Dagbladet Pluss går kraftig i minus - må punge ut for trafikken fra Dagbladet

Dagbladet Pluss hadde et underskudd på 18,5 millioner kroner i fjor. Det viser Dagbladets søknad om produksjonstilskudd til sitt datterselskap, Dagbladet Pluss, som Kampanje har fått innsyn i. Det står i sterk kontrast til morselskapet Dagbladet, som i 2018 hadde et overskudd på nesten 60 millioner kroner.

Satsingen på Dagbladet Pluss ble startet for over fem år siden. For snart to år siden ble satsingen skilt ut i en egen avdeling, og deretter i et eget selskap. Nå viser de så langt konfidensielle tallene at Dagbladet Pluss hadde en omsetning på 45 millioner kroner og driftskostnader på hele 63,5 millioner kroner i 2018.

Hva driftskostnadene består av, er ikke spesifisert i Dagbladets søknad om produksjonsstøtte. Det som derimot kommer frem, er at Dagbladet Pluss har flere samarbeidsavtaler om tjenestekjøp med morsselskapet Dagbladet og konsernet Aller Media.

Den mest omfattende enkeltavtalen skal gjelde kjøp av distribusjon. Av søknaden fremgår det at Dagbladet Pluss må betale morselskapet Dagbladet for plass på fronten av nettavisen for å sikre seg nok trafikk og lesere, ettersom Dagbladet Pluss ikke har egen trafikk. Etter det Kampanje kjenner til, utgjør dette en betydelig del av kostnadsbildet til Dagbladet Pluss, og etter det Kampanje regner seg frem til, må det være snakk om titalls millioner kroner.

«Dagbladet Pluss er helt avhengig av å kunne kjøpe distribusjonskraft fra Dagbladet.no for å sikre seg nok trafikk og dermed lesere som vil tegne abonnement», heter det i søknaden.

I tillegg kommer kostnader knyttet til ansatte og stoffinnkjøp. I søknaden heter det at redaksjonen består av ti ansatte og at selskapet kjøper innhold fra frilansere og andre samarbeidspartnere - både nasjonalt og internasjonalt. Øvrige kostnadsposter som eventuelt husleie, teknologi og digital infrastruktur listes ikke opp.

Dette må Dagbladet gjøre rede for, sier Medietilsynet-direktør Mari Velsand til Kampanje.

- Dagbladet må levere en redegjørelse over alle konserninterne transaksjoner mellom Dagbladet Pluss og de øvrige selskapene i konsernet. Disse transaksjonene skal etter forskriften skje på markedsvilkår, og revisor skal attestere for at markedsvilkårene er fulgt, skriver hun i en e-post til Kampanje.

- Medietilsynet kommer til å behandle søknaden fra Dagbladet pluss på samme måte som andre nye aviser som søker produksjonstilskudd. Det betyr at vi må vurdere om publikasjonen fyller vilkårene som er satt i forskrift om produksjonstilskudd, skriver hun.

Snittpris på 756 kroner

I søknaden legger Dagbladet vekt på at innholdet som produseres og publiseres i Dagbladet Pluss er unikt for nettstedet, og at Dagbladet Pluss utgir et helt annet produkt enn det Dagbladet gjør, selv om de riktignok har samme sjefredaktør.

«Dagbladet Pluss har en egen redaksjon som består av 10 ansatte. Redaksjonen i Pluss lager redaksjonelt innhold, som også kan bli gjenbrukt i Dagbladets papirutgave. Dagbladet Pluss publiserer ikke innhold som først er publisert på gratisnettstedet dagbladet.no. I tillegg til egen stoffproduksjon kjøper Dagbladet Pluss innhold fra frilansere eller andre samarbeidspartnere, nasjonalt og internasjonalt», skriver Dagbladet.

Snittprisen på et abonnement er på 756 kroner for et helt år. Det utgjør 62 kroner i måneden. Dagbladet har ikke tidligere gått ut med et eksakt tall på dette.

Ifølge Dagens Næringsliv hadde Dagbladet Pluss over 76.000 betalende abonnenter ved utgangen av januar.

Aller-sjef: - Ingen kommentar

Dersom Dagbladet får tildelt støtte, betyr det at den gamle løssalgsavisa vil gjøre et kraftig innhogg i kaken som i 2019 er på 318 millioner kroner. Dagens Næringsliv har tidligere anslått at Dagbladet kan kvalifisere til så mye som 20 millioner kroner i støtte. Det vil i så fall dekke opp for Dagbladet Pluss sitt millionunderskudd.

Et av de viktigere kriteriene for pressestøtte slik de fremkommer i «Forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier», er at årsoverskuddet etter skatt ikke utgjør mer enn to millioner kroner.

Konsernsjef i Aller, Dag Sørsdahl, er ordknapp når Kampanje tar kontakt. Når han blir forelagt tallene fra søknaden, har han ingen ytterligere kommentar.

- Hva er grunnen til at en redaksjon på ti ansatte har over 60 millioner kroner i driftskostnader?

- Det har jeg ingen kommentar til. Jeg har ingenting mer å melde enn det jeg har sagt, og at vi avventer vurderingen fra tilsyn et, sier Sørsdahl til Kampanje.

Heller ikke tidligere sjefredaktør i Dagbladet, John Arne Markussen, ønsker å uttale seg i saken. Han står som avsender av søknaden, og jobber i dag i en rådgivende rolle for Aller-konsernet. Markussen understreker at han kun har bistått som saksbehandler, og ikke har noen offisiell rolle i søknaden ellers.

Det har foreløpig ikke lykkes Kampanje å få en kommentar fra sjefredaktør i Dagbladet og Dagbladet Pluss, Alexandra Beverfjord.

Da nyheten om at Dagbladet søker pressestøtte ble omtalt før påske, sa konsernsjef Sørsdahl følgende:

- Dagbladet Pluss er et digitalt abonnementsbasert innovasjonsprosjekt som innfrir i forhold til alle de vilkår som er stilt opp for å kunne søke og få produksjonsstøtte, sa Sørsdahl til Kampanje før påske.

Har vakt oppsikt i Presse-Norge

Dagbladets søknad har vakt oppsikt i Presse-Norge. Bergensavisen-redaktør Sigvald Sveinbjørnsson sa til Kampanje før påske at det høres «noe rart ut» dersom Dagbladet skulle bli innvilget produksjonsstøtte, men ønsker ikke å kommentere søknaden i detalj.

- Jeg registrerer at Dagbladet som helhet går bra uten støtte, men med alle mulige forbehold, sa Sveinbjørnsson, samtidig som han la vekt på at han ikke hadde lest søknaden og at det derfor er vanskelig å kommentere den.

Les mer: Avis-topper stiller seg undrende til Dagbladets jakt på pressestøtte

En som tidligere har vært kritisk til at Dagbladet skal få pressestøtte, er Schibsted, som gir ut avisa VG både på papir og digitalt, og som har kjempet med Dagbladet i avisstativene i en årrekke. I 2013 gikk daværende VG-sjef, Torry Pedersen, hardt ut mot en ordning som ville gi konkurrenten statlige penger. Pedersen mente rett og slett av det var dårlig mediepolitikk og konkurransevridende.
Les også: VG sabler ned Dagbladet-støtte