Ved å se på bruttopriser på TV-reklame kan mediebyråene estimere en eventull prisøkning. I Norge er det TV 2 som leder an i disse forhandlingene, og deretter følger resten av TV-kanalene etter.

- Hvorfor må TV 2 sette opp prisene til neste år?

- Det handler om å tilpasse prisene etter etterspørselen i markedet. Det er det som er grunnlaget til prisene. Etterspørselen etter TV-reklame har vært høy lenge, og utsolgt store deler av året. Den trenden ser ut til å fortsette i 2023, sier salgs- og markedsdirektør i TV 2, Bjørn Gunnar Rosvoll.

Rosvoll forteller om et marked hvor det er trangt om plassen på TV og at prisinflasjonen ikke har så mye med prisveksten som en først skulle tro.

- TV 2 er rammet av inflasjon som alle andre, men det er med bakgrunn i etterspørsel at prisene økes. Usikkerhet med konjunkturene tror jeg alle føler på, men det vi ser er at etterspørselen fortsetter inn i 2023. Januar er en måned vi allerede er utsolgt i. Det pågår årsforhandlinger, så vi vet nærmere jul hvordan resten av året ser ut, men det virker lovende, sier Rosvoll.

- Frykter dere at annonsørene vil synes det blir for dyrt og flytte seg til andre kanaler?

- Jeg kan ikke si jeg gjør det egentlig. TV-mediet er et sterkt medium og studier viser at TV-reklame gir god avkastning. Dessuten er TV fortsatt lavt priset hvis man sammenligner med andre mediekanaler, sier Rosvoll.

Eide-Fredriksen er forstående til hovedargumentet bak prisøkningen, men ikke like forstående til andre mediekanaler som også øker prisene med en betydelig prosent.

- Jeg skjønner at TV-stasjonene, som har vært utsolgt, har trukket et markedsmessig element inn i det. De ønsker å få etterspørselen noe ned på det begrensede varelageret de har å selge. Andre mediekanaler som ikke er utsolgt, men som likevel tar en høy prisstigning, kan risikere å ikke klare å hente ut prisøkningen til syvende og sist. Alle forhandler på disse prisene, så får vi se hva vi ender opp med, sier Eide-Frediksen.

Han peker ikke ut noen spesielle kanaler, men mener de som øker prisene med mer enn 10 prosent tar hardt i.

- Jeg synes en del mediekanaler har tatt litt hardt i, vi står overfor et veldig usikkert år, og jeg tenker man ikke trenger skremme kundene sine vekk fra forhandlingsbordet før man har startet. Vi vet at mange ser over budsjettene sine og må prioritere beinhardt hva de skal bruke pengene sine på, og om de skal investere i markedsføring eller ei. Det er en høyst reell problemstilling, og det inviterer ikke til en god dialog med en så bratt stigning.

- Hvor lenge tror du de kan fortsette å øke prisene på TV før annonsørene vegrer seg?

- Det er et godt spørsmål, vi ser signaler på at noen vegrer seg allerede. Kynisk nok er det kanskje det de håper på, at de som har minst betalingsvilje trekker seg ut fra markedet, så de får frigjort varelager til dem som har råd til det. Det kan fort nå et «tipping-point», hvor litt flere forsvinner enn de hadde sett for seg. Nå ser det ut som de koster på så lenge isen holder.

Av andre store mediekonsern har Kampanje fått opplyst at Aller Media beholder sine reklamepriser.

- Det blir ingen vesentlige endringer. Aller Media har en strategi der vi har store deler av vårt varelager tilgjengelig i den programmatiske verdikjeden. Det gjør at vi er tilpasset tilbud og etterspørsel, men vi gjør ingen store prisendringer digitalt, sier kommersiell direktør i Aller Media, Bente Klemetsdal.

Heller ikke Amedia velger å endre prisene sine digitale for 2023 og opprettholder samme nivå som i år.

- Å skru opp prisene for å nå salgsmål er en kortsiktig strategi innen annonsesalg, sier strategisk salgsdirektør Christian Thu i Amedia.

Schibsted forteller at de på sin side vil gjøre justeringer i henhold til den generelle utviklingen i samfunnet.

- Vi justerer prisene i forhold til den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet og konsumprisindekser – og man justerer etter etterspørsel og kundebehov. Så prisene justeres til neste år, men det er veldig fragmentert. Det avhenger litt av produktsammensetninger og sånne ting. Og forskjellige justeringer til forskjellige produkter, sier Per Håkon Fasting, salgs- og markedsdirektør i Schibsted.

Les også: VGTV setter nye rekorder - selger TV-reklame for 130 millioner kroner i år

Han forteller at det har vært høy etterspørsel og digital vekst gjennom 2022, men han er imidlertid litt spentere på neste år.

- Vi er fortsatt optimister, selv om det er litt mer usikkerhet enn før, sier han.

- Hva legger du i den usikkerheten?

- Usikkerhet globalt, høye renter og økt inflasjon skaper større usikkerhet. Samtidig er det viktig å understreke at norsk økonomi går bra og at vi forventer veldig lav arbeidsledighet også inn i 2023. Vi tror 2023 kan bli et bra reklameår, sier Fasting.

Han forteller om store endringer i reklamemarkedet de siste årene, som har gagnet både annonsørene og dem selv.

- Det er veldig sterke tall. Reklamemarkedet de siste 10 årene har utviklet seg tre prosent pluss, men fra 2021 har det økt dramatisk. Det har gått signifikant opp siste halvannet året. Annonsørene har økt sine investeringer og fått igjen pengene for det. Det lover godt, konkluderer Fasting.