Lars Nordrum ved Etterretningstjenesten kunne likevel avsløre at det hadde vært situasjoner der en av landets mest lukkede og hemmelig tjenester hadde tatt kontakt med norske mediehus.

- Vi har sett eksempler på at konstruerte saker i Russland og i russiske, statskontrollerte medier, kan bli plukket opp av et norsk mediehus, også bruker russiske myndigheter norske medier som referanse på hva som har skjedd for å legitimere det. Man renvasker en sak gjennom et norsk mediehus, sier Nordrum.

Han sier dette var noe de så mer av og at Etterretningstjenesten ikke «ser så mye av det nå lenger.»

- Vi har snakket med journalister og redaksjoner og gjort dem oppmerksomme på det og ved at vi gjør det ser vi at effekten av slike fremstøt har gått betydelig ned fordi norske journalister biter ikke på og de som har gjort det har lært, sier Nordrum.

- Er dere ofte i kontakt med norske mediehus om denne type saker?

- For noen år tilbake var det mer av dette. Russerne har brukt metoden både i Norge og andre steder tidligere og det er noe vi synes er viktig å gjøre journalistene oppmerksomme på, sier Nordrum til Kampanje.

- Er det andre saker dere har gjort norske medier oppmerksomme på?

- Vi er mye i kontakt med mediene spesielt det siste året med krigen i Ukraina med å gi dem bakgrunnsinformasjon og hjelpe media forstå krigens gang og hvordan de skal være kildekritiske har vært viktig. Vi har en god dialog med norske medier.

- Kommer dere innom og tar et møte da?

- Det kan være på flere forskjellige måter, sier etterretningssjefen.

Avtroppende PST-topp Hedvig Moe er opptatt av at russiske drittpakker havner i norske mediehus.

- Det kan skje og vi har en bekymring rundt det for det kan jo påvirke prosesser her i Norge, sier Moe.

PST-toppen mener samtidig at norske journalister kan være et mål for utenlandsk etterretning. Det er en type tematikk hun mener PST i større grad bør være i kontakt med norske medier om.

- Det er en bekymring vi har fordi vi ser at statlige aktører ønsker seg små informasjonsbiter som ikke blir oppfattet som viktige å beskytte for den som blir kontaktet, sier Moe til Kampanje.

- Skjer det at dere er i kontakt med medier om konkrete saker der dere ser at dette skjer?

- Det er vanskelig å være tydelig på det, men vi er mye i kontakt med media, ikke bare om egen sakshåndtering, sier hun.

PST har ganske nylig begynt å reise rundt i Medie-Norge for å snakke med mindre aktører som ikke har hatt denne problematikken høyt på agendaen. Denne turneen fortsetter neste uke når PST etter planen skal møte en rekke regionaviser.

- Vi har mange møter med akademia der vi snakker om trusler og hva de skal være opptatt av. Vi har mer å gå på når det kommer til media, sier Moe.

Kommunikasjonsrådgiver Eirik Veum i PST forteller at de har sett eksempler på at utenlandsk etterretning har lyktes med å etablere kontakt med norske journalister.

- Journalisten tror naturlig nok at de har en god kilde på innsiden, og så har man egentlig blitt en del av et nettverk i noe man ikke helt forstår, sier han.

Trykket mot journalister fra statlige aktører har bare økt, ifølge PST-rådgiveren.

- Norske journalister er viktige for utenlandske etterretningstjenester fordi de har omfattende nettverk, gode kilder og sitter på kunnskap om kilder med sensitiv informasjon. Disse kan bli brukt i et nettverk til å gi fra seg informasjon uten at de forstår det. Selv om vi opplever at bevisstheten er god, ønsker alle seg en god kilde på innsiden et sted. Derfor kan man kanskje være villige til å være med på en samtale der man forteller ting man kanskje ikke burde, sier Veum.