På en fersk medlemsundersøkelse gjennomført av NHO kommer det også frem at andelen som forventer forverring kontra bedring de neste seks månedene fortsetter å øke. Kun 11 prosent venter forbedring fremover, mot 46 prosent som venter forverring, og stemningen er lavest i bransjer som reiseliv, bygg og anlegg og nettopp mediebedriftene.

For mediebransjen er det nå stor usikkerhet knyttet til annonsemarkedene fremover og nylig kom en rapport fra Mediebedriftenes landsforening (MBL) som viste at betalingsviljen for norske nyhetsmedier er i ferd med å flate ut. I tillegg kunne regjeringen toppe det hele med et digitalt momssjokk til en verdi av en halv milliard kroner samtidig som papirprisene løper løpsk og økte energikostnader gjør det dyrere å få avisene ut til abonnentene.

- Hva er utfordringene for mediebransjen?

- Prisene har gått opp på veldig mange innsatsfaktorer. Papiret koster, det å trykke koster og det å bringe avisen ut koster. Det er dårlig nytt og hvis vi i tillegg ser for oss at det blir lav vekst og et kvartal med resesjon, så vil jo det prege annonsemarkedene. Men jeg håper virkelig ikke at folk kutter ut avisabonnementet, da får de heller kutte ut Netflix, sier Almlid.

Ser en på en MBL-undersøkelse som Kampanje nylig omtalte kommer det frem at fire av ti svarer at de har fått en merkbar strammere økonomi i løpet av de siste 12 månedene, og av disse har fire av ti sagt opp minst et abonnement på enten avis, strømming eller podkast. 

- Mediebransjen merker det. I gode tider er marginene høye, men så går det kjapt ned når det går dårligere. Medieindustrien er veldig konjunkturavhengig og de merker nok det nå, sier Almlid.

- Har mediene mer å uroe seg for enn andre?

- Det må mediebransjen si selv, men jeg håper mediebransjen kommer seg ordentlig gjennom det. Men jeg merker at man er spent etter mange gode år nå, sier Almlid.

Les også: Slankere lommebøker rammer avissalget: - Det har vært en gullalder, men nå stopper det opp

Også polariseringen og de dyptliggende, ulike virkelighetsoppfatningene vi ser i verden er noe NHO denne gangen vil adressere. En av dem som skal ta i dette på scenen er den britiske dokumentarfilmskaperen Louis Theroux som også kommer til årskonferansen neste år.

- I noen deler av verden så forsterker mediene polariseringen og gjør det verre og skaper mer uro. En ting er fake news som er ekstra ille, men du har også seriøse medier som forsterker polariseringen og skaper mer uro hos folk. Uro er som gift for næringslivet. Det er helt katastrofe, sier NHO-sjefen Ole Erik Almlid.

- Du deltar i mange debatter selv og i det offentlige ordskiftet. Er det blitt et mer spisset ordskifte her hjemme?

- Det blir litt synsing, men følelsen min er at det er blitt litt mer polarisering i den politiske debatten. Litt mer. Men langt i fra det vi ser andre steder. Det er mindre personfokus, men det er blitt en annen retorikk og litt tøffere og jeg skal være så ærlig å si at jeg også har vært med på det, sier han.

Han tror prioriteringer i budsjettspørsmål er med å spisse det politiske ordskiftet og reagerer også på en begreper som har blitt tatt inn i debatten.

- Velferdsprofitører har blitt brukt mye i år og det synes jeg er et problematisk ord. Og når det sies «nå skal vi ta rikingene» det er også polariserende. Også har jeg selv brukt sjokk en del ganger og da skjønner jeg at noen reagerer på det. Men i bunn og grunn tror jeg vi tåler det godt. De siste årene har vi vært litt for snille når vi diskuterer.

Også her mener han mediene spiller en viktig rolle.

- Sammenlignet med veldig mange andre land så er mediene i Norge med å dempe polariseringen, ikke forsterke den. Du har faktsjekkere og mange gode og ordentlige journalister som bidrar til å dempe dette. I Storbritannia, Frankrike og ikke minst i USA så er mediene med å forsterke polariseringen, sier Almlid.

Les også: - Et demokrati som ikke har brytninger, blir totalitært til slutt