- Norge kan ta opp kampen med Google på kunstig intelligens

Den voldsomme satsingen fra de globale tech-selskapene kommer til å sette fart på utviklingen av nye produkter som selvkjørende biler, smarthøytalere, robotjournalister eller språkoversettere med muligheten til å lære. Tall på den samlede AI-aktivitet i Norge finnes imidlertid ikke, men en undersøkelse foretatt av private equity-fondet MMC viser at andelen oppstartsselskaper som faktisk benytter kunstig intelligens i dag er lavere enn det som hevdes.

Digitaliseringsminister Nicolai Astrup gjestet nylig medie- og telekombransjen på konferansen Digitalforum. Der kunne statsråden fortelle at han og regjeringen er i full gang med å jobbe frem en nasjonal strategi for kunstig intelligens for å blant annet sikre økt verdiskaping i næringslivet.

- Men blir det de store techselskapene som kommer til å stikke av med profitten?

- Jeg tror på mange områder at Norge har gode forutsetninger for å lykkes, men vi må ta utgangspunkt i de områdene hvor vi allerede er gode, sier Astrup til Kampanje.

Her kan du se et videointervju med digitaliseringsministeren der han snakker om farene ved kunstig intelligens og om bruken av det nye verktøyet i både mediebransjen og i valgkampen.

- Vi må tenke gjennom de etiske sidene

På Digitalforum snakket Astrup om den norske satsingen på kunstig intelligens. Der gjentok han at han mener Norge har et godt utgangspunkt selv i konkurranse med store tech-giganter.

- Norge har kommet langt i digitaliseringen og vi er rangert som nummer én på Digital Evoulution Index, sier Nicolay Astrup.

Les også: Schibsted fyller på med kunstig intelligens: - Det er litt tungt for en avismann dette

Han mener at det er fullt mulig å ta opp kampen med selskaper som Google på noen områder.

- Se bare på helsedata, for eksempel. Der har vi kvalitet på våre data som andre land ikke har i samme grad. Det gir oss forutsetninger for å utvikle en kunstig intelligens som Google ikke har, sier Astrip.

- Hva er det mest skumle med kunstig intelligens?

- Det er mennesker som programmerer kunstig intelligens, vi skal ikke glemme det og da blir menneskenes forutinntatthet også maskinenes forutinntatthet. Jeg tror vi skal tenke gjennom de etiske sidene ved bruken av kunstig intelligens og et av mine favoritteksempler er hvis den autonome bilen må kræsje, hva skal den da kræsje i? Må den velge mellom to middelaldrende mennesker eller en barnevogn med en baby i, ser vi at i ulike land så svarer mennesker ulikt på det spørsmålet, og det vi gjør i Norge også. Det er ikke nødvendigvis ett riktig svar på spørsmålet om hvordan vi da skal programmere bilen, sier Astrup.

At det nå skal utvikles en helhetlig nasjonal strategi på kunstig intelligens, betyr ifølge Astrup ikke «at det ikke har skjedd noe på kunstig intelligens så langt.»

- Vi ligger veldig godt an på mange områder og gjør skrittvise forbedringer, men nå skal vi gå fra skrittvise forbedringer til mer radikal innovasjon og utvikling, sier statsråden.

Hos interesseorganisasjonen IKT Norge er det fortsatt ikke mange mediehus som er medlemmer, men kunstig intelligens er noe som opptar IKT Norge-sjefen, Heidi Austlid. Hun mener det «er prisverdig av regjeringen og presserende for Norge» at det settes i gang et strategiarbeid.

- Det viktige her er ikke hva en slik strategi vil koste, men at vi gjør det riktig, sier hun.

- Hvor mye penger tror dere at Astrup trenger for å sette ut i live en nasjonal strategi på kunstig intelligens?

- Eventuelle prisoverslag vil måtte fokusere på hva det vil koste å ikke bruke kunstig intelligens fordi det har et enormt potensiale med tanke på verdiskapning for Norges vekst i tida som kommer. En felles strategi må være kunnskaps- og forskningsdrevet, og sikre grunnlag for næringsutvikling og vekst. Tilgang på data, deling av data og kunstig intelligens er gjensidig avhengig av hverandre for å utløse verdipotensialet.