Kampanje har tidligere skrevet om at TV 2-talkshowet «Skavlan» – som har tilbragt mesteparten av levetiden sin hos konkurrenten NRK – fortsetter på TV 2, men at de dropper vårsesongen vi nå er inne i. 

- Hva betyr det for «Skavlan» at TV 2 ikke lenger vil satse på talkshow-kategorien? 

- Vi gjør litt ulike vurderinger underveis. Skavlan er midt i en avtaleperiode. Etter planen skal han på lufta til høsten. «Skavlan» har vært et veldig profil-skapende program for oss, og vi gjør litt andre vurderinger av «Skavlan» enn med andre programmer, sier Rønningen. 

Han bekrefter også at «Skavlan» har hatt de samme utfordringene som andre talkshow, nemlig dalende seertall. 

- Det er akkurat det samme med «Skavlan» som alle andre talkshow, det fungerer lineært, men dårlig som strømme-TV. 

- Er det mulig at «Skavlan» kanselleres etter høsten? 

- Vi er midt i et avtaleløp, så vi må sette oss og snakke med «Skavlan» før vi går ut med noe offentlig. Så får vi ta det opp til ny diskusjon ved neste korsvei. 

- Vil TV 2 overlate talkshow-formatet fullt og helt til NRK? Er ikke det et tap for den offentlige samtalen?

- Det er veldig mange måter å drive et offentlig ordskifte på og talkshow er en av dem. Uansett hva slags inngang man har på det, så vil TV 2 aldri forlate det offentlige ordskiftet. Om det er i form av talkshow eller noe annet, det får tiden vise, avslutter han. 

- Senkveld har vært en stor suksess for TV 2, så valget om å ta programmet av skjermen er en tydelig merkesten som faller inn i den nye strategien deres om å ikke være like trofast mot gamle formler. Tidligere har de hatt faste stolper og faste programledere, med veldig tydelige signaturer og gjenkjennelige program-skjemaer som har gått uforandret år etter år, sier Gunn Enli, professor i medievitenskap ved UiO til Kampanje. 

Enli tror dette valget nok handler om at TV-mediet er inne i en ny fase, der strømming har tatt over en mye større del av seernes vaner, som igjen har ført til en fragmentering av TV-seernes vaner. 

Ifølge Enli skulle talkshowene helst samle befolkningen foran TV-skjermen fredag eller lørdag kveld, og hadde en slags «leirbål»-funksjon. Talkshowene fulgte også gjerne en gjenkjennelig formel der man tok opp de viktigste eller mest aktuelle sakene, og hentet helst inn de største kjendisene i tiden. De viktigste talkshowene lyktes slik i å etablere en faste seerskare som så programmet hver uke. 

Enli mener at leirbålet nå på mange måter er slukket. 

- «Senkveld» ønsket å rette seg mot en litt yngre målgruppe enn for eksempel «Først og sist» med Skavlan, så de har vært litt mer unge og friske, men de har samtidig ønsket å samle nasjonen. Det er vanskeligere å samle familien foran skjermen nå, for selv i unge familier sitter man oftere med hver sin skjerm. Da har ikke befolkningen nødvendigvis lenger de samme referanse som er nødvendig for å samle dem sammen foran TV-skjermen, sier hun.

Enli sier at talkshowenes storhetstid er over, men understreker at sjangeren ikke er fullstendig død. 

- Sjangeren er ikke begravet, og man vil nok fortsette med nisje-talkshow som har sin appell. Samtidig er dette mye mer krevende og er veldig avhengig av TV-personligheten som bærer programmet. Det må være en sterk karakter for lykkes i å trekke TV-seerne. 

Hun trekker frem «Først og sist» og «Lindmo» som de to viktigste norske talkshowene gjennom tidene. 

- De satte en standard som fikk veldig profilerte gjester, og de lyktes i å skape leirbål-funksjonen i befolkningen. Programmene til for eksempel Anne-Kat Hærland («Anne-Kat» på TV Norge), Ylvis-brødrene («I kveld med Ylvis» på TV-Norge) og Jon Almas («Praktisk Info med Jon Almaas på» TV Norge) har tatt i bruk noen av talkshow-elementene, men de har vært mer nisjeorienterte enn de brede talkshowene som har forsøkt å nå hele befolkningen. Disse programmene har mer båret preg av programledernes personligheter. Både Lindmo og Skavlan ga mer rom til gjestene.

- Hva betyr det dersom NRK er det eneste mediehuset som satser på talkshow og debatter? Er det uheldig for mediemangfoldet?

- Ja, det vil jeg si. TV 2 har vært veldig viktig for NRK og for mediemangfoldet - viktig for NRK som konkurrent og som en aktør å speile seg i og å bli inspirert av. Det er viktig for mangfoldet at man har flere enn en aktør som er opptatt av brede debatter og å samle offentligheten. Senkveld er jo et underholdningsprogram, men underholdning er også viktig fordi det er kultur, og gir oss felles kulturelle referanser, sier Enli. 

- Tror du «Skavlan» nå kommer til å legges ned?

- Jeg synes det ser litt mørkt ut for «Skavlan», fordi det er vanskeligere for talkshow å trekke seere og å være relevant på strømmetjenestene. Samtidig har Skavlan vært Norges talkshow-konge. Han lyktes i å få inn store stjerner som Rihanna og å skape litt glamour. Det er ingen over Skavlan i standard, men at det har blitt vanskeligere for Skavlan å trekke seere både til TV 2 og TV 2 Sumo er helt åpenbart.

Les også: Flere takket nei til Maskorama: - I ettertid kan man si det var dumt

Programdirektør Magnus Vatn i Discovery sier til Kampanje at det ikke er avgjort om de kommer til å sende flere sesonger av «Praktisk info med Jon Almaas», som er det siste talkshowet de har hatt på luften. 

- Nå sender vi det ikke det fordi Jon gjør «Alle mot Alle» og skal gjøre «Folle og Almaas bygger hus». Så det handler litt om tiden til Jon, sier Vatn. 

- Handler det også om at det er vanskelig å trekke seere til denne type programmer? 

- Ja, det har vist seg vanskeligere å få talkshow til å funke digitalt, men jeg tror man skal være veldig forsiktig med å være et hundre prosent kategoriske med å fastslå hva som fungerer og ikke. Regelboka endrer seg hele tiden, men det å ha titler digitalt som har et langt shelflife kan være veldig viktig, og det kan jo være utfordringen med talkshow.

- Har dere andre sjangere som dere heller satser mer på nå enn talkshow?

- Vi er sterke på reality, sterke på humor, og på dokumentar og krim. Det skal vi fortsette med. Fordi vi er i en tydelig vekst, så kommer det til å komme nye sjangere til. Hvis man skal gjøre noe, så må man gjøre det ordentlig, og det mest velykkede eksemplet er at TV Norge i sin tid la ned nyhetene og bestemte seg for å bli Norgesmestere på humor. Samtidig må vi utvikle og fornye oss hele tiden, og da er vi ikke alltid så opptatt av sjanger, men av å være relevante og å overraske, avslutter Vatn. 

NRKs underholdningssjef Charlo Halvorsen har ingen planer om å gi opp talkshow-sjangeren som i dag representeres av «Lindmo» og «Kåss til kvelds» på Marienlyst.

- Det er vanskelig å spå om fremtiden så raskt som markedet og publikumsbehovet endrer seg for tiden, men jeg tror at talkshow har en fremtid i mange år fremover dersom man greier å fornye konseptet og gjøre det interessant i en sanntid, sier han til Kampanje.

- Gjør talkshow en like viktig jobb for dere i dag som det har gjort tidligere?

- Jeg tenker det er like viktig. Den siste sesongen av «Lindmo» er en av de mest sett på mange år og «Kåss til kvelds» har en kjempeflott sesong bak seg med mye bra tilbakemeldinger. De lever i beste velgående og det er ingenting som skulle tilsi slitasje på sjangeren. Men det fordrer at man treffer publikumsbehovet og ikke ser seg for mye i bakspeilet på hva som er gjort før.

At konkurrentene kaster inn håndkleet, har han ingen sterke formeninger om, men føyer til: 

- Det er mye mer krevende enn det man kanskje tror å lage talkshow. Det ser enkelt ut og det skal det gjøre, men det er ikke bare samle sammen tre-fire mennesker med en god historie og håpe på det beste. Det er krevende og hardt arbeid å få dette til å henge sammen og få en profil som bærer det. Det er ikke TV for amatører, for å si det sånn.

Det er heller ikke aktuelt for NRK å lansere flere programmer i sjangeren akkurat nå.

- Både «Kåss til kvelds» og «Lindmo» jobber kontinuerlig med fornyelse innenfor rammene de operer i.

- Det er jo mulig at «Skavlan» kommer tilbake på markedet. Vil dere i så fall være interessert?

- Så langt har vi ikke tenkt.