Markedsdirektør i DNB, Aina Lemoen Lunde, tar resultatet av målingen med fatning.

- Målingen til Mediacom viser vel først og fremst at folk liker mat bedre enn økonomisk turbulens. Det har jeg full forståelse for, sier hun.

Hun påpeker at filmen er en enkeltstående film i en serie aktiviteter, som primært handlet om folkeopplysning, der banken etablerte nye kanaler for rådgivning, tilbød økonomiske verktøy og svarte på mange tusen spørsmål rundt bedrifts-, hverdagsøkonomi og spesielt forsikring.

- Dette arbeidet resulterte i økt liking for DNB totalt, til tross for en turbulent periode. I dette tidsrommet var informasjonsbehovet i befolkningen akutt og enormt, og vi prioriterte helt klart å jobbe med tiltak som handlet om å svare opp alle de viktige og vanskelige spørsmålene raskt og riktig. Av den grunn har høy budskapsforståelse vært et helt sentralt måleparameter for oss i perioden, noe som ikke er med i Mediacoms måling, men som har bidratt til å gi oss ønsket effekt.

Men DNB er ikke den eneste annonsøren som ikke har fått full uttelling for en reklamefilm som spiller på koronakrisen. Telenors film om bestemoren som ser på TV digitalt med barnebarnet sitt er den fjerde minst likte filmen i målingen, men den gjør det greit på oppmerksomhet (59 prosent).

Obos' film for Nabohjelp scorer både dårlig på oppmerksomhet (28 prosent) og er den tredje minst likte filmen i målingen, og den aller minst likte koronafilmen.

Markedsdirektør Kjetil Hancke Framstad er godt fornøyd med filmen, men understreker at den kun var på lufta i en begrenset periode og at den ble laget med et tilsvarende lavt budsjett.

- Vi ser at den scorer godt og gjør en god jobb for Nabohjelp, som har veldig gode nedlastingstall i perioden. Også i de annonsekanalene hvor man kan velge å skippe reklamen, scorer den jevnt over bedre enn snittet, sier han.

Se filmen her:

Hancke Framstad kan likevel forstå at det kan ha blitt mye koronarelatert innhold for publikum å ta inn, også i reklamepausene på TV.

- I etterpåklokskapens lys kan jeg se at flere av filmene som er blitt laget fra hjemmekontor-situasjonen er blitt ganske like, men vi ser nok annerledes på disse filmene i dag enn for tre-fire uker siden, da de ble vist. Dette var en film vi lagde fordi vi mener vi har en veldig relevant tjeneste å tilby og vi er fornøyd med oppmerksomheten den skapte for Nabohjelp.

Obos har satt andre reklamekampanjer på pause som følge av koronakrisen, men Framstad tror folk begynner å bli klare for mer tradisjonell reklame fra boligbyggelaget.

- Nå tror jeg det er lov å være kommersielle igjen, og det er ikke umusikalsk å ønske å holde hjulene i samfunnet i gang. Det tror jeg folk forstår. Reklame som virket umusikalsk uken etter at krisen inntraff, vil nå fungere helt fint.

Rema 1000 traff bedre med sin film om koronakrisen. De droppet smarthuset til fordel for en oppfordring om å slå to fluer i en smekk ved å kombinere handlehjelp og trening. Filmen har en oppmerksomhet på 55 prosent og 51 prosent liker denne filmen bedre enn annen TV-reklame. Det gjør den til den fjerde mest likte filmen i målingen og den best likte koronafilmen.

- Med tanke på den situasjonen Norge stod i, syntes vi det var lite sjarmerende med masse taktisk kommunikasjon rundt pris og produkt. For oss var det en selvfølge å dra det ned og erstatte det med noe som kunne bidra til en samfunnsoppgave og en dugnad som handlet om noe annet enn pris og produkt, sier markedsdirektør Per Åge Dahl i Rema 1000.

- Da vi lanserte dette var hele det norske samfunnet klar over at eldre og sårbare ikke kunne bevege seg overalt. Vi så ganske raskt at å oppfordre den norske befolkningen til å handle for foreldre og sårbare, og bære posene hjem til dem, kunne være vårt bidrag, sier mediesjef Tommy Majdek i Rema 1000.

Rema 1000 innledet også et samarbeid med Finn.no, som lanserte handlehjelp som en tjeneste på sine sider.

- Det har vært en utrolig spesiell tid å drive med reklameutvikling og reklameproduksjon via Teams. Try har gjort enormt mye under svært krevende forhold, med tanke på hvor få som har vært involvert her, sier Dahl.

- Beveger man seg tilbake dit at man igjen kan begynne å snakke om pris og produkt nå?

- Ja, vi tror at Norge ønsker å komme tilbake til en normalsituasjon og at dert vil være behov for mer pris- og produktfilmer på TV og i andre kanaler enn for fire uker siden. Samtidig ser vi at inspirasjon, stemning og matglede er blitt viktigere og treffer bedre enn det gjorde før krisen, sier Dahl.

Se filmen her:

Også Extra gjør det godt i målingen med sin informative reklamefilm om tiltakene de gjør for å sikre en trygg handletur. Filmen havner midt på treet når det kommer til liking (41 prosent liker den bedre enn andre TV-reklamer), men er målingens mest effektive film med en oppmerksomhet på 71 prosent.

- Dert en veldig enkel film som oppleves naturlig og relevant i situasjonen, sier Håvard Ose.

Se filmen her:

Selv om ikke alle annonsører har truffet like godt som Rema 1000 og Extra i koronakrisen, vil ikke Håvard Ose i Mediacom gå så langt som å si at det har vært en tabbe å produsere nye filmer for å treffe tidsånden.

- Den situasjonen vi er i er såpass spesiell og unik, og vi må forsøke å tegne et kart over et landskap som endrer seg mens vi går, sier han.

Totalen av alle budskapene kan imidlertid ha forsterket savnet av normaliteten.

- Man ville kanskje ha oppnådd like mye eller mer ved å kjøre tradisjonelle reklamefilmer.

Den best likte filmen i målingen er det Jula som står for og den er helt koronafri. 59 prosent liker denne bedre enn annen reklame.

- Det er en film som treffer veldig godt og det er en ekstremt stor gjenkjennelse i den, sier Ose.

Også Maarud og Nyt Norge gjør det bra og er målingens andre og tredje mest likte filmer. Sistnevnte ante ikke hvordan landet ville se ut da de lanserte sin nye kampanje, men budskapet om å velge norske råvarer traff åpenbart godt. 

Se Jula-filmen her: