som teamleder for designgjengen og fikk lov til å drive frem et engasjert og dyktig fagteam i en stadig voksende bedrift. Etterhvert som selskapet skjønte at UX og servicedesign var noe vi måtte tilby for å kunne drive mer prosessdrevet design, ble det også økende vanskelig å få tak i gode og riktige UX-designere.

Schibsted og Finn ble så neste steg.

- Jeg startet i FINN.no i januar, noe som var et naturlig steg videre. Å jobbe med en tjeneste som i fjor hadde en milliard besøk og hvor brukere i gjennomsnittlig bruker 30 timer i året på er utrolig spennende. Flere viktige livsvalg skjer via FINN.no, som for eksempel kjøp av bolig og jobbsøking. Å få muligheten til å skape en bedre brukeropplevelse for en app som berører så mange nordmenn er utrolig spennede og utfordrende. I FINN.no drar jeg nytte av å ha åtte-ni års erfaring med apper til å gjøre noe som er betyr noe for veldig mange folk. Dét engasjerer meg!

- Har du noen gode råd til de som vil satse på en karriere som designer?

- Siden jeg tidligere også har vært ansvarlig for å ansette designere, så mener jeg at det er uhyre viktig at studenter i dag også jobber med design ved siden av studiene. Det at mange studenter kun har en portefolie bestående av identiske caser er problematisk. Teknologien og designfaget utvikler seg raskt, er du for lenge borte, så blir du fort utdatert og urelevant for de som leter. Det er ikke utdanning som har ledet meg til Finn.no, det er interesse, pågangsmot og nysgjerrighet. Jeg kan derfor ikke argumentere for at kun utdannelse holder, man må kunne vise at man faktisk kan designe løsninger som kan gi gode brukeropplevelser.

Hodejeger: - Skal mye til for ikke å få en godt betalt jobb raskt

Ole Janzso er partner og rådgiver i Mediabemanning, og daglig leder i MB Flex. Han er på godt norsk hodejeger. Janzo bekrefter at digitale designere er attraktive i arbeidsmarkedet.

- Interaksjonsdesignere skiller seg ut på flere måter. Ofte er de ansatt som ingeniører, og ofte har de en tyngre og mer spesifikke utdannelser enn hva vi er vant med. Dette er definitivt spesialister. Begrensningene fram til nå har vært at studieplassene har vært for få. Jeg tror også at denne type stilling fortsatt er ganske ukjent. Kanskje skyldes dette at den befinner seg i skjæringspunktet mellom IKT, sosiologi og kreative studier. Den blir en slags hybrid.

- Er det disse som blir lønnsvinnerne i bransjen?

- Det er i hvert fall de som er sysselsetter-vinnerne. Hvis man utdanner seg innen dette fagfeltet, så skal det veldig mye til for at du ikke sitter med en godt betalt jobb ganske raskt – og da mener jeg sett i forhold til alder og erfaring.

- Hvem rekrutterer interaksjonsdesignere?

- Det er jo det som også er utfordringen her, at denne kompetansen trengs i hele næringslivet, og ikke minst også i det offentlige. De sitter i byråer, i bank, i reiselivet, og i det offentlige helse, utdanning og sosiale tjenester. De bygger struktur for aktører i hele samfunnet, uansett hvor de er – og da kan man jo bare forestille seg hvilket stort behov det er, sier Janzo.

Han forteller at det er den siste tiden etterspørselen etter interaksjonsdesignere har tatt av.

- Dette er ikke et helt nytt fagfelt som sådan, men det er først nå behovet virkelig har blitt stort. Selskaper har nå anledning til å utvikle unikt brukerorientert teknologi – du trenger ikke være Tesla eller Google for det lenger.

- Hva tenker du om utviklingen videre? Vil behovet fortsette å være like stort?

- Ja, det tror jeg helt sikkert. Også tror jeg samtidig at man vil se at det vil komme byråer som bruker teknologi som løser disse problemene for oss. Det fins mye grunnleggende teknologi som med bare små endringer kan tilfredsstille ulike behov. Kjennskapen om slik teknologi er generelt lav, men jeg tror vi kan forvente at fler blir kjent med dette, og da vil behovet for skreddersømming også gå ned. Media og kommunikasjonsbransjen har gode forutsetninger for nettopp dette, fordi de er flinke til å se behovet for å håndtere kunder og prosesser likt, og de er velvillige til å byttelåne kompetanse og teknologi med hverandre. Bookingsystemet til Norwegian trenger jo ikke se så annerledes ut enn bookingsystemet til en høyskole, for eksempel.

- Hvor vanskelig har det vært å få tak i slike designere?

- Det vi opplever, er at det nær sagt ikke er søkere til slike stillinger. Når kjente fagmiljøer utlyser interaksjonsdesignere, så forventer vi alltid svært få søkere. Denne type rekruttering skjer via personlige nettverk. Det er mange som fagfolk som jobber med dette, spesielt i Oslo, men det er få som er interessert i å bytte jobb.

- Hvordan går dere fram når dere skal finne designerne?

- Markedsføring gjør lite for oss når vi jobber med disse type stillinger. Det er også fordi denne type kandidater ikke følger tradisjonelle rekrutteringsmønstre, og for mange selskaper er dette nytt. Disse er akademikere og ingeniører, og derfor blir det en krevende øvelse å flytte på dem. De flytter ikke like lett på seg som det folk gjør i mediebransjen.

- Så hvor skal man starte?

- Vi er jo litt på vei allerede og vi får flere interaksjonsdesignere, men jeg tror at de som er på vei inn i en lengre utdannelse ikke helt skjønner hva dette fagfeltet er. Det er lett å misforstå med IT eller kreative studier. Men interaksjonsdesign er på en måte verken eller. Det er nok vanskelig å forklare til en 19-åring hvorfor dette faget er viktig for å bygge samfunnet vårt.

DNB kjemper med gigantene

DNB er blant de store, tunge aktørene i næringslivet som driver med rykende teknologisk utvikling. Designere er blitt noen av storbankens viktigste ansatte.

- Jeg kan bekrefte at det generelt er stor etterspørsel i markedet etter dette fagområdet, både UX- og tjenestedesignere. Det finnes mange gode designere, men skal du ha digitalt tyngdepunkt, er kampen større, sier sier Aina Lemoen Lunde, markedsdirektør i DNB, til Kampanje.

- Imidlertid er DNB ansett som en attraktiv arbeidsplass for disse og vi får en god del søkere. Dette påvirkes nok av at vi skårer godt på rangeringer som en attraktiv aktør, både blant IT-studenter og markedsførere, at DNB er et kjent merkenavn og at man får mulighet til å jobbe med produkter og løsninger som mange bruker, sier Lemoen Lunde.

- Konkurrerer dere mot andre store aktører som Google, Facebook og andre større mediehus om designere med slik type kompetanse?

- Det er klart at det ligger mange spennende muligheter i å jobbe for de internasjonale gigantene. Men ønsker du å jobbe fra Norge, er det ikke nødvendigvis en ulempe å ha norsk hovedkontor. Det gjør at hver enkelt designer har mulighet til å påvirke og bidra i stor grad, kontra i internasjonale virksomheter der mye gjerne sentralstyres fra andre markeder, sier Lemoen Lunde.

- Det ligger stor motivasjon i å kunne utvikle gode løsninger, uten mye byråkrati og internasjonale føringer, som du raskt kan se resultater av og oppleve at hele Norge tar i bruk, legger hun til.

- Mer enn lønn som betyr noe

De siste månedene har TV 2 hentet inn en rekke ansatte til satsingen på strømmetjenesten TV 2 Sumo. Opp mot 30 nye personer er på vei inn, deriblant designere.

- De har den lønna som markedet krever at de skal ha, sier TV 2-sjef Olav T. Sandnes.

- Overrasket over hvor høyt markedsprisen ligger på denne type kompetanse?

- Vi ser at det er mer enn bare lønn som betyr noe for denne typen millennialssom de kalles og jeg tror mange synes det er spennende å jobbe for en stor medieaktør og til syvende og sist for en virksomhet som har en stiftelse i ryggen der overskuddet vårt deles ut til reinvesteringer i mer medier eller til veldedige forhold. Jeg tror folk synes det er litt kult at ikke pengene går til en fisker på Møre eller en reder på Kypros.