Med en redaktørlinje mener NRK-sjefen at krevende beslutninger om innholdet i TV-programmer og nettsaker må løftes til et høyere nivå i den redaksjonelle ledelsen i NRK helt til man kommer helt til topps og saken havner på bordet til Vibeke Fürst Haugen selv. Som kringkastingssjef er Vibeke Fürst Haugen også sjefredaktør i NRK. 

- Er det ikke litt for enkelt så skylde på redaktørlinja. Det er jo til slutt menneskelige vurderinger?

- Ja og sånn er det i presseetikken. Journalistikk blir alltid bedre av at man diskuterer og gjør vurderinger. Her hadde vi en sak som var svært komplisert og det var mange hensyn som skulle tas og vurderinger som skulle gjøres og derfor har vi også sagt i rapporten at redaksjonen var for smalt sammensatt, sier hun.

Hun peker på et sentralt forhold og det var at saken aldri ble løftet opp til Fürst Haugen selv av distriktsredaktør Marius Lillelien.

- Han unnlot å gjøre det og jeg unnlot å etterspørre mer informasjon. Den feilen ligger hos meg, sier hun.

Les mer: NRK trippelfelt i PFU for «Bamsegutt»-dokumentar: - Klart brudd

Som en reaksjon er det nå blitt gitt «advarsel i redaktørlinja i distriktsdivisjonen». Denne divisjonen ledes av distriktsredaktør Marius Lillelien. Til Medier 24 bekrefter Lillelien at det er han som har fått advarselet.

– Den advarselen er gitt til meg, og det tar jeg på største alvor. Det handler om at saken skulle vært løftet tydelig i redaktørlinjen. Det er mitt ansvar, sier Lillelien til Medier24.

- Vi ser hva mediene krever av politikere som begår feil, blir advarsel for snilt?

- Vi har gått grundig gjennom dette, også er min vurdering her at ingen mister jobben, men vi må tydeliggjøre alvoret i de feilvurderingene som har vært gjort også må vi sette i gang tiltak så vi ikke havner i denne situasjonen igjen. Vi skal komme ut av dette som en bedre organisasjon som gjør mindre feil, sier Vibeke Fürst Haugen.

Hun sier hun ikke kan utelukke at det vil bli gjort feil også fremover. 

- Men vi skal ikke gjøre tilsvarende feil. Det er tanken.

Etter flere redaksjonelle overtramp på 2010-tallet ble Per Arne Kalbakk etikkerdaktør i NRK i 2015. Også den gang unnlot NRK å opplyse om helt essensiell informasjon i forbindelse med den mye omtalte «romkvinne-saken». Også denne gangen skal NRK styrke etikken i mediehuset, men denne gangen åpnes det opp for enda flere etikkrådgivere samt en tydeliggjøring av rollen til etikkredaktøren.  Fürst Haugen understreker at etikkredaktøren ikke har besluttende redaktørmyndighet. 

- Det hender at også etikkredaktøren gjør feil sånn som her og vi ser at det å bli flere som kommer med et blikk utenfra det vil hjelpe oss, sier hun.

Fürst Haugen avviser at det er snakk om å ansette flere folk i NRK og sier det ikke er bestemt hvor mange slike rådgivere det kan bli snakk om.

- Hvordan skal dere tydeliggjøre rollen til etikkredaktøren?

- VI har ikke gått ordentlig inn i dette enda. Men vi må være tydelig på at når etikkredaktøren kontaktes så er det ikke han som tar beslutningen. Det er det redaktøren som gjør, sier NRK-sjefen.   

Etikkredaktør Per Arne Kalbakk har ikke beslutningsmyndighet, men evalueringen har avdekket at enkelte har oppfattet rollen hans som «en overbestemmende redaktør». Selv beskriver han seg som «et slags tilleggsgode».

- Og så er det nok sånn at fordi jeg har lang erfaring og flertallet av vurderingene mine er gode for beslutningene som blir tatt, så blir det kanskje i for stor grad en slags automatisk trygghet i at jeg har vært inne i en sak, sier Kalbakk.

- En redaktør eller en journalist som kjenner litt skurr på en vurdering jeg gjør, kommer kanskje ikke ut med det, fortsetter han.

Evalueringen tyder på at det kan ha skjedd også i denne saken.

- Både da jeg orienterte Marius Lillelien som distriktsdirektør og Vibeke Fürst Haugen som kringkastingssjef, så opplever de nok en trygghet i at jeg har vært inne og vurdert det og mener at dette er en måte vi kan gjøre det på og stå inne for, sier han. 

Et annet område som også skal styrkes er kriseberedskapen og da særlig med tanke på redaksjonelle kriser.

- Hva konkret mangler dere?

- Vi er godt drillet i NRK for å håndtere mange typer kriser og øver mye på det. Så ser vi at vi har noen systemer som virker godt i veldig mange spesielle situasjoner, men når det kommer til redaksjonelle kriser så har vi ikke en like strømlinjeformet rigg.

- Blir det mange kokker og mye søl når det eksploderer?

- Vi sier også at det var for mange som uttalte seg og vi hadde mangelfull informasjon og enhver krise kjennetegnes jo ofte av at man vet veldig lite og må handle veldig raskt. Og det merket vi her.

- Du var ikke fornøyd med hvordan håndteringen ble?

- Nei, jeg synes det ble for utydelig og jeg hadde ikke den informasjonen jeg trengte. Vi hadde trengt mer tid og skulle hatt bedre rutiner.

- Flere kommunikasjonsfolk er det en løsning?

- Nei, som et mediehus så er det ikke slik at vi skal ha flere og flere kommunikasjonsfolk. Dette må fungere i linjene. Vi må ha bedre rutiner og systemer, sier NRK-sjefen Vibeke Fürst Haugen.