Slankere lommebøker for mange nordmenn: - Det første som ryker er luksusvarer, bil og bolig

Over 400.000 nordmenn har mistet jobben eller blitt permittert. Hvordan påvirker det våre handlevaner?

Publisert / Oppdater

Ragnhild Aarø Njie og Knut Kristian Hauger

Norsk økonomi er på full fart nedover. Etter at koronakrisen inntraff, har Kampanje flere ganger skrevet om massepermitteringer, selvstendig næringsdrivende som mister oppdrag, korona-smellen i reklamemarkedet og full reklamestopp for store selskaper. Rett før påske meldte regjeringen om en oppmykning i noen av de mest inngripende tiltakene som er innført siden andre verdenskrig for å forhindre koronasmitte, men DNB-topp Roger Antonesen mener det vil være naivt å tro at effekten av koronakrisen ikke vil vare langt lenger enn selve krisen. 

- Koronakrisen har truffet norsk økonomi hardere og bredere enn noe vi har sett før. Dette det gjelder både privatøkonomi og innen næringslivet. Det er umulig å unngå. Og jo lenger nedstengningen fortsetter, jo større effekt vil det få på økonomien, sier divisjonsdirektøren for SMB i DNB til Kampanje. 

Regjeringen har flere ganger snakket om at samfunnet en gang vil «komme tilbake normalen», noe Antonesen mener ikke blir riktig.

- Alt vil være endret når krisen er over. Kjøpsvanene våre vil være annerledes og økonomien til privatkundene vil være annerledes. Spesielt de som er rammet av permitteringer og har svekket lønnsinngang, vil oppleve svekket kjøpekraft og handle mindre, sier han.

Over 400.000 nordmenn har mistet jobben eller blitt permittert etter at Norge ble stengt i midten av mars.

- Når et stort antall mennesker på veldig kort sikt får inntekten redusert på grunn av permitteringer, så vil dette ha langtidsvirkende kraft, både når det kommer til kjøpekraften og investeringsviljen, sier Antonesen.

Les Knut Kristian Haugers kommentar: - De som permitteres er også helter i kampen mot koronaviruset

Mange har nok vært vant til å ha mange strømmetjenester, der kanskje ikke alle brukes like mye. Her går det an å være litt selektiv og kutte ut de du ikke bruker. Cecilie Tvetenstrand, Danske Bank

- Kutter i uteliv, restaurant og reise

Mange permitterte vil etter hvert også gå over til å bli arbeidssøkende og trenge dagpenger. Til Kampanje gir NAV et anslag på at 70.000 personer i Norge vil ha vært permittert i 20 dager i løpet av de neste 14 dagene.

- Ettersom de omfattende tiltakene ble iverksatt av regjeringen torsdag 12. mars i uke 11, antar vi de første varslene kom inn dagen etter, sier seksjonssjef i NAV, Ulf Andersen, til Kampanje.

Etter 20 dager vil en etter de nye ordningene måtte melde seg som arbeidssøkende, og en vil dermed motta 62,4 prosent av lønnen, dersom man tjener under 623.000 kroner i året.  Dersom mange av de permitterte går over til å bli arbeidssøkende, vil ett stort antall konsumenter fort oppleve at kjøpekraften blir enda mer svekket.

Roger Antonesen i DNB sier at det første nordmenn kutter i når vi får dårligere økonomi, er uteliv, restaurant og reise.

- Det er uansett de tre bransjene som er truffet hardest under krisen. I tillegg ser vi at større investeringer som bilkjøp og hyttekjøp blir utsatt. 

Han får støtte fra forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank som sier flere innkjøp vil henge i en tynn tråd når lommeboken til norske forbrukere blir slankere.

- Det første som ryker er jo luksusvaner og varer, også blir det fort uaktuelt med ny bil og bolig, sier Tvetenstrand til Kampanje.  

Men når økonomien blir mer usikker for folk, kniper vi også inn på de mindre tingene som restaurantbesøk, konserter og frisørtimer selv om dette er aktiviteter som i dag allerede er uaktuelle for mange som en følge av tiltakene Norge har innført i kampen mot koronasmitten. 

- Mange vil nok også ta en kjøpestopp på klær og bruker heller tiden på å gå igjennom garderoben, sier Tvetenstrand.

- Kommer medier og underholdning langt ned på lista over ting vi kutter ut?

-  Akkurat nå, når så mange sosiale tilbud er blitt utilgjengelige for oss, har vi et større behov for å ha noe å gjøre hjemme. Men mange har nok vært vant til å ha mange strømmetjenester, der kanskje ikke alle brukes like mye. Her går det an å være litt selektiv og kutte ut de du ikke bruker, sier hun.

- Vi blir naturlig mer forsiktige

Selv om mange permitterte og etter hvert også dagpengetrengende, er dårlig nytt for næringslivet, er ikke alt svart.

- Dagpengeordningene har blitt bedre enn tidligere, så gapet vil ikke være like stort som det vanligvis ville vært. De som er hjemme, kan også spare penger på å droppe SFO og mange med studie- og boliglån vil se effekten av lavere renter i tillegg til at det er mulig å søke avdragsfrihet og betalingsutsettelse, sier hun.

- Blir vi automatisk mer forsiktige i disse tider?

- Vi har tall på at forbruket blant nordmenn allerede har dalt med 20 prosent, så dette har store ringvirkninger også utover de som er permitterte selv eller går på dagpenger. Vi ser alle hva som skjer rundt oss og ikke bare på egen arbeidsplass, noe som gjør oss naturlig mer forsiktig, sier hun.

Samtidig understreker Tvetenstrand at det også er viktig at hjulene holdes i gang og at det også er varegrupper vi bruker mer penger på.

- Mange har nok økt matbudsjettet sitt og unner seg litt ekstra i en vanskelig tid der mange kjeder seg litt. Men et godt råd er å ha en matplan og ukehandle. Det er både bra for å redusere smittefaren og bra for lommeboka, sier hun.

- Noen andre gode råd fra forbrukerøkonomen?

- Hvis du ikke allerede er i en vanskelig økonomisk situasjon, bygg opp en bufferkonto som kan hjelpe deg dersom situasjonen tilspisser seg og forsøk å unngå impulskjøp på mobilen. Mange sitter hjemme og scroller og algoritmene vet å tilpasse reklamen til deg og dine interesser. Men forsøk ikke å gå inn og lese om de nedsatte prisene og tilbudene. Det er ikke tiden for det akkurat nå, sier hun.

- Alt vil være endret:

DNB-topp mener vi aldri kommer «tilbake til normalen». - Alt vil være endret når krisen er over, sier Roger Antonesen. Foto: DNB.

Enkelte branjser vokser

Antonesen understreker at koronakrisen har truffet svært bredt i norsk økonomi, men trekker frem at noen bransjer også har opplevd vekst.

- Hobby, fritid, hage og bygg er noen av disse bransjene. Det samme gjelder dagligvarehandel og fiskerinæringen, som opplever gode priser og som har kunnet drive logistikken slik som tidligere, forklarer han.

Antonesen trekker også frem at netthandelen har økt under koronakrisen. 

- Innenfor retail ser vi en tydelig forflytning fra fysisk handel til netthandel. Vanligvis stammer 20 prosent av omsetningen av klær og sko kjøpt med kredittkort fra netthandel, men i uke 13 lå den rundt 60 prosent.  

Ifølge Antonesen er det også spill, leker og hobbyprodukter nordmenn nå kjøper på nett.

- Netthandel står vanligvis for rundt 30 prosent av omsetningen, nå har det steget til rundt 60 prosent. Vi vet ennå ikke hvor varig denne endringen er, men mange vil trolig legge til dette som en ny vane. 

Og – ikke overaskende – forteller Antonesen at etterspørselen etter hjemmeunderholdning også er økt. Ifølge Opinions Koronamonitor sier 60 prosent sier de har sett mer på TV og strømmetjenester under korona-tiden enn før.

- Vi ser at mange utvider abonnementspakkene sine for å ha tilgang til mer underholdning, sier Antonesen. 

For tidlig å spå omfanget av konkurser

Antonesen mener likevel det er for tidlig å forsøke å spå hvilke bransjer som vil oppleve flest konkurser, eller som vil stå igjen som hardest rammet etter krisen. 

- Det er ventetid på å få prosessert en konkurs, og vi er forholdsvis tidlig i forhold til konkurser som resultat av korona-effekter. Det er dessverre sannsynlig at det vil komme konkurser som følge av koronasituasjonen i Norge, men hvilke bransjer som blir hardest rammet, er det for tidlig å si noe om.

Antonesen mener at endringene vi nå ser i kjøpemønster og atferd ikke er utelukkende negative. 

- Det positive aspektet er at vi ser at norske bedrifter er tilpasningsdyktige og at mange gjør endringer i forvaltningsmodellen. Et «lite» eksempel på dette er restauranter som har begynt med hjemmelevering av mat, istedenfor å holde åpent. Et annet eksempel er Bergen Kino, som har begynt å arrangere drive in-kino utendørs. Det kompenserer selvfølgelig ikke for inntektstapet, men de kan ha skapt noe nytt, som man kan fortsette med parallelt med vanlig kino etter krisen, avslutter DNB-toppen. 

Les også: Anorak-sjef i kulissene for ny strømmetjeneste - reagerer på at mediehus pumper ut gratiskonserter

Slankere lommebøker for mange nordmenn: - Det første som ryker er luksusvarer, bil og bolig