- Hele reklamebransjen pulveriseres

Flere vil starte eget reklamebyrå. - Vi møtte et marked i total forandring, sier byråleder som måtte snu opp-ned på egen forretningsmodell.

Publisert / Oppdater

Hilde Nyman
Hilde Nyman Journalist

Stadig flere velger å starte for seg selv. Tall Kampanje har hentet inn gjennom Brønnøysundregistrene, viser at det fra 2015 til 2016 er det en vekst i antall nyetableringer innen næringskoden «Reklamebyråer» på 35 prosent. I denne sekkeposten ligger alt fra faktiske reklamebyråer, byråer som produserer reklamemateriell og kjøp, utendørsselskaper og noen typer mediebyråer.

For i 2016 ble det etablert totalt 229 nye aksjeselskaper i Norge – med næringskoden «Reklamebyråer», ifølge Enhetsregisteret i Brønnøysund. På denne listen finner man selskaper som The Oslo Company, kommunikasjonsbyrået Brunch og reklamebyrået Morgenstern.

Til sammenlikning ble det i 2015 etablert 170 nye selskaper med samme næringskode. Dette året så blant annet følgende selskaper dagens lys; reklamebyrået FranzHubert, ESV Digital, Schjærven Pilot, Heisholt, Naug & Venner, Facebook Norge og Lena Pettersons PR-byrå Flerveis Kommunikasjon.

- Vi trodde vi var drit smarte
Blant de mindre byråene som har startet opp de siste årene, er FranzHubert, som ble startet opp i januar 2015. På egne sider beskriver de seg selv slik; «FranzHubert det man før kalte et reklamebyrå. Vi jobber ut kreative konsepter og løsninger på tvers av produkt, design og reklame».

Det startet som et byrå med tre personer, men i dag er det kun to ildsjeler som driver bak byrået, foreller Paul Rigault, som leder det lille byrået. Før han sammen med Geir Florhaug og Jannecke Nordskog startet opp Franz Hubert, jobbet Rigault i Publicis Groupe, Supertanker og Bates. Nordskog vendte tilbake til en tilværelse som produsent i filmbransjen og forlot byrået i 2015.

- Hva har du lært på de snart to årene som har gått?

- Vel, vi trodde vi var drit smarte, og bygget nettverk og hadde 100 venner som kunne bistå på utvikling og design, og tenkte at bare vi la på et godt påslag kunne vi være roret i midten. Så møtte vi et marked i total forandring, forteller han om veien frem til i dag.

Les også: Skal bygge nytt reklamebyrå

Les også: Therese Johaug får reklamehjelp

I dag er det to ansatte i FranzHubert – Rigault selv og Geir Florhaug. Men de sitter samlokalisert med flere andre mindre selskaper eller enkeltmannsforetak – blant annet et juniorteam og en designer. På kundelisten står annonsører som Ford, Avis, Johaug, Aftenposten og TVNorge.

Rigault forteller at det ikke tok lang tid etter oppstarten at byråets kurs måtte snus.

- Vi har måttet forandre forretningsmodell, og har valgt å trekke oss ut av den verdikjeden som ligger i å være et rent reklamebyrå. Vi har lyst til å jobbe på en måte der det vi gjør betyr noe, derfor har vi flyttet fokus mot produkt- og tjenestedesign. Slik vi opplever det har vi snudd opp-ned på logikken til merkevarebygging. For merkevarer kan ikke lenger snakke om egen fortreffelighet - selve produktet er det beste verktøyet å bygge merkevare på, ikke kommunikasjonen, mener han.

- Hvorfor tror du det er flere enn før som etablerer byråer?

- Det er fordi hele reklamebransjen fragmenteres og pulveriseres. De siste årene har det vært en ekstrem forvandling i kunde-byråforholdet. I dag er tilbudet så stort og fragmentert, og reklamebyråer slåss mot Facebook, Google og tradisjonell kommunikasjon. Dette har snudd opp-ned på den tradisjonelle reklamebransjen, mener Rigault.

For kampen mellom aktørene er beinhard, forteller han.

- Reklame har blitt vare og vi kjemper alle rævva av oss, underpriser oss på første jobb, så kommer neste brief og den går ut på anbud med samme prispress, det er ingen kontrakt i bunn, derav går de store selskapene dundrende konkurs og de små miljøene dukker opp, tror Rigault.

 

De siste årene har det vært en ekstrem forvandling i kunde-byråforholdet. I dag er tilbudet så stort og fragmentert, og reklamebyråer slåss mot Facebook, Google og tradisjonell kommunikasjon Paul Rigault, FranzHubert

Forretningsmodellene endres

Rigault forteller at tomanns-byrået bruker rundt 30 prosent av tiden sin på tradisjonell reklame, mens resten av tiden dedikeres til produkt- og tjenestedesign.

- Men vi prøver å alliere oss med et større miljø, forteller han hemmelighetsfullt.

Hans tese er at om man står alene i dagens tøffe marked, er det slett ikke sikkert at byrået overlever.

- Alle er presset og ingen annonsører gidder å bruke penger på ting de ikke vet om de får noe igjen for. Det er der presset mot byråene kommer. Derfor endres både forretningsmodellene og pengestrømmen seg, sier han. 

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

 

Våren 2015 valgte Therese Johaug å samarbeide med reklamebyrået FranzHubert i forbindelse med lansering av hennes egen kleskolleksjon. Her er skistjernen avbildet sammen med byrået. Fra v: Jannecke Nordskog, Paul Rigault fra FranzHubert. Også FranzHuberts Geir Florhaug var med på jobben (nr 6 fra v). Her sammen med Therese Johaug selv (sittende foran til høyre),. Resten av teamet var Sølvi Westlie og Jørn Ernst (begge fra apparatet til Johaug) og Øystein Bråta, Morten Andreassen og Kaia Folkvord Rugsveen (alle Active Brands). Foto: Pia Bråthen, Fionaphoto.com

KF: -Optimisme i bransjen
Hos reklamebransjens interesseorganisasjon Kreativt Forum, maner daglig leder Benedikte Løvdal til varsomhet i bruk av næringskoden «Reklamebyråer» i tall fra Brønnøysund.

- Min erfaring er at denne er lite egnet til å bruke som sammenlikning for det vi normalt omtaler som reklamebransjen, sier hun til Kampanje.

Løvdal mener likevel å spore en god stemning i reklamebransjen.

- Men mitt inntrykk er at fjoråret var et bra år for medlemmene våre- og at det generelt er en langt større optimisme i bransjen enn det var i 2015, sier hun.

Som kreatør er det lett å havne i den samme tralten, se opp til de samme casene og plassere seg på det samme idérommet. Vi følte vi måtte titte ut av den bobla. Simen Braathen, Brunch

- Lett å havne i samme tralten

Brunch: - Mye prøving og feiling
Et enda ferskere byrå, er det «kreative kommunikasjonsbyrået» Brunch. Her er det de to Try-utbryterne Markus Ivan Johansson og Simen Braathen som har slått seg sammen med PR-rådgiver og journalist Andreas Øverland.

Selskapet ble formelt stiftet i februar 2016, og etter et nesten fullt driftsår, endte omsetningen på 2,2 millioner kroner og resultat før skatt på 184.000 kroner. Til Kampanje forteller gründerne at timingen føltes riktig for å starte noe eget.

- Både i forhold til personlige ambisjoner, og i forhold til å lage et lite, effektivt idébyrå som smelter sammen PR-, Reklame- & underholdningstankegang i én deilig digel, forteller Simen Braathen.

- Har det første året blitt som dere forventet?

- Vi brukte første halvdel på å bryte opp gamle måter å jobbe på og prøve ut nye modeller. Som kreatør er det lett å havne i den samme tralten, se opp til de samme casene og plassere seg på det samme idérommet. Vi følte vi måtte titte ut av den bobla. Andre halvdel gikk med til å sette ting ut i livet. Mye prøving og feiling. En del slit. Litt blakkere. Mye gøyere, sier Braathen.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Her er ledergruppe/alle ansatte samlet til Brunch: (Fra v) Andreas Øverland, Simen Braathen og Markus Ivan Johansson. Foto: Samule John Ditta

For de tre gründerne i Brunch legger ikke skjul på at det har vært hardt arbeid fra første dag.

- Det ville nok vært lettere med en rik onkel i ryggen, om vi hadde hatt med oss en kunde fra start eller om vi skulle fortsett i nøyaktig samme spor som det vi kom i fra.  Men målet med Brunch er at vi skal pushe oss selv og faget vårt videre, lage løsninger tilpasset tiden vi lever i og samarbeide med andre typer folk. Akkurat det tror jeg er lettere å få til i et mindre byrå, sier han.

- Hva er ambisjonene deres?

- Vår ambisjon er å lage mer relevant kommunikasjon som kan være en del av samtalen og kulturen forbrukerne er opptatt av. Vi vil fortsette med å engasjere folk og lage kommunikasjon som folk liker og vil være en del av. Også er det en bonus hvis vi klarer å hente inn litt mer penger på å gjøre det enn vi gjorde forrige år, sier Markus Ivan Johansson.

Stabile konkurstall
Men noen forsvinner også. Selv om det i 2016 var et identisk antall konkurser og tvangsavviklinger innen næringskode 73.11. Tall fra Konkursregisteret viser at det var 38 konkurser og 17 tvangsavviklinger blant norske reklamebyråer i 2016. Totalt er det rundt 7800 enheter under denne næringskoden.

Les også: Reklame-konkurs gir liv til nytt byrå

Blant byråene som måtte kaste inn håndkleet i fjor, var Oktan Stavanger. I januar 2016 måtte Media Bergen-eier Ove Grønnevik melde byrået konkurs.

- Det var et miljø som ikke klarte transformeringen. Også så vi at det ikke var grunnlag for å drive byrået videre. Derfor hadde vi en kontrollert konkurs i tett samarbeid med banker og andre samarbeidspartnere, har Grønnevik tidligere uttalt til Kampanje. Byrået hadde seks-sju ansatte ved konkurs.

Les også: Digital-løft krympet Media Bergen-resultatene

Kommunikasjonsbyrået Brunch skal gjøre det de kan for ikke å havne i konkursstatistikken.

- Vi skal bygge sten for sten, aldri kompromisse på kvalitet og ved å prøve og ikke flotte oss mer enn nødvendig, sier Simen Braathen.

- Norge er et land hvor det er mye lettere å miste sulten, enn å sulte i hjel. Det tenker vi er verre enn å konke, skyter Andreas Øverland inn.

Les også: Flere reklamebyråer møter veggen

Nyetableringer og konkurser - reklamebyråer

  2016 2015 2014 2013
Nyetableringer 229 170 181 150
Konkurs/tvangsoppløsning 55 55 57 25

Tall hentet fra Brønnøysund. Aksjeselskap med næringskode 73.11 - «Reklamebyråer».
Nyetableringer: Hentet fra Enhetsregisteret
Konkurs/tvangsoppløsning: 'Konkurs - åpning' og  'Tvangsoppløsning - åpning'. Hentet fra Konkursregisteret

- Hele reklamebransjen pulveriseres