Da EssenceMediacom vant kontoen til Skatteetaten i 2021 og overtok for Initiative (tidligere IUM), som da satt på avtalen, fikk mediebyrået både ansvaret for tradisjonelle mediebyråtjenester og for arbeidsgiverprofilering og rekrutteringskampanjer. 

De to tjenesteområdene hadde tidligere hatt hver sin avtale, men Skatteetaten slo de da sammen med begrunnelse om at man hadde et behov for «en samarbeidspartner for både annonsering knyttet til stillingsutlysninger og generelle mediebyråtjenester».

I den nye avtalen som nå lyses ut, er disse to områdene nå skilt ut i hver sin avtale igjen, og Skatteetaten opplyser til Kampanje at de nå søker spisskompetanse på arbeidsgiverprofilering i tillegg til rådgiverkompetanse på rekruttering. 

- Kan det være aktuelt for dere å prøve dere på begge avtalene? Og synes dere det er et lurt grep fra Skatteetaten sin side?

- Vi synes det er bra at annonsører er tydelige på hvilke behov de har, slik at leverandører kan vurdere hvilke anbud man ønsker å delta i. For Skatteetaten jobber vi i dag med begge områdene og har kompetansen til å levere på begge områdene, svarer Jegleim.

Les også: Vant nylig Skatteetatens reklamekonto - nå vurderer byrået å ta medie-millionene også

Om EssenceMediacom skulle få tilslag på én eller begge avtalene som nå lyses ut, kan det bli en langt mer lukrativ affære for mediebyrået. For de to avtaleområdene som i dag går under én avtale, settes det nå en øvre maksgrense på 60 millioner kroner til sammen, hvorav 40 millioner kroner gjelder tradisjonelle mediebyråtjenester og 20 millioner kroner for arbeidsgiverprofilering.

Det er hele tre ganger så mye som det Skatteetaten så som behov for kun tre år siden.

- Rammen som ble satt da viste seg å bli for lav, blant annet som følge av økt behov for arbeidsgiverprofilering underveis i perioden. Det er hovedårsak til at vi nå gjennomfører en ny konkurranse, sier kommunikasjonsdirektør i Skatteetaten, Astrid Bugge Mjærum, til Kampanje.

Mjærum opplyser samtidig at de forventer at forbruket for tradisjonelle mediebyråtjenester vil ligge omtrent som i dag, men at de nå har rammer som gir «tilstrekkelig mulighet for å møte uforutsette behov». 

- Når det gjelder arbeidsgiverprofilering og rekruttering er behovet i tillegg utvidet til også å gjelde rådgivning og derfor er rammen økt.

I mai 2022 kommuniserte Skatteetaten blant annet at de står foran et stort moderniserings- og digitaliseringsprosjekt, og at de ønsker over 100 nye IT-hoder inn portene i tillegg til fagfolk innen jus, teknologi og økonomi.

- Er erfaringen deres at det fungerte dårlig å slå sammen de to forretningsområdene?

- Vi har et behov for å styrke oss ytterligere som en attraktiv arbeidsgiver og ønsker derfor å løfte arbeidsgiverprofileringen. Det er sterk konkurranse om den kompetansen Skatteetaten trenger, så det er nødvendig å ha samarbeidspartnere med spisskompetanse innen arbeidsgiverprofilering, svarer Mjærum før hun fortsetter:

- Ved å lyse ut konkurransen som to separate avtaler vil det gi flere aktører mulighet til å melde interesse, enten for kun en av avtalene eller begge – og legge til rette for at Skatteetaten får samarbeidspartnere som møter de behovene vi har.

Foruten at Skatteetaten har gitt seg selv et muligshetsrom på 60 millioner kroner, skriver de i anbudsdokumentene at det forventede forbruket er på 32 millioner kroner for mediebyråtjenester og 15 millioner kroner for arbeidsgiverprofilering.