Mener NRK bommer på hashtag-jussen

Medier kan ikke bruke vanlige folks bilder «i enhver redaksjonell sammenheng» bare fordi de er merket med en hashtag, mener jurist.

Publisert / Oppdater

Anders Bisgaard
Anders Bisgaard Journalist

Som mange andre medier, baserer NRK seg i dag i stadig større grad på bilder og video som er sendt inn av publikum i forbindelse med store og små begivenheter landet rundt. Og i likhet med mange andre bruker statskanalen sosiale medier for å få folk til å sende inn materiale som kan brukes i dekningen.

Under flommen på Vestlandet i oktober brukte NRK den Facebook-eide bildedelingstjenesten Instagram til å hente inn bilder fra flomrammede områder. «Send oss dine flombilder: #NRKflom» oppfordret NRK på sine nettsider, og opplyste om at man ved å merke bilder med emneknaggen (hashtag-en) #NRKflom på Instagram automatisk godkjente «at NRK kan bruke bilder du publiserer i enhver redaksjonell sammenheng både på tv og på nett». NRK har også ved en rekke andre anledninger gjort det samme. NRK opplyser at bildene ikke lagres hos NRK, kun en referanse til bildene.

Statskanalen oppgir også en e-postadresse man kan ta kontakt på hvis man vil ha fjernet bilder som er publisert. Cecilie Haavik, jurist og partner i advokatfirmaet DLA Piper med teknologi og rettigheter som spesialfelt, mener likevel at NRK ikke kan legge slike betingelser på en emneknagg på Instagram bare fordi den inneholder «NRK».

- I henhold til åndsverkloven må man ha samtykke fra fotografen før et foto publiseres offentlig og dermed kan sees av andre enn den nære bekjentskapskretsen til den som publiserer bildet, utdyper Cecilie Haavik for Kampanje.

Hun legger til at lenking til andres bilder derimot er i orden.

Delekultur: Slik så det ut under NRKs maratonsending «Salmeboka minutt for minutt» forrige helg. NRK ville gjerne at folk skulle dele sine bilder fra arrangementet, og oppfordret dem til å legge ut bildene på Instagram med hashtag-en #NRKsalme. Foto: Skjermdump fra Nrk.no

- Bruker «NRK» for å klargjøre
NRK mener publikum som legger ut bilder med den aktuelle NRK-emneknaggen på Instagram, samtykker til at bildene kan publiseres av NRK.

- NRK er helt enig i at publisering av bilder krever samtykke fra fotografen. I tillegg er det viktig at personene som er avbildet på bilder også samtykker til at bildene kan publiseres. NRK har derfor laget retningslinjer hvor det fremgår hva bruk av emneknaggene NRK publiserer kan innebære. Vi bruker «NRK» i emneknaggen sammen med programtittelen nettopp for å klargjøre at brukeren kommuniserer med NRK, og at bilder og Twitter-meldinger kan bli publisert på NRKs plattformer, skriver kommunikasjonssjef Hilde Ebeltoft-Skaugrud i NRK i en epost til Kampanje.

Hun erkjenner imidlertid at bruk av sosiale medier på denne måten er et relativt nytt og uutforsket område.

- For NRK er det viktig å komme fram til en praksis som folk kan forstå og som er juridisk riktig. Vi lager unike emneknagger med NRK i navnet nettopp for å unngå at folks innhold skal bli brukt uten at de ønsker det. Vi sjekker også at emneknaggene våre ikke er i bruk av andre allerede før vi starter noen prosjekter, skriver Ebeltoft-Skaugrud.

Tror folk forstår: - Vår erfaring er at folk som bruker en slik emneknagg forstår hva de gjør, sier Hilde Ebeltoft-Skaugrud, kommunikasjonssjef i NRK. (Foto: Nils Midtbøen/Posten Norge)

- Bommer på jussen
NRK viser blant annet til lovgivning rundt beskyttelse av varemerker for å forsvare praksisen sin, og peker på at det ikke finnes egne rettsregler for emneknagger.

- For emneknagger gjelder de samme reglene som for annen kommunikasjon. Det betyr at brukere må forholde seg til lovgivning om varemerker og andre kjennetegn, markedsføringslovgivning, regulering av personvern, ærekrenkelser og regler som hindrer at man utgir seg for å være noen andre, som noen eksempler. Videre mener vi at ingen andre kan bruke NRK som varemerke uten samtykke fra NRK, fortsetter Ebeltoft-Skaugrud.

Cecilie Haavik mener på sin side at det ikke er relevant å trekke inn varemerkelovgivningen i denne sammenhengen, hvor det er snakk om vanlige privatpersoner som legger ut bilder.

- NRK bommer fullstendig på jussen her, mener Haavik.

- Ikke juridisk bindende
Haavik mener NRK kan kun påberope sine varemerkerettigheter overfor andre som driver næringsvirksomhet, og som bruker eller misbruker NRK-varemerket i en slik sammenheng.

- De aller fleste som hashtag-er gjør dette i kraft av å være privatpersoner, og er da utenfor varemerkeloven. Antakelig er hashtag-ing heller ikke varemerkerettslig bruk. Man bruker NRK som en adresse, ikke som et kjennetegn for en vare eller tjeneste. Da er man også utenfor varemerkeloven, sier Haavik.

I varemerkelovens §4 heter det at «ingen uten samtykke fra innehaveren av varemerkeretten (merkehaveren) i næringsvirksomhet kan bruke: a) tegn som er identisk med varemerket for slike varer eller tjenester som varemerket er beskyttet for» (Kampanjes utheving).

Haavik mener NRKs vilkår om at bildet kan «brukes både på TV og på nett i enhver redaksjonell NRK-sammenheng» ikke holder som en juridisk bindende avtale mellom fotografen og NRK, når fotografen for eksempel legger ut bilder på Instagram og merker disse med emneknaggen #NRKsalme.

- For å underbygge at dette ikke er et gyldig samtykke fra fotografen til enhver slik bruk, kan man lett tenke seg at fotografen faktisk ikke har lest disse «vilkårene» på NRKs hjemmeside når man hashtag-er et bilde med #NRKsalme.

- Folk ønsker heller ikke nødvendigvis at sitt bilde brukes i «enhver redaksjonell NRK-sammenheng», legger hun til.

- Tror folk forstår hva de gjør
Ebeltoft-Skaugrud sier NRK stadig vurderer sin praksis, men at de med unntak av én kritisk tilbakemelding ikke har merket seg noen negative reaksjoner på at de henter inn materiale fra publikum på denne måten.

- Jeg vil også understreke at det er viktig for oss at vi har gode rutiner for at brukerne kan trekke innhold tilbake, dersom de ikke ønsker at NRK skal bruke innholdet, skriver Ebeltoft-Skaugrud til Kampanje.

Hun mener de prøver å være tydelige på å kommunisere på nett og i tv- og radiosendinger at bilder eller innhold kan bli publisert på tv eller på nettet dersom man bruker en av emneknaggene NRK har laget for dette formålet.

- Vår erfaring er at folk som bruker en slik emneknagg forstår hva de gjør.

- Har dere avklart dette med Instagram?

 - Nei. Bruken av emneknagger gjelder også andre sosiale medier, som Twitter.

- Er dette måten dere kommer til å fortsette å gjøre det på?

- Bruken av sosiale medier i NRK endrer seg hele tiden, dermed reviderer vi også retningslinjene kontinuerlig, svarer Ebeltoft-Skaugrud.

Dette var NRKs retningslinjer for #NRKsalme under «Salmeboka minutt for minutt» forrige helg. Retningslinjene ble lagt ut på NRKs nettsider:

Vi ønsker alle typer bidrag velkommen, men forbeholder oss retten til å moderere bilder som er i strid med norsk lovgivning. Vi ber om at opphavsrett blir respektert og at du kun sender inn bilder du selv har tatt.

Som fotograf står du også inne for at de som er avbildet på bildet vi publiserer på Instagram har godkjent at dette bildet brukes både på TV og på nett i enhver redaksjonell NRK-sammenheng.

Bildene du publiserer lagres ikke hos NRK, kun en referanse til der bildet ligger på nett. Om du sletter et bilde merket med #nrksalme fra din Instagram-profil, vil det automatisk bli fjernet umiddelbart fra våre sider.

Hvis vi har gjengitt et bilde som du ikke ønsker vi skal vise på våre sider, kan du sende en epost til nrksalme@nrk.no, så skal vi fjerne det.

Denne siden er ikke sponset eller administert av andre enn NRK. Bildegalleri- og bildestrøm-siden benytter Instagrams åpne API, men er ikke sponset eller sertifisert av Instagram.

Foto av Cecilie Haavik øverst i saken: Eivor Eriksen

Mener NRK bommer på hashtag-jussen