Bladkongen

Tilfeldigheter, dyktighet og en viss interesse for klær, interiør og design har tatt Roger Hansen helt til topps i bladhaugen.

Publisert / Oppdater

Dag Robert Jerijervi
Dag Robert Jerijervi

Dette portrettintervjuet ble opprinnelig publisert februar 2014. Foto: CF Wesenberg.

Historien vil ha det til at Knut Haavik oppdaget Roger Hansen i en DnC-filial ved Allergruppens hovedkontor på starten av 80-tallet. Se og Hør-gründeren og kollegaene hans skal ha lagt merke til den blide og sjarmerende fyren bak skranken. Spesielt damene kom tilbake med stjerner i øynene. Hansen ble overtalt til å si opp jobben sin i DnC og begynne som markedskonsulent i Aller-gruppen. «Jeg fant ham i kassa på DnCs filial på Økern», fortalte Knut Haavik til Dagens Næringsliv i 2006. En utrolig start på en utrolig karriere. For utrolig, skal det vise seg.

Han står og venter på oss med et fast håndtrykk bak inngangsdørene til Aller Media midt i Oslo sentrum. Ukebladkongen har beinbygning som en ishockeyspiller og solbrun hud som fortsatt gløder etter et ukesopphold i feriehuset i Tyrkia.

– Fotografen er her allerede, forteller han, og tar oss med på en kombinert omvisning og fotoshoot i det som fortsatt er hjertet i Aller-konsernet; Se og Hør-redaksjonen. Kronprinsesse Mette-Marits bekymringsrynke lyser mot oss fra pc-skjermene: «Hvor syk er Mette-Marit?», står det på forsideutkastet til neste utgave, etterfulgt av: «Ekspertene er bekymret».

– Enda en uke der vi skal slå Her og Nå, gliser Hansen, før han snur seg rundt og jakter i lokalet med blikket.

– Er Ellen her? spør han, og haster av gårde mot kontoret hennes.

– Hun blir fort ledig når vi sier at vi har med en fotograf!

Se og Hør-redaktør Ellen Arnstad – den andre halvdelen av «gass- og bremsekameratene», som de ble kalt på midten av 90-tallet – finner vi i et møterom innerst i lokalet. Hansen og Arnstad begynte på et tett samarbeid da Hansen ble administrerende direktør i Allers Familie-Journal i 1994 og fikk jobben med å skape økt lønnsomhet i driften.

– Ellen var nok gassen og jeg var bremsen. Hun var nok mer risikovillig enn jeg. Men har man ikke en brems, har det en tendens til å smelle, sier Hansen.

Fotografen har funnet frem til en vegg som er tapetsert med Se og Hør-forsider, og trosser bekymringer om at den ikke representerer hele Aller Medias portefølje.

– Se og Hør er det viktigste! ler Arnstad.

Trange kår
Det var fra gutterommet på Vålerenga at 19 år gamle Hansen helt tilfeldig fikk med seg et vaskeekte stykke Se og Hør-historie. Roger Hansen vokste opp i det som i dag ville blitt beskrevet som «trange kår»; to rom og kjøkken fordelt på to voksne og to barn, do på gangen og kaldt vann i springen.

– Jeg er ikke oppvokst med foreldre som var stinne av penger, men jeg opplevde det som en god og trygg oppvekst med mange muligheter, flotte foreldre og en herlig bror, som hjalp meg gjennom masse, sier han.

Året er 1978 og norske bladhyller skal aldri bli det samme igjen. Ikke kjendisene heller, for den saks skyld.

– Jeg husker en kveld det var vanvittig med sirener fra pol’ti-biler «Det må skje noe oppe i Brinken», tenkte jeg. To dager senere kommer det et nytt blad ut på gata, Se og Hør, hvor det på forsiden står «Politi-razzia på Kampen». Så jeg var på mange måter indirekte et vitne til den første Se og Hør-saken som ble publisert, sier han.

– Fra den dagen var jeg en ivrig leser.

Men det var ikke sånn at det i dette øyeblikket går opp et lys for Hansen, og han skjønner at det er i mediebransjen han hører hjemme. Like lite som at han ble overtalt til å si opp bankjobben i DnC av Aller-toppene, som hadde forelsket seg i den høye og mørke bankmannen. 

– Det er nok en sannhet som er omskrevet litt, smiler Hansen.

Jeg husker jeg tenkte; «Er det bank jeg skal drive med resten av livet? Hm, nei. Jeg tror ikke det» Roger Hansen

Kort jobbintervju
Det er riktig at han jobbet i DnC på Økern, og to timer i uken tok han med seg et omreisende bankkontor til Allers lokaler, der han selvfølgelig hadde mye kontakt med de ansatte («Om jeg sjarmerte noen, vet jeg ingenting om»). Men jobben som markedskonsulent var det han selv som søkte på, og det var den gang salgssjef Jan Mathisen som ansatte Hansen i Aller for første gang.

– Jeg husker jeg tenkte; «Er det bank jeg skal drive med resten av livet? Hm, nei. Jeg tror ikke det». Men hvor bevisst jeg var, det vet jeg ikke. Det var mer impulsivt. Jeg trodde at dette kanskje kunne være noe for meg.

Haavik hadde først en finger med i spillet da Hansen flere år senere søkte på jobben som annonsesjef i Se og Hør-forlaget, og ble innkalt til sitt livs korteste jobbintervju.

– Det var fem minutter. Knut spurte meg om to-tre ting, så sa han: «Spiller du fotball?». «Ja,» sa jeg, «jeg spiller i femtedivisjon».

Se og Hør hadde på dette tidspunktet et svært aktivt bedriftsfotballag, og Haavik, som hevder han alltid har basert ansettelsene sine på intuisjon, trengte ikke lang betenkningstid.

– «Da er du ansatt!»

Det var senere Haavik som gjorde Hansen til annonsedirektør, og det var han som besluttet å sette Hansen inn som administrerende direktør for det som i 1994 het Allers Familie-Journal.

– Men det var ikke han som fant meg i banken. Det er ikke riktig, smiler Hansen.

Stemples som moteløve
På kontoret ruver en hel vegg med det meste av Aller Medias utgivelser over kontorpulten, Allers, Henne, KK, Vakre Hjem & Interiør, Autofil og JEGER hund & våpen – for å nevne noe. Det sier seg selv at Hansen ikke får lest alt sammen.

– Men Se og Hør er et produkt jeg kaster meg over med én gang jeg får det inn på kontoret, som mange andre. I tillegg er jeg bil- og båtinteressert, og ikke minst er jeg interiør- og designinteressert. Så vi har en rekke bladene som er interessante for meg.

– Jakter du?

– Nei. Så det hopper jeg litt over.

Hansen beskrives som en moteløve av de som kjenner han, men det er helst ikke et stempel han vil ha på seg.

– Jeg skjønner hvor du vil hen. Jeg synes riktignok det er fornøyelig å gå og shoppe, til meg selv eller for den saks skyld til min kone. Jeg liker mote og fine produkter med god kvalitet, men jeg er ingen moteløve. Jeg drar den ikke langt. Jeg er ganske konservativ.

Blir du invitert hjem på middagsselskap hos herr og fru Hansen, er sjansene store for at det er mannen i huset som har stått for borddekorasjonen.

– Jeg synes det er utrolig spennende å se hvordan man med små enkle grep kan skape stemning, eller gjøre om stemning. Jeg er gift med en kone som heldigvis har andre interesser. Hun er usedvanlig flink til å lage mat, og enda bedre enn meg til å prate med folk og skape en god atmosfære på den måten. Så tar jeg meg av det praktiske og dekker bord, tenner lys og sørger for at det er nok god drikke i alle glass.

Også putene i sofaen er med stor sannsynlighet plukket ut av ham.

– Det tror jeg har med oppveksten å gjøre. Jeg husker jeg så i ukebladene hvor flott folk hadde det hjemme, og tenkte at den dagen jeg får penger, skal jeg ha det sånn eller sånn. Jeg synes det er «veldig ålreit å ha det ålreit».

– Plukker du opp tips fra bladene dine?

– Ja, jeg gjør det. Veldig.

I et hjørne av kontoret er det gjort plass til siste skudd på stammen; et avisstativ fylt opp med siste utgave av Dagbladet.

– Var det du som klarte å overtale ledelsen i Danmark til å kjøpe Dagbladet?

Hansen trekker på det.

– Dette var et lagspill fra vår side, hele ledergruppen var med. Vi hadde flere og lange avklarende møter med eierne. Men det var spesielt Rolf (Hanche-Olsen, red.anm.) og hans folk som dro det meste av lasset med alle forberedelsene.

Jeg liker mote og fine produkter med god kvalitet, men jeg er ingen moteløve. Jeg drar den ikke langt. Jeg er ganske konservativ Roger Hansen

Trofast til forlaget
Hansens forhold til Aller-familien i Danmark har gitt ham god fart i klatreturen helt til topps i familiens norske selskap. Det 140 år gamle danske bladdynastiet styres i dag av Bettina, Katinka, Susanne og Erik Aller, som alle er av femte generasjon. Det sies at Aller-familien aller helst rekrutterer i egne rekker til toppstillinger i Aller Media, og at de viktigste beslutningene tas i familieselskap i København.

– Jeg pleier å fleipe med at jeg har blitt sparket oppover. Jeg har aldri hatt spisse albuer, eller søkt om forfremmelse, men det har vært et system der både Knut og Ole Sæther, og ikke minst eierne, har lagt merke til meg. Av den grunnen, og forhåpentligvis fordi jeg har gjort en grei jobb, har de gitt meg nye utfordringer hele tiden.

– Men du har et tett forhold til Aller-familien i Danmark?

– Ja, ikke privat, men som eiere. Våre eiere er veldig sosiale, så det har vært en del arrangementer opp gjennom årene som fører til at man kommer nærmere hverandre og lærer hverandre bedre å kjenne. Jeg har en god, åpen og ærlig dialog med våre eiere.

Etter å ha tilbrakt over 30 år i samme selskap, er ikke Hansen noen gjenganger når det spekuleres i navn til ledige toppstillinger i den norske mediebransjen.

– Har du vurdert å forlate Aller?

– Nei. Jeg har fått noen tilbud opp gjennom årene, men det har bare vært tre ganger at jeg har tenkt at det i hvert fall er verdt å høre hva det er snakk om. Da har jeg alltid sagt ifra til mine nærmeste og «allerne», uten å bruke det som press. Men i alle tre tilfellene har jeg sagt at jeg har det faktisk bedre i Aller med alle utviklingsmulighetene som finnes her.

Aller-sjefen får en solid kompensasjon for jobben han gjør. I år havnet han på sjette plass på Kampanjes høyst uoffisielle liste over de best betalte medietoppene i Norge, med en skattbar inntekt på 4,3 millioner kroner.

– Er du en for dyr mann å ansette?

– Det har aldri gått så langt som at vi har diskutert lønn, men de som har kontaktet meg vet jo hva jeg får i lønn. Så hvis jeg var for dyr, hadde de nok ikke kontaktet meg.

Østkantgutt
Han har beholdt bostedsadresse på østkanten. Da han ble skilt fra sin tidligere kone, søkte han umiddelbart tilbake til «Vål’enga», som han sier, og flyttet fra Asker til Hellerudtoppen.

– Det er noe helt spesielt med østkanten, som jeg tror folk som er født og oppvokst på den andre siden av Oslo vanskelig kan skjønne. Folk er mye mer imøtegående og åpne.

Siste tilskudd på hjemmefronten kom på plass for bare to år siden. 54 år gamle Roger Hansen er blitt småbarnspappa for fjerde gang. Det er 30 år mellom den eldste og den yngste.

– Jeg pleier å fleipe med at verken den første eller den siste var planlagt!

Det betyr ikke at det blir mindre tid på kontoret.

– Nei, det blir jo ikke det. Men jeg prioriterer bort andre ting. Og jeg forsøker å være hjemme til middag. Men det er jo ikke alltid det går heller.

På frierfot
«Wow, er dette riktig for Aller?». Det var Roger Hansens umiddelbare reaksjon etter at administrerende direktør i Berner Media, Tore Stangebye, fortalte at han mente Aller var den beste eieren for Dagbladet. Da hadde det gått noen uker siden Aller-toppene Roger Hansen, Rolf Hanche-Olsen og Ellen Arnstad møtte Dagbladet-toppene Tore Stangebye og John-Arne Markussen på en fest i oktober 2012 og luftet tankene om et samarbeid.

Det dør i dag flere ukebladlesere enn det fødes nye. Bare i fjor sank totalopplaget til Aller Medias utgivelser med over ti prosent. Forlagets digitale satsing har ikke vært en umiddelbar suksess, og Aller risikerte derfor å stå uten rustning i den såkalte digitale transformasjonen. Dagbladet hadde lenge stått på Allers liste over mulige oppkjøpskandidater, men med flere spørsmålstegn bak. Det var langt fra noen opplagt kandidat.

– Alle vet jo hvilke utfordringer print har, inkludert oss selv. Men samtidig har Dagbladet klart seg økonomisk og de har gjort mange gode digitale grep. Så jo mer vi så på det, jo mer spennende virket det, sier Hansen.

– Vi gikk til våre eiere, og også de var usikre på om dette var et område vi skulle inn på. Men etter hvert som vi snakket med organisasjonen i Berner Media og Dagbladet, grodde det frem en trygghet og en tro på at dette kunne vi få til. Men jeg må innrømme at jeg var skeptisk i flere måneder.

Det var først i april 2013 at tvilen hadde forduftet. I juni offentliggjorde partene at Aller Media tok full kontroll i avishuset Dagbladet. Et «fornuftsekteskap», har de kalt det. Dagbladet gir Aller Media en sterk digital posisjon, og Aller Media gir Dagbladet en sterk finansiell eier.

– Nå blir vi et større mediekonsern. Dagbladet er fra vårt ståsted ikke en kostnadscase, selv om vi skal gjøre kutt det der det er riktig. Det er i utgangspunktet en inntektscase. Det vil også endre fokuset vårt, slik at vi blir mer og mer digitale. Mye av det skal vi lære av Dagbladet, sier Hansen og siterer seg selv fra Media Business-konferansen tidligere i høst, der han sammen med Tore Stangebye presenterte ekteskapet.

Men blikket er fortsatt festet på porteføljen av ukeblader trykket på papir som ruver over kontoret.

– Samtidig er det viktig å ha fokus på det som er hovedinntekten vår i dag; salg av blader og avis i løssalg og abonnement, samt annonseinntekter på disse flatene. Det er det som er kunsten å være medieleder i dag. Man må gjøre begge deler, sier han.

– Og der kommer det med gass og brems inn i bildet igjen. For å kjøre bil, så må man både gasse og bremse. Man kan ikke bare kjøre rett frem. Da ender det ofte galt.

SEKS KJAPPE:

– Hva inspirerer deg på jobb?

– Utfordringer, samt kolleger som tar ansvar og leverer

 

– Hva inspirerer deg privat?

– Reiser og treningsturer med kona, samt hyggelig samvær med familie og/eller venner.

 

– Favoritt tv-program?

– TV 2-nyhetene kl. 21.00. Jeg er for øvrig Netflix-frelst.

 

– Favorittreklame?
– «It makes your house bigger» – Volkswagen reklame (bobla) fra 60-årene i USA.

 – Favorittnettsted?
– Kampanje.com

– Favorittsitat?
– «Gresset er ikke grønnere på andre siden av gjerdet, men kanskje litt saftigere… til å begynne med».

 

FAKTA

Født: 1959
Stilling: Administrerende direktør i Aller Media
Sivilstatus:
Gift med Trude Tolleshaug. Har to barn sammen, Fredric (14) og Mikkel (2). Har også Linda (31) og Christopher (28) fra et tidligere ekteskap. To barnebarn, Philip (8) og Noah (5).

CV
Ungdomsskole, Handelskole, Markedsføringsskole, Bankakademiet, bankkonsulent, markedskonsulent, produktsjef, annonsesjef, annonsedirektør, administrerende direktør, konsernsjef.

Bladkongen