I 1978 satte A/S Allers familiejournalen inn en stillingsannonse i Aftenposten der de søkte etter en redaktør til en norsk utgave av kjendismagasinet Se og Hør. 

Haavik, som var nyhetsleder i VG, sendte en ytterst kort søknad:

«Jeg kan være interessert i den utlyste stillingen som sjefredaktør. Med vennlig hilsen Knut Haavik».

Han fikk jobben. Aller-familien hadde tro på at et norsk Se og Hør kunne slå an blant leserne, men enkelt ville det ikke bli. 

- Vi startet Se og Hør i Norge fordi vi lyktes med det i Danmark, og vi trodde at det også kunne bli en suksess i Norge. Det er imidlertid ikke en lett oppgave å oversette et konsept fra et land til et annet. Knut Haavik forsto Se og Hør-konseptet, og han forsto de norske leserne. Resultatet var et Se og Hør som var veldig forskjellig fra det danske - fordi det ble laget av nordmenn for nordmenn. Norske Se og Hør var derfor også en del av norsk kultur, sier Aller.

Aller forteller at Haavik tok med seg aviskulturen over til norske Se og Hør.

- Knut Haavik var en festlig person, og han brukte et begrep som han kalte «temperaturen». For ham var det viktig at temperaturen var høy i redaksjonen, det vil si at det skulle være høy aktivitet. Det burde være morsomt og krevende å jobbe i Se og Hør; han ønsket en aviskultur i Se og Hør. Det var en av tingene som gjorde det veldig annerledes å jobbe i Se og Hør enn i de andre bladene. Denne «nyhetskulturen» var en av suksessfaktorene i Se og Hør.

Aller mener Haavik hadde sterke og nærmest unike egenskaper som redaktør og leder.

- En god redaktør må ha mot og styrke til å gå etter de riktige historiene, og han/hun må ha en menneskekunnskap som gjør at sakene får de riktige vinklingene. Denne sjeldne egenskapen ved å være både hard og myk kjennetegnet Knut Haavik, og det var den menneskelige egenskapen sammen med hans redaksjonelle evner som gjorde ham så suksessrik, sier Aller.

Han forteller også at Haavik var full av påfunn og narrestreker. 

- Knut var også kjent for sin humor og sine mange «practical jokes». Noen av dem ble brukt i Se og Hør, og noen av dem har blitt legendariske, sier Aller.

Én av av spøkene er en sagnomsust medarbeidersamtale. Haavik fylte et prøveglass for urin med noe drikkbart før han kalte en intetanende medarbeider inn på kontoret. Han fortalte at legen hadde sendt ham journalistens urinprøve, og mens Haavik fortalte om testresultatene, nippet han til glasset. Hvordan medarbeideren reagerte forteller historien ingenting om.