Arnseth har hatt ulike roller som journalist og redaksjonell leder i VG, Aftenposten og Romerikes Blad, men jobber i med administrativ ledelse og HR i VG og leder også mediehusets beredskapsstab i de tilfellene denne blir iverksatt. Han sier det danske selskapet hovedsakelig består av tidligere militære. Sjefen for sikkerhetsrådgiverne er Norman Kristiansen med nesten 40 års erfaring fra det danske militæret og de danske spesialstyrkene, Jægerkorpset.

VG-toppen sier avisen har brukt Guardian lenge og kaller det «veletablert selskap», men at de denne gangen ikke har hatt med danskene på reportasjetur til Ukrainia. På Skup-konferansen kom det frem at både CNN og TV 2 reiser rundt med sikkerhetsrådgivere i det krigsherjede landet.

I CNN er disse sikkerhetsrådgiverne egne ansatte.

- Det gjør at du kan fokusere mer på journalistikken og bekymre deg mindre for om vi har et reservehjul, for eksempel. Det er andre som håndterer det, sier Clarissa Ward.

I VG har de ikke meg seg sikkerhetsrådgiverne på tur.

- Mange av store internasjonale mediehusene reiser med sikkerhetsrådgivere i teamet. Men vi har ikke gjort det, sier Andreas Arnseth.

- Vil dere holde de litt på avstand?

- Nei, men det er krevende å reise med en ekstern sikkerhetsrådgiver så det er noen problemstillinger der. Det kunne sikkert vært nyttig, men for vår del har vi ikke sett behovet nå og vi bruker de på rådgivning. Det kan gå på å få en vurdering av situasjonen i et område og daglig oppdateringer på utviklingen i Ukraina, sier han.

Både VG, Aftenposten og NRK trakk seg ut av Kyiv mandag 28. februar, fire dager etter at Russland invaderte landet og dagen etter at satellittbilder viste en fem kilometer lang kolonne av russiske bakkestyrker på vei mot den ukrainske hovedstaden. Det tok flere uker før mediehusene anså at det var trygt å vende tilbake til Kyiv.

Arnseth sier det blir vanskelig å spekulere i om VG-reporterne hadde blitt i Ukraina dersom sikkerhetsrådgiverne hadde vært til stede i Kyiv med journalistene.

- Det er vurdering du gjør der og da og vi reiste jo inn i Kyiv igjen. Det som var hovedgrunnen var at vi ønsket å ha en mulighet til å trekke oss ut, men muligheten ble mindre og mindre. Da begynte vi å se etter vindu for å gjøre det og når det vinduet kom så var også sikkerhetsrådgiverne enige i at det var et bedre vindu nå enn om en dag eller to. Om vi hadde gjort noe annerledes med en sikkerhetsrådgiver til stede blir hypotetisk, og vi står inne for den vurderingen vi gjorde og jeg tror det var riktig, sier han.

Ingen av mediehusene Kampanje snakket ønsker å oppgi hvor mye penger de bruker på disse sikkerhetsselskapene.

- Sikkerhetsrådgivning er dyrt, men sånn som vi har brukt de nå er det akseptabelt. Skal du bruke et sikkerhetsselskap for å gjennomføre en evakuering i et krigsområde så snakker vi andre beløp, sier han.

- Har dere gjort noe sikkerhetsrådgiverne ikke har anbefalt?

- Nei, det har vi ikke. Men den endelige beslutningen er uansett vår og den beslutningen er i veldig stor grad basert på teamet på bakken. De er tettest på situasjonen, sier Arnseth.

Et av de mediehusene som har reist i Ukraina med egne sikkerhetsfolk er TV 2. Kanalen har vært til stede i Ukraina helt siden krigen starten og helt frem til i dag med reporterne Bent Skjærstad og Øystein Bogen og fotografer. 

- Det er folk som har vært med oss på tur tidligere i risikosoner. Det er folk som kjenner oss veldig godt og som vi kjenner veldig godt og det er det som gjør at vi vil ha de med oss på tur. De er flinke til å skjønne vår jobb som journalist, sier TV 2s utenrikssjef Aslaug C. Henriksen.

- Hvem er det?

- Det er folk som vi samarbeider med og som vi har samarbeidet lenge med. Det er mange forskjellige selskaper og det gjelder det samme som når du skal ha gode kilder. Du må ha gode kontakter, sier Henriksen. 

- Det gjør deg tryggere når du vet at journalistene er sammen med disse rådgiverne?

- Ja, absolutt. Men ikke for enhver pris. Bent og Pål (Pål S. Scaathun, TV 2-reporter, red. anm.) reiste lenge rundt på kryss og tvers i Ukraina og vi var ikke bekymret for det. Men slik situasjonen er Kyiv er det fint å ha noen til stede, sier Henriksen. 

Hun sier kanalen i tillegg til å samarbeide med et sikkerhetsselskap også har leid inn sikkerhetspersonell utenfra, men ønsker ikke å fortelle hvilke selskap og hvem dette er snakk om. Henriksen kan likevel bekrefte at kanalen har brukt det danske sikkerhetsselskapet tidligere.

- Bruker TV 2 mye penger på dette?

- Jeg synes ikke man sette en pris på sikkerhet, sier Henriksen.

Utenriksreporter Bent Skjærstad har vært reporter i TV 2 i 20 år og har dekket det meste av krig, konflikter og naturkatastrofer i hele verden for kanalen. Han var på Skup sammen med utenrikssjefen Aslaug C. Henriksenog kan fortelle Kampanje at sikkerhetsrådgivning er en industri som har vokst frem siden starten på 2000-tallet.  

- Det er mulig dette kommer som en overraskelse, men helt siden 2003 begynte store mediehus over hele verden med dette og CNN fikk også et krav om det på grunn av forsikringer. Man skulle trene opp journalister, fotografer og personell som var ute i krigssoner og det ble etter hvert flere og flere som gjorde det og det et større marked. Da begynte vi treningen med tidligere britiske spesialsoldater, sier Skjærstad.

Han sier mange av de som jobber i disse selskapene har militær bakgrunn. Et selskap som TV 2 har brukt er britiske AKE International.

- Det er nyttig for oss å ha slike selskap i bakhånd og ikke minst når vi reiser rundt i områder som Irak og Syria. Bekymringene våre som journalister er jo kidnappingssaker og hvis du ikke samarbeider med et sikkerhetsselskap og som har erfaring innenfor det området så har du gått på en smell. Det eneste det handler om når du blir kidnappet er at ting må skje så fort som mulig. Da må forhandlingene komme i gang, sier Skjærstad.

- Kan du komme i konflikt med disse rådgiverne?

- Nei, det er blitt mer profesjonalisert. Under Libya-krigen i 2010, da brukte ikke vi noen, men da var det flere som kunne komme i klinsj med dem. Det er svært oppegående folk både når det gjelder sikkerhet, men også at sikkerheten ikke skal gå utover journalistikken, sier Skjærstad.