Finansforbundet lanserte nylig en serie med fiktive produkter som skal speile utfordringer som arbeidstakere og studenter møter på i hverdagen. Navet i kampanjen, som er utviklet av Publicis Kitchen, er en nettside som er utformet som en nettbutikk. Her finner man blant annet produkter som Forhandlings-bart, Spisse albuer-protese, Kompetansejekk, Tykk-hud-krem og parfymen Eau de Compétence.
Nå spør kreativ leder Tore Woll i Tante Randi om
ikke kampanjen ligner vel mye på en kampanje de lagde for Integrerings og mangfoldsdirektoratet
(IMDi) i fjor. Også denne tok utgangspunkt i en nettbutikk som solgte fiktive produkter. Her kunne man blant annet «kjøpe» Krenkende kommentar,
Rasistisk utspill og Grunnløs påstand i produktform.
IMDi-kampanjen ble kåret til beste kampanje i mediekategorien i Gulltaggen i fjor.
«Man kan jo si at ingen kan eie et grep, og det å produktifisere noe som vanligvis ikke er håndfast, er et grep vi kjenner», skriver Woll på Linkedin.
«Eller så kan man si at det er uheldig å prøve å benytte et grep som til forveksling kan minne om en annen kampanje, ikke alt for lenge etter at den lignende kampanjen, har gjort sitt. Med de samme virkemidlene, samme kanalene og noe av det samme budskapet», fortsetter han.
Når Kampanje ringer er Tore Woll tydelig på at han ønsker å løfte en diskusjon i bransjen.
- Diskusjonen går ofte på originalitet, for vi prøver å fortelle originale historier. Her er nok vår bransje litt unik. Jeg vil ikke si at noe er plagiat, for det trenger det ikke være, men jeg synes det virker litt uoriginalt, sier Woll til Kampanje.
Det er spesielt tidspunktet for lanseringen av kampanjen for Finansforbundet Woll reagerer på.
- Spørsmålstegnet går på om det er litt uheldig for våre oppdragsgivere når vi bruker grep som kan forveksles med hverandre i nokså samme tidsrom. Hvis ting kommer ut samtidig kan det bli veldig uheldig, men det gjør det jo ikke her. Det er ikke snakk om et ran og det er ikke høylys dag, men det er grep som brukes om igjen. Jeg stiller spørsmål ved at man lager en nettbutikk hvor man kan kjøpe personifiseringen av et problem, fortsetter Woll.
Tante Randis kreative leder er samtidig klar på at det kan være tilfeldigheter som gjør at man lager noe som ligner på noe annet.
- Slik uflaks kan alle ha, poengterer han.
- Tror du Kitchen-grepet bare er uflaks?
- I dette tilfellet her tenker jeg at det er litt vel nært i tid og litt vel omtalt og premiert til at man ikke har fått det med seg, men så har man kanskje tenkt at man lar det stå til, at det er et grep som ingen eier. Jeg bare antar, men jeg synes det er rart og mystisk om de sier de aldri har sett IMDi-arbeidet, svarer Woll.
Men det er akkurat det Publicis sier i en kommentar på Tore Wolls Linkedin-innlegg.
«Vi skjønner godt at likheten stikker – det gjør den hos oss også. IMDI-kampanjen hadde vi dessverre ikke fått med oss. Slike ting kan skje, og det er leit. Likheten var uansett aldri tilsiktet», skriver byrået.
Kampanje har vært i kontakt med Publicis Kitchen-sjef Odd Rune Farsund, som henviser oss til det byrået skriver på LinkedIn. Han ønsker ikke å komme med noen ytterligere kommentarer til saken.
Det er per dags dato ingen etisk regelverk eller særskilt kutyme for verken plagiering eller kreditering i bransjen.
- I Gullblyanten har man originalitetskrav og der straffer man plagiering. Det vil jeg ikke si Kitchen-arbeidet er, og det forekommer sjeldent. Gullblyanten er heller ikke et rettslig organ, men det gir en norm eller rettesnor for hvordan vi skal flytte faget vårt videre, sier Woll.
- Bør man ha et etisk regelverk?
- Jeg tror ikke det. Jeg tror vi er best tjent med å ha faglig integritet og et ønske om å stimulere til originalitet og kreativitet som et virkemiddel for vår bransje. Med en gang man trekker en strek i sanda, får man veldig mange gråsoner. Jeg tror vi er bedre tjent med å debattere like arbeider i en vennskapelig ånd, svarer Woll.
