Velger og vraker i nye tv-ideer - bruker 350 millioner kroner i året

I disse dager sorterer NRKs programredaktører seg gjennom hundrevis av ideer til nye tv-programmer fra produsenter som håper at akkurat de sitter på neste «Heimebane» eller «Alle mot 1». Da fristen for å sende inn nye programideer til NRK gikk ut 1. april, hadde 120 produksjonsselskaper levert inn over 350 ideer.

Bare et fåtall av disse – mellom ti og tjue – går videre til utvikling, og kanskje ender bare halvparten av disse igjen opp på en skjerm til slutt.

- Det er et trangt og lite nåløye man skal gjennom, sier eksternsjef Petter Wallace i NRK til Kampanje.

Men selv om nåløyet er trangt, har det blitt vesentlig større i løpet av de siste årene. Da NRK opprettet sin eksternavdeling for ti år siden, la de 95 millioner kroner på eksterne produksjoner. Fem år senere hadde potten økt til 228 millioner kroner.

I 2018 la NRK i overkant av 350 millioner kroner hos eksterne produksjonsselskaper. Det utgjorde 39 prosent av det frie programbudsjettet for tv, ifølge Wallace. NRK er pålagt av Stortinget å legge ut minst 40 prosent i gjennomsnitt av det frie programbudsjettet - sport og nyheter holdt utenfor – i rullerende treårsperioder fra og med 2018.

- Vi er ikke i mål ennå, men vi ligger godt i rute for å klare dette når vi er ferdig med 2020, sier Wallace.

For å klare det, må NRK øke andelen ytterligere i 2019 og 2020, og det betyr at det er enda mer å hente hos NRK for de eksterne produksjonsselskapene i løpet av de neste årene.

- Vi snakker om en helt formidabel økning i løpet av de siste ti årene, men det viktigste for oss er å ha det beste innholdet, og det er ikke bare et munnhell. Vi må ha den beste ideen, uavhengig av hvem som leverer det. Jeg tror én av grunnene til at NRK er blant de mest vellykkede public services-stasjonene i Europa i stor grad skyldes det gode samspillet mellom eksterne og interne produksjoner, sier Wallace.

Leder av Virke Produsentforeningen, Åse Kringstad, sier veksten i bestillingen merkes godt i bransjen, både fra NRK og fra andre aktører.

- For produsentene er det kjempepositivt at det kommer flere på banen. Det er et gode og det skjerper konkurransen. Det stiller større krav til NRK og Netflix og andre som bestillere. Det er jo i NRKs egen interesse at de bruker mer av sine budsjetter på å skaffe seg det beste innholdet, sier hun til Kampanje.

- Merker at det er nye aktører på banen

Samtidig møter NRK stadig tøffere konkurranse om de beste ideene, og nå kommer også konkurransen fra amerikanske selskaper som Netflix. Bare siden november har Netflix offentliggjort tre norskspråklige dramasatsinger fra produsenter som Monster og The Oslo Company.

- Vi merker at det er nye aktører på banen, og vi har et schizofrent forhold til det. På den ene siden er det veldig positivt at det er flere kjøpere. Det betyr at bransjen blir sterkere, og jo sterkere bransje, jo bedre innhold. På den måten er vi glade for at produksjonsselskapene har flere kunder enn de hadde før, og gjerne veldig rike kunder, sier NRKs eksternsjef.

- Samtidig er det viktig at NRK forblir den mest attraktive samarbeidspartneren for produksjonsselskapene. Vi vil være den beste kunden på markedet og da må vi jobbe enda hardere.

- Tror du produksjonsbransjen kommer til NRK først, eller må dere plukke fra ideene som Netflix ikke vil ha?

- Jeg tror fremdeles vi er den første døren de banker på, men jeg snakker med kollegaer i BBC som ser med stor bekymring på at det har vært en stor endring hvor de ikke lenger er den første eller den andre døra, men den tredje og fjerde døra. Jeg er veldig opptatt av at NRK skal forbli attraktiv som kunde og fortsatt første stoppested.

Den prisbelønnede norske regissøren Per Olav Sørensen sa nylig i et intervju med Dagsavisen at fordelen med å lage tv for Netflix er at det er kort vei fra idé til gjennomføring. Han har blant annet laget «Nobel» for NRK, men de siste årene har han brukt på å regissere Netflix-serier som svenske «Quicksand» og norske «Hjem til jul». Sistnevnte skal NRK ha takket nei til.

- Er det noe vi som driver med film og tv-drama ikke liker, så er det å stå i kø. Lange prosesser er utmattende og det å knuge på manus i to år er såpass krevende at man nesten heller kan droppe det. Med Netflix og andre ser vi at det går kort tid mellom et prosjekt presenteres til avgjørelsen tas, eller man får en tydelig retning, sa han til Dagsavisen.

- Kan NRK bli for omstendelig?

- Det er klart at en aktør som kjøper alt fra et eksternt marked har mindre å koordinere enn en kjøper som oss, som har flere kilder. Men jeg synes vi har blitt mye flinkere til å jobbe systematisk og raskt med å få vurdert og satt i gang prosjekter, sier Wallace.

Han tror dessuten at det er en fordel at NRK bruker tid på prosjektene som pitsjes til dem.

- Jeg tror at mange produsenter tenker at drømmescenariet er å få være i fred og jobbe på egen hånd, men når vi bruker tid, så er det fordi vi skal odle frem innholdet i nært samarbeid med produsenten til å bli så bra som mulig. Selv om vi derfor i noen tilfeller bruker mer tid enn for eksempel Netflix, er det nødvendig for at innholdet skal bli så bra som mulig.

- Ser en mye større illojalitet hos publikum

Selv om NRK bruker mer penger eksternt, måtte Petter Wallace be om at bransjen sendte inn færre ideer da han hadde sitt årlige møte med produsentene. Det førte til en reduksjon på én åttendedel.

- Selv om mange av ideene er fullstendig produserbare, er det nok en god del som bommer på NRKs behov og som egentlig ikke svarer på det vi har bedt om. Dessverre er det nok ennå tilfeller hvor man tømmer skuffen for alle ideer og håper noe treffer, og de selskapene som er en del av en stor internasjonal prosjektgruppe har et stort press fra moderskipet om å «pushe» de mest attraktive internasjonale formatene. Det er veldig sjelden det gir resultater hos oss.

- Sier dere nei takk til alt av internasjonale formater?

- Nei, det gjør vi ikke, men det skal være spesielt gode grunner for å gå for et internasjonalt format. De kommer ofte med restriksjoner på rettigheter som vi er avhengig av ikke å ha. Men mange av våre mest populære programmer, som «Nytt på nytt» og «Mesternes mester» er nettopp internasjonale formater.

NRK går hvert år ut med behovsmeldinger til produksjonsbransjen, hvor de forteller hva slags innhold de ønsker seg. På årets bestillingsliste står underholdningsprogrammer som gjør NRK til førstevalget i helgene, dramaserier som folk snakker om, såkalte «true life»-serier fra virkeligheten som står ut i floraen av tv-tilbud og nye radio- og podastkonsepter innenfor humor og «infotainment».

- Én ting som vi har vært veldig opptatt av i år, har vært at produsentene skal være opptatt av at prosjektet må kunne finnes og velges. Flere av seerne og lytterne går gjennom NRK TV eller NRK Radio, altså appene våre, og da må de ha en historiefortelling som er tilpasset det. Vi ser også en mye større illojalitet hos publikum. De har så mye å velge i. Det hjelper lite at du har laget verdens beste prosjekt hvis ikke det blir valgt av publikum.