Medie-Norge får reklamerefs av Stavrum-kommisjonen: - Det må bransjen tåle

- Reell fare for at reklame forveksles med redaksjonelt stoff, mener Ytringsfrihetskommisjonen.

Publisert / Oppdater

Tobias Fredø
Tobias Fredø Journalist

I går kom den etterlengtede 322-siders rapporten fra den mye omtalte Ytringsfrihetskommisjonen, som de to siste årene har jobbet med å klartlegge ytringsfrihetens kår i Norge under ledelse av Kjersti Løken Stavrum. I samme rapport tar de også for seg medienes rolle i det offentlige rom. Der trekker de blant annet frem medienes balansegang mellom det kommersielle og det redaksjonelle. Kommisjonen mener nemlig at skillet mellom kommersielt og redaksjonelt innhold ofte er for uklart, og at det ikke kontrolleres godt nok av medienes egne organer. 

«Det er i dag en reell fare for at reklame forveksles med redaksjonelt stoff», skriver kommisjonen i rapporten.

De mener bransjen bør gjøre mer for å oppfylle intensjonen i Vær Varsom-plakaten, som slår fast at man aldri skal svekke det klare skillet mellom journalistikk og reklame.

«Fravær av kontroll av medienes praksis vil med stor sannsynlighet skade medienes troverdighet og undergrave det offentlige ordskiftet», skriver kommisjonen videre.

Generalsekretær i Redaktørforeningen, Reidun Kjelling Nybø, er overordnet enig i problemstillingen kommisjonen løfter frem, men hun peker samtidig på at «vi har ikke ferske undersøkelser eller forsking som dokumenterer at det er noe stort problem.»

- Det er en problemstilling som redaktørene og bransjen er klar over, og det er også en problemstilling som gjentatte ganger har vært behandlet, sier Nybø.

Redaktørforeningen lagde en veileder for kommersielle skiller i 2015 og Nybø forteller at de får tilbakemeldinger på at den blir brukt.

- Vi har også fått en del PFU-uttalelser som har trukket opp grenser med tanke på det kommersielle skillet. Vi opplever at mediene i stor grad har holdt seg til disse, sier Nybø.

I mai i fjor kom for øvrig Medietilsynet med en rapport om kildekritikk på nett, som viste at unge og eldre sliter mest med å skille mellom offentlig informasjon, reklame og redaksjonelle saker. Den viste blant annet at flere forvekslet redaksjonelt innhold med kommersielt innhold og motsatt. Nesten halvparten av respondentene trodde eksempelvis at en kommersiell sak om Netflix-serien The Queens Gambit var redaksjonell.

Les også: Vil fjerne forbud mot politisk TV-reklame

Våre undersøkelser viser at brukerne forstår merkingen av innholdsmarkedsføring i VG. Gard Steiro, VG-sjef

- Det må bransjen tåle

I rapporten går Ytringsfrihetskommisjonen langt i å antyde at mediene i enkelte tilfeller aktivt går inn for å gjøre skillet mellom kommersielt og redaksjonelt innhold så uklart at forvekslingsfaren blir stor. 

«I noen tilfeller kan det virke som at likheten er intendert for å få folk til å klikke seg inn på annonsen, i troen på at det er redaksjonelt stoff», skriver kommisjonen.

- Har mediene sett seg blinde på seg selv her? Det er vel ganske alvorlig om folk utenfor bransjen opplever det slik, eller?

- Ja, men jeg mener ikke at bransjen er blind for dette. Mediene skal være fri og uavhengig, men det betyr ikke at det er noe galt i det at kommisjonen løfter temaet til debatt. Det må bransjen tåle, men jeg opplever ikke at det er et tema som redaktører og mediebransjen ikke er opptatt av, svarer Nybø.

Hun forteller at de ofte rådgir redaktører om det kommersielle skillet, og at de får en del spørsmål omkring merking av annonser. 

- I høst setter Norsk Presseforbund ned et utvalg som skal se på sponsing av journalistikk. Da bør også de problemstillingene som kommisjonen tar opp, løftes. Det kommer vi til å bidra til.

Les også: Vil fjerne forbud mot politisk TV-reklame

- Vi har levd med debatten siden 2015

Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, er verken uenig eller enig i det kommisjonen skriver om behovet for et tydeligere skille mellom reklame og journalistikk. VG har tidligere selv blitt felt i PFU, senest i 2018 for mangelfull merking av en annonse. Steiro mener at VG følges med argusøyne på området. 

- Vi har levd med debatten siden 2015 og flere ganger blitt satt under lupen. Det er helt naturlig siden vi er størst. Våre undersøkelser viser at brukerne forstår merkingen av innholdsmarkedsføring i VG. Det betyr ikke at jeg avviser problemstillingen på generelt grunnlag. Det er viktig med en løpende debatt om temaet. Jeg er enig med kommisjonen at vi i mediene må være faren for forveksling bevisst, sier han til Kampanje. 

Han peker samtidig på at VG har blitt innklaget til PFU for innholdsmarkedsføring flere ganger, og at Forbrukerombudet både har hatt tilsyn med Schibsted-avisen og andre medier. 

- Når vi tester nye annonseformater og driver innovasjon som skal finansiere journalistikken, fører det som regel til debatt. Det er bra. Vi et et stort mediehus som skal kikkes i kortene. Om PFU burde hatt flere saker om kommersielle bindinger, synes jeg det er vanskelig å mene noe bestemt om. Jeg kan bare svare for klagene mot VG.

Han avviser derimot at VG har en strategi «om å lokke folk til å klikke på annonser.» 

- Det strider jo mot kundenes motivasjon. De ønsker at det skal være klart hvem som er avsender. Vi dokumenterter dette ved hver kampanje. Dessuten er det ingen god strategi lure lesere til klikke på innhold de ikke ønsker å lese. Det er ikke slik vi jobber.

Har ledet kommisjonen:

Ytringsfrihetskommisjonen ved leder Kjersti Løken Stavrum overleverte sin rapport til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) på Arendalsuka denne uken. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB

- Kan bli en diskusjon om å bruke intiativretten mer

Ytringsfrihetskommisjonen mener bransjen må sørge for en kontinuerlig diskusjon om grenser i takt med utviklingen. Kommisjonen peker nemlig på at problemet er større enn antall klagesaker i PFU skulle tilsi. «Sannsynligvis henger dette sammen med at det ikke er en åpenbar «motpart» som kan klage inn publiseringer», skriver kommisjonen. 

Leder i PFU og redaksjonssjef i TV 2, Anne Weider Aasen, mener kommisjonen tegner en god virkelighetsbeskrivelse.

- Jeg synes det er veldig interessant at kommisjonen mener antall saker ikke reflekterer det som er den gjeldende problemstillingen. Det vi har sett er at det i noen år var mange flere klager og fellelser enn det det er nå. Det kan ha sammenheng med at det var mer bevissthet omkring dette da content marketing var helt nytt. Kanskje tenker vi mindre på det i dag og kanskje har mediene også blitt flinkere etter å ha sett PFU-fellelser, sier hun til Kampanje. 

Aasen poengterer samtidig at PFU er avhengig av at folk klager inn for at de skal kunne få behandlet dette og satt det på dagsorden. 

- Alle kan klage på dette med tekstreklame og skillet mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Jeg er enig med kommisjonen at hele bransjen må ta et ansvar for det, vi i PFU kan bare forholde oss til klagene som kommer inn. Det kan hende det kan bli en diskusjon om generalsekretæren i Norsk Presseforbund bør ta mer på initiativretten, sier Aasen. 

- Vil du oppfordre folk til å klage mer på punktene omkring integritet og troverdighet i kapittel to av Vær Varsom-plakaten?

- Ja, om det er tilfeller der man som leser eller seer tenker at her svekkes tilliten til redaktørstyrte medier, så synes jeg absolutt at folk skal klage. Det er veldig viktig at mediene er transparente om bindingene sine, både som journalister og redaktører, og at vi også er kritiske mot oss selv. Det styrker troverdigheten mot mediene at vi ikke fremstår som et laug som beskytter våre egne, og der mener jeg verden har gått fremover. 

Dette skriver Ytringsfrihetskommisjonen om skillet mellom journalistikk og reklame:: - Kan virke som likheten er bevisst for å få folk til å klikke

  • «Til tross for at presseetikken stiller strenge krav til tydelig merking, mener kommisjonen det finnes mange eksempler på at skillet mellom kommersielt og redaksjonelt stoff ikke er åpenbart. Mange annonser har så klare likhetstrekk med redaksjonelt innhold, gjennom like fonter, skriftstørrelser og farger mv., at forvekslingsfaren blir stor. I noen tilfeller kan det virke som at likheten er intendert for å få folk til å klikke seg inn på annonsen, i troen på at det er redaksjonelt stoff.»
  • «Det er viktig at mediene selv er bevisste omkring uklarhetene utformingen og presentasjonen av kommersielt innhold kan skape, selv om skillet kan oppfattes tydelig innad i en redaksjon eller i bransjen. Mediene må sørge for en kontinuerlig diskusjon om grenser i takt med utviklingen. Antall klagesaker i PFU på Vær Varsom-plakatens punkt om å skille reklame og redaksjonelt innhold framstår ikke som betegnende for situasjonen. Dette er forhold som burde diskuteres og vurderes av PFU oftere. Forklaringen på at det er få klagesaker er neppe at overtramp ikke skjer. Sannsynligvis henger dette sammen med at det ikke er en åpenbar «motpart» som kan klage inn publiseringer. Bransjen bør ta faren for et tillitstap gjennom forveksling av reklame og redaksjonelt stoff på større alvor.»
  • «Det er i dag en reell fare for at reklame forveksles med redaksjonelt stoff. Bransjen bør derfor gjøre mer for å oppfylle intensjonen i Vær Varsom-plakaten og sørge for at PFU behandler flere saker som angår forvekslingsfare, kommersielle interesser og bindinger. Fravær av kontroll av medienes praksis vil med stor sannsynlighet skade medienes troverdighet og undergrave det offentlige ordskiftet.»
  • «Kommisjonen vil ellers understreke betydningen av det sterke presseetiske systemet i Norge og hvilken rolle dette spiller for den relativt høye tilliten til mediene i Norge og utøvelsen av deres felles samfunnsansvar. Det er viktig at mediene sikrer og ivaretar dette systemet i tråd med formålet, slik at både faglige vurderinger, men også saksbehandling av klager holder et høyt nivå.»

Medie-Norge får reklamerefs av Stavrum-kommisjonen: - Det må bransjen tåle