Han var Gullrutens første TV-konge: - Tenkte det ikke var noen sjanse for at jeg ville vinne igjen

I år fyller Gullruten 25 år. Sjefen for landets TV-produsenter mener den store bransjekvelden vil holde seg aktuell også de neste 25 årene.

Publisert / Oppdater

Nafisa Zaheer
Nafisa Zaheer Journalist

- Jeg tror det vil være like verdifullt å få arbeidet sitt vurdert og premiert av sine bransjefeller og av publikum om 25 år som det er i dag, sier bransjeleder Åse Kringstad til Kampanje.

I år skal hun være med å arrangere Gullruten» for 25-årsjubileum og det er TV-produksjonsselskapet Monster som har fått jobben. Hvert tredje år lyser stiftelsen Gullruten og Virke Produsentforeningen ut oppdraget med å lage utdelingen. I fjor sommer ble det klart at TV-produksjonsselskapet Monster, kjent for blant annet store TV-konsepter som «Stjernekamp» og «VG-lista» skal stå for det ærefulle oppdraget om å arrangere 25-årsjubileet. Monster tar over stafettpinnen fra det Banijay-eide selskapet, Nordisk Film. 

- «Gullruten» er en gøy livesending å produsere uavhengig av jubileum eller ikke. Vi legger alltid mye arbeid og prestisje i å lage gode sendinger, som skal føles høytidelig og som skal være underholdene for både de i salen og de hjemme. Derfor vil jeg tørre å påstså at vi alltid slår til på stortromma, men i år skal vi bruke jubileet så best vi kan får å hente frem ytterligere gyldne TV-øyeblikk fra de siste 25 år, sier Monster-toppen, Eva Rolland Korsham.

Les også: Dobbeltvinner på Gullruten tar over millionshowet – Nordisk Film takker for seg som festfikser

Klare for jubileum:

Åse Kringstad i Produsentforeningen gir jobben med å produsere «Gullruten» for de neste tre årene til Monster. Her Kringstad sammen med lederen av Monster Entertainment, Eva Rolland Korshamn. Foto: Eivor Eriksen.

- Under press

Leder Virke Produsentforeningen, Åse Kringstad, sier til Kampanje at det er en bransjedugnad å lage «Gullruten». 

- Det er mange som samarbeider på kryss og tvers, og sitter representert i både Gullruten-komiteen og Fagprisen-komiteen. Vi er heldige som har hatt med oss de store kanalene hele veien og i år har vi også fått med oss VGTV, og det er vi veldig glade for, sier Kringstad.

Rett over påske slipper hun årets nominasjoner etter at de nominerte til Fagprisen ble kjent tidligere denne måneden.

- Det å bli nominert er en annerkjennelse, og at hele bransjen er med å støtte opp om prisutdelingen, og at det er fagfolk fra bransjen som vurderer alle bidragene som kommer inn gir det legitimitet og gjør det ekstra betydningsfullt for de som får den prisen, sier hun. 

Gullruten er opprettet av Produsentforeningen og ble for aller første gang arrangert i 1998, og etablerte seg dermed tidlig som en av bransjens viktigste prisutdelinger. Siden har showet hatt stor oppslutning og gode seertall. Kringstad tror at det skyldes gjenkjennelighet. 

- Her er styrken kontakten med publikum. At de kjenner igjen og har sett programmene som konkurrerer om prisene. Utfordringen er å holde oss oppdatert. Prisutdelingshow er under press, så vi må sørge for at det oppleves som relevant, at vi har de riktige kategoriene og at det er ærefullt og gøy å være med på både for de som skal delta og for de som ser på hjemme, sier hun. 

Les også: Narkogangstere, Tjelta-såpe og fotballhelter topper Gullruten-listen

Det var litt mer stas rundt det på 90-tallet. Det var et relativt nytt konsept med mange deltakere, mange program som ble sendt inn. Arne Hjeltnes, Gullrutens første TV-konge

- Vise bredden

Bransjelederen forteller at de gjør tilpasninger på kategorier og regler i takt med utvikling i bransjen. Deltakerbaserte programmer og realityserier er eksempler på formater som i økende grad har blitt reflektert i kategoriene, i takt med at det har blitt flere slike programmer. 

- Det er viktig at vi har kategorier som favner bredt og også ivaretar programmer som kan lages med mindre budsjetter og i mindre formater. Vi kan ikke bare ha kategorier som der disse må konkurrere med de store og de mest påkostede produksjonene. Vi skal vise bredden i norsk TV-produksjon, understreker Kringstad.

- Hvordan ser du for deg at Gullruten vil se ut om 25 år?

- Det er jo det store titusenkronersspørsmålet. Det har vært mange spådommer de siste par årene om at nye plattformer vil ta over TV. Det ble sagt at det var kinoens død da TV`en kom, og TV`ens død da strømmetjenestene kom. Det vi derimot ser er at så lenge publikum har lyst til å se godt innhold, så vil det alltid være grunnlag for å ha et prisutdelingsshow, sier Kringstad. 

Les også: - Nektet NRK-sjefen på Gullruten-nachspiel

TV-personlighet:

Reklamemann og senere TV-programleder Arne Hjeltnes var svært sentral i TV 2s første tiår på 1990-tallet og var den store vinneren da Gullruten ble arrangert for første gang. Her Hjeltnes fra sine glansdager på TV. Foto: NTB.

- Det var litt me stas på 1990-tallet

Så hvem var det store navnet da «Gullruten» så dagens lys i 1998. Det må bli TV 2-programleder Arne Hjeltnes som var en svært kjent TV-profil i TV 2s første tiår blant annet med seersuksessen «Gutta på tur». Han sier han opplever at prisfesten «føltes mye større før.»

- Det var litt mer stas rundt det på 90-tallet. Det var et relativt nytt konsept med mange deltakere, mange program som ble sendt inn. Også var det knivinger mellom TV 2 og NRK som gjorde at det var mye oppmerksomhet rundt det. I tillegg var det et stort TV-program som gikk i beste sendetid, noe det fortsatt gjør, sier Arne Hjeltnes

I 1998 dro Hjeltnes som den eneste hjem med to priser den kvelden.

- Jeg var relativt ny i bransjen og første sesong av «Gutta på tur» hadde nettopp slått an. Jeg husker at det var proppfullt med kjente folk fra bransjen, og alle hadde store forventinger til kvelden. Jeg synes det var stor stas å bare bli nominert. Programmet var nytt og det var tøff konkurranse, så jeg ble veldig overrasket når jeg vant to priser for «Beste programleder» og «Folkets favoritt». Jeg var veldig stolt og hadde med meg moren og faren min, forteller han. 

- Ble det noen flere «Gullruten»-priser siden? 

- Det ble en til for «Beste programleder» i 2001. Jeg husker at jeg ble enda mer, om ikke like overrasket da også, for jeg trodde at min tid var over. Det kommer stadig nye navn og flere nye program, så jeg tenkte at det ikke var noe sjanse for at jeg ville vinne igjen. Men det gjorde jeg, for det samme programmet. Vi la opp året etter, da hadde vi spilt inn 50 episoder og var enige om at nå er det slutt, sier han. 

Tilbake på TV-skjermen

Arne Hjeltnes og de tre faste turkameratene hans i «Gutta på tur» Arne Brimi, Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie gjorde likevel et comeback i 2010 med selveste Kong Harald som reisefølge. Også ble det et lite comeback til i 2017 når TV 2 fylte 25 år før han tok en lang pause fra TV- skjermen før han igjen er klar for skjemen. Hjeltnes returnerte tilbake til TV-skjermen tidligere i år med «Rom for Suksess», et satsingsprosjekt for nisjekanalen HEIM TV som handlet om arkitektur, byutvikling og moderne nye arbeidsplasser.

- Men det er ikke så bredt at det havner på «Gullruten», tror han. 

Så har Hjeltnes fått hedersprisen på «Gullruten»? Ikke enda, men kanskje på selveste 25-årsjubileet så blir det Hjeltnes sin tur til å få kveldens mest prestisjefylte pris?

- Det håper jeg ikke er aktuelt på en stund. I år fikk jeg «Det Norske Måltids Hederspris». Det var en flott ære. Jeg ble overrasket og en kompis som var med på overraskelsen sa, når du får en hederspris, da er det over. Det var morsomt, sier Arne Hjeltnes.

Svaret får vi fredag 12. mai når Gullruten fyller 25 år.

Les også: Anne-Kat. Hærland får Gullrutens hederspris - utelukker ikke TV-comeback

Han var Gullrutens første TV-konge: - Tenkte det ikke var noen sjanse for at jeg ville vinne igjen