Sørensen forteller at vi importerer så mange amerikanske og engelske julefilmer og serier, ser på «Love Actually» og blir frustrerte hvis den går på en kanal man selv ikke har. 

- Så kanskje vi i Skandinavia bør tilby mer. Jeg har selv aldri tenkt på å lage en juleserie, men da spørsmålet kom opp tenkte jeg ja vi har faktisk ikke mange av dem i Norge, sier Sørensen.

Han mener vi ikke lager romantiske komedier.

- Vi holder oss unna og prøver å være kunstneriske. Romantiske komedier er ikke en av de mest anerkjente delene ved å lage tv, men hvem bryr seg. La oss prøve sa vi, også gjorde vi det, og jeg syntes det er morsomt.

Til tross for at sjangeren ikke har det beste ryktet, mener Sørensen at det er vanskeligere å lage romantisk komedie enn det man kanskje skulle tro.

- Det er mye vanskeligere enn å lage en mordgåte, hvor noen er drept, hvem gjorde det. I romantiske komedier må vi finne steder hvor folk kan kjenne seg igjen, enten de har vært der eller sett han eller henne. Det er en helt annen sak, og faktisk mye vanskeligere, og jeg merker det for jeg har gjort alt det andre. Hvis Aksel Hennie i serien «Nobel» peker på et lite barn med våpen, så er det veldig presist hva du kan gjøre, du kan gjøre dette eller dette. Men i dating, jul, moro og familie, det er en helt annen utfordring, sier Sørensen.

- Jeg vil også si at Per-Olav genunint forstår mennesker, sier Tesha Crawford.

- Det tror jeg man så i «Quicksand», hvor han klarte å bygge en sterk kjærlighetshistorie mellom Hanna og Felix. Så vi var på jakt etter neste prosjekt å gjøre med Per-Olav fordi vi så hvilket fantastisk arbeid han gjorde med «Quicksand». Nå ønsket vi å gjøre noe som føltes annerledes enn den serien, men «Hjem til jul» føles også unik fordi han kunne tilføye menneskelig erfaring til Johannes (hovedpersonen, journ. anm) ståsted, fortsetter Crawford.

Med «Quicksand» og «Hjem til jul» ute, en norsk grøsser regissert av en 23 år gammel nordmann, samt serien «Blodtur» på vei og storsatsingen «Ragnarok» med Emma Bones og Herman Tømmeraas med premiere i januar, virker det som om Netflix virkelig satser på nordisk innhold.

- Hvordan velger Netflix sine nordiske prosjekter? Hva ser dere etter i en idé, har dere spesifikke mål om sjangre?

- Vi har ikke kvoter og vi har ikke konkrete mål. Veldig ofte er det det kreative som leder an, hvor vi stiller oss bak regissører og manusforfattere som vi føler har en sterk stemme, sier «Originals»-sjefen.

Crawford forteller at de noen ganger spør «har du tenkt på denne sjangeren?»

- Du ser sjeldent en romantisk komedie kommer fra Norge, spesielt ikke i et serieformat og vi visste at Per-Olav har et godt blikk for hvordan bringe noe sånt til liv. Så vi lener oss mot folk som har sterke visjoner og ideer som føles friske, fortsetter Crawford.

Hun forteller at «Hjem til jul» ikke handler så mye om hvem hovedpersonen Johanne ender opp med, men reisen hennes og hvem hun blir ved slutten av serien.

- Det føltes veldig som en veldig moderne og relevant versjon av en romantisk komedie, som vi virkelig kunne stille oss bak. Vi ønsker å fortsette å finne friske ideer og folk med sterke visjoner som kan bære den visjonen fra start til slutt, sier Crawford.

- Når vi er i møter med Tesha og hennes avdeling stiller de ofte spørsmålet, «hva har du ikke gjort før?», så det handler også om det, ikke bare hva man har laget tidligere. Når de spør har du tenkt på dette eller dette, og jeg sier nei, så begynner etter hvert ting å skje. Når du får spørsmålet får ellevte gang, begynner du å få en idé, sier Sørensen.

- Den utfordringen pleier å få frem mye kreativitet, sier Crawford og fortsetter:

- Vi gjorde det med «Ragnarok», som kommer ut i januar, laget av Adam Price. Han hadde gjort «Borgen» og flere andre veldig gode serier, og dette var noe helt nytt for han. Jeg tror han bare tok ideen til seg og at han fikk masse inspirasjon og kreativitet i å gjøre noe han var ukomfortabel med. Så jeg tenker at vi liker å utfordre ikke bare publikum, men oss selv og våre skapere, sier Crawford.

Det blir stadig flere norske serier og kampen om seerne i «strømmekrigen» ser ut til å bare bli hardere og hardere. Da Kampanje spurte TV 2, NRK og Viaplay om den kommende konkurransen fra Disney+, vektla både TV 2 og Viaplay at de kan vise til norsk innhold. Når Netflix nå trår til med norske serier, konkurrerer de norske leverandørene med Netflix også på den fronten.

- Trenger Netflix å produsere norske serier når vi i Norge har flere leverandører som NRK, TV 2, Viaplay og Dplay som lager norsk innhold?

- Jeg tror de lineære kringkasterne lager veldig mye godt innhold nå og at de alltid har gjort det. Våre co-produksjonsteam jobber i samarbeid med flere lineære kringkastere. Vi ønsker at våre skapere skal være fornøyde og vi ønsker det beste for deres serier, sier Crawford.

Hun tror noen programmer passer bedre til lineære kringkastere, mens andre passer bedre for dem.

- Vi ønsker at våre skapere skal ha fleksibiliteten og muligheten til å ta serien deres hvor enn den passer best. Vi vil fortsette å investere og vi håper lineære kringkastere også fortsetter å investere, sånn at vi sammen kan lage fantastisk innhold for det nordiske publikummet, sier Crawford.

- Ser du på «Hjem til jul» som norsk eller nordisk?

- Jeg vil si begge. Serien er norsk, nordisk og universal. Jeg gråt da jeg så serien og jeg er fra USA. Det er tre øyeblikk i serien som får meg til å gråte, samtidig som det gjør meg glad. Samtidig tror jeg nordmenn vil forstå mye av det særegne og de nordiske landene vil kjenne igjen det nordiske i serien, selv om den er universal, sier Crawford.

Sørensen forteller at jobben alltid er den samme på set, når vi spør om han jobber noe annerledes når han jobber med Netflix kontra NRK.

- Jeg har faktisk aldri jobbet for NRK Drama, alltid jobbet for avdelingen som kjøper inn eksterne dramaproduksjoner. Der har det alltid vært at NRK betaler for noe, også må vi finne resten av midlene et annet sted og det kan ta litt tid, sier Sørensen.

Han forteller at den største forskjellen er at når Netflix bestemmer seg for et prosjekt så er det fullfinansisert fordi det er deres prosjekt, og at de da ikke mister ikke noe tid.

- Jeg gjorde jo «Halvbroren», «Kampen om Tungvannet» og «Nobel» etter hverandre, så NRK er ganske raske de også, men nå om dagen føles det som om symmetrien mellom idé, beslutningstakning og produksjon er best hos Netflix. Det går ganske raskt der. Det er ingen andre i bransjen som gjør det på den måten. Og det man hater mest er et «kanskje», for det er ingenting annet enn venting, sier Sørensen.

- Netflix er veldig gode på å si nei og de er veldig gode på å si ja, og når de sier ja så mener de ja. Da mister man ikke noe kreativ energi og momentum så det er veldig veldig bra, sier Sørensen.

- Jeg tror det faller tilbake på at når en serie virkelig er veldig tydelig så er det enkelt å si ja. Når man liker det og forstår det, kan man si la oss gjøre det. Jobben vår blir også enklere når man har et show som virkelig treffer, sier Crawford.

Da Kampanje intervjuet to av manusforfatterne til «Hjem til jul», Miriam Larsen og Julie Skaufel, fortalte de at de startet å utvikle prosjeket i januar, fikk grønt lys i februar og begynte å skyte i mars.  

- Det var et spesielt prosjekt, sier Sørensen.

- Var det stressende?

- Nei, en av produsentene hadde en veldig fin tale her om dagen da vi alle hadde samlet oss. Produsenten sa at hvis ting forandrer seg, og du føler at du mister 40 prosent av tiden, så er de 60 prosentene du har igjen, den nye 100-prosenten. Det er sånn det fungerer, hvis omstendighetene forandrer seg litt, så må du jobbe annerledes og lage en plan, sier Sørensen.

Han sier at de hadde ett fokus under innspillingen og det var Ida Elise Broch.

- Hun er historien. Vi rettet kamera mot henne, og der hun så, så jeg. Det gjorde det mulig å jobbe raskt. Hvis vi hadde laget en historie som «Quicksand», «Nobel» eller «Kampen om tungvannet» hadde ikke det vært mulig. Det kommer an på ideen, sier Sørensen.

- Jeg tror også det krevde mye tillit fra begge sider, både fra Netflix og produksjonssiden. Vi har jo jobbet med Per-Olav tidligere, men det var en svær produksjon og vi støttet hverandre og stolte på at han og teamet hans ville kunne gjøre en god jobb, og jeg tror de forhåpentligvis stolte på at vi støttet dem og sto bak dem. Tillit er en veldig viktig del av å få satt sammen en serie, sier Crawford.

- Blant alle julefilmene og seriene som kommer i år, hvordan skal dere få publikum til å se akkurat denne serien? Én ting er å ha den på plattformen deres, men hvordan skal dere få den ut til folk?

- Plattformen vår presenterer innhold til riktig publikum så jeg tror serien vil nå folk som allerede ser julefilmer og romantiske komedier. Samtidig er god historiefortelling noe som når alle. Det er blitt bevist med flere av våre internasjonale originalserier som har kommet fra rundt om i verden. Det handler om å nå mennesker som liker filmer og serier og gjøre dem glade, avslutter Crawford.

Les også: Reklamestudentene Kristian og Amir fikk ideen til den første norske Netflix-serien