Einar Hålien kaller det «en perfekt storm» der konkurransen fra Google og Facebook rammer Schibsted-mediene på annonsemarkedet samtidig som «et stadig sterkere NRK også bidrar» til utfordringene Schibsted-avisene nå møter i markedet for digitalt abonnementssalg.  

- I denne skvisen må vi stadig redusere den journalistiske kapasiteten og kjempe for livet. Det trenger vi en erkjennelse av, sier Hålien. 

Dermed gikk dagen fra vondt til verre for Schibsted-toppen som tidligere på dagen hadde gjestet Civitas frokostmøte sammen med lederen av Tinius-stiftelsen og Schibsteds største eier, Kjersti Løken Stavrum.

- Også der synes veien lang for likere konkurransevilkår. Har det vært en tøff dag for Schibsted?

- Det har ikke vært noen opptur så langt. Det må skje mye resten av dagen dersom dette skal bli en god dag, sier Hålien.

For mens Schibsted bidro med 700 millioner kroner i skatt i 2016, slapp Google og Facebook unna med rundt tre millioner kroner samme år. Det til tross for at de to internasjonale selskapene anslås å stikke av med over seks milliarder kroner i annonseinntekter eller over nesten 75 prosent av den digitale annonsekaken.

Det var litt av bakteppet da Schibsted-toppene ankom frokostseminaret til Civita tirsdag morgen der blant andre finansminister Siv Jensen redegjorde for veien frem til mer rettferdige skatteordninger og beskatning av internasjonale selskaper. Den veien synes lengre enn lang.

- Noen av verdens største selskaper, er også blant dem som betaler minst andel i skatt, sier finansminister Siv Jensen.  

Men også på nasjonalt nivå i Norge er det lansert et midlertidig tiltak fra blant annet Miljøpartiet De Grønne (MDG) som foreslår å utrede en egen norsk skatt for selskaper som Facebook og Google. MDG mener regjeringen må utrede hvordan verdiskapingen fra multinasjonale selskaper med digital inntjeningsplattform mer treffsikkert kan skattlegges i Norge. Men også dette forslaget møter motstand fra Siv Jensen.

- Det må ikke være noen tvil om at regjeringen er opptatt av at verdier som skapes i Norge også skal skattlegges her og at vi har et regelverk som motvirker overskuddsflytting. Men Norges primære mål må være å bidra til omforente løsninger internasjonalt. Slik kan vi skattlegge internasjonale selskaper effektivt. Vi skal bidra aktivt i dette arbeidet og følger EUs arbeid nøye, sier Jensen.

Schibsted-toppene Kjersti Løken Stavrum og Einar Hålien utfordret finansministeren både på hvorfor en internasjonal løsning skulle føre frem nå all den tid OECD allerede har holdt på flere år og hvorfor det norske forslaget ikke ble fulgt opp bedre. 

- Ambisjonen til OECD var stor, men etter hvert som det gikk sin gang måtte man redusere ambisjonsnivået ganske mye og man er vel enige om at man i liten grad fanger opp heldigitale virksomheter som det her snakkes om. Det er grunnen til vår utålmodighet og at vi etterlyser nasjonale løsninger, sier Hålien.

Også Løken Stavrum er utålmodig med tanke på å få strammet inn skattereglene for de internasjonale gigantene og mener forslaget som ligger i Stortinget kunne vært fulgt opp bedre.

- Benchmarken her er ikke at OECD jobber fortere enn de egentlig pleier å gjøre, benchmarken er at fra måned til måned så ødelegges konkurranseforholdene mellom små bedrifter mot disse store gigantene, sier Løken Stavrum.

Finansministeren mener det er feil å si at regjeringen ikke ser på nasjonale muligheter.

- Det er ikke sånn at vi ikke ser på nasjonale løsninger. Men det er ikke veldig enkle svar på dette, hadde det vært det så hadde vi gjennomført det for lenge siden.

Hun sier hun har sympati med mediebransjen.  

- Jeg skjønner kanskje særlig mediebransjens utfordringer, men den er ikke alene. Det er flere næringer etter hvert som opplever dette.

Hos Kulturministeren var det kanskje noe å trøst å finne for de private mediehusene, da Kampanje snakket med statsråd Trine Skei Grande senere på dagen.

- Er Medietilsynets rapport et argument for ikke å øke mediestøtten til den private medieindustrien?

- Nei, det er det ikke. Denne rapporten sier ikke noe om det og det blir en annen skål. Vi skal legge til rette for at bredden er der og at de private mediehusene er der, sier Trine Skei Grande.

Men selv om de økonomiske utfordringene til de private mediehusene ikke kan lastes NRK, ifølge Medietilsynets rapport, slås det fast at «de kommersielle medieaktørene fortsatt er i en krevende transformasjonsfase» og at «lokale og regionale medier er særlig utsatt»

I rapporten heter det at de kommersielle mediehusene forventes å miste 1,6 milliarder kroner i inntekter fra 2016 til 2022, i hovedsak på grunn av fallende annonseinntekter og at dersom kostnadsbildet forblir uendret vil avisene med en slik inntektsprognose svekke resultatene med rundt to milliarder kroner fra 2017 til 2022.

Medietilsynet anbefaler derfor at «det bør settes inn tiltak rettet inn mot de kommersielle medieaktørene, og da særlig lokale og regionale medier».