Byrå- og markedssjefer opplever en dyr talentkrise. Men krisen gir makten til talentene, og de stiller nye krav om fleksibilitet, likestilling og en ny kultur, det forandrer den danske markedsføringsbransjen.

Hannah Gutkauf (30 år) er mange markedssjefer og byrålederes drøm. Hun er spesialist i fremtidens teknologi, den yngste partneren i det fremadstormede digitale byrået Manyone, hun har globalt lederansvar og er av Berlingske utnevnt til et av Danmarks 100 største businesstalenter.

I hennes arbeidsliv er likestilling, mangfold, ansvar og mening avgjørende. Det var det også da hun skulle velge arbeidsplass.

Hannah Gutkauf er blant talentene som har makten i den danske markedsføringsbransjen nå. Hun får mange hevendelser fra hodejegere og toppsjer som vil lokke henne med ansvar og store kontrakter.  

- Mange av henvendelsene oppleves mer som spam fordi de ikke er personlige, eller de forstår ikke hva som er viktig for meg å se etter, sier Hannah Gutkauf.

Mens de dyktigste talentene merker den positive siden av rekrutteringskrisen, kan det være et stort problem for byråene som jakter forgjeves.

På det digitale byrået Merkle har de kontinuerlig mellom 30 og 40 stillinger som de ikke kan besette, sier administrerende direktør Jimmi Eriksen.

- Det aller vanskeligste er å skaffe profiler som er utviklere. Det er ikke bare en dansk utfordring. Den er global. Derfor rekrutterer vi også massivt internasjonalt, rett og slett fordi  det simpelthen ikke er talenter nok i Danmark.  

I en stikkprøve Markedsføring har gjort, svarer 10 av 13 byråledere at det er blitt vanskeligere å finne de riktige folkene.

At makten ligger hos talentene, betyr at nye verdier blir avgjørende i bransjen. Lønn er ikke det viktigste for den nye generasjonen. Her handelr det også om likestilling, sosialt ansvar og bæredyktighet når de skal velge arbeidsplass. 

- Det betyr at det kommer et økt lønnspress. Men det betyr også et press på alt annet som handler om fleksibilitet, remote og sunnhetsforsikringer i kampen omt talentene. Til syvende og sist handler det om hvordan vi kommer til å arbeide fremover, sier Lars Holm Marcher, partner i hodejeger-firmaet Marcher Markholt.

- Det viktigste er at kulturen er riktig. At det er eksepsjonelt kloke, søte og talentfulle mennesker jeg arbeider med, sier Hanna Gutkauf.

Denne saken er hentet fra Markedsføring i Danmark.

Les artikkelen hos Markedsføring her (krever medlemskap).

- Jeg er faktisk fortsatt overrasket over at han sa ja, sier Sigen Valeur, markedsdirektør i bankselskapet Lunar. 

Det danske selskapet har nettopp lansert en kampanje i samarbeid med svenske Åkestam Holst hvor komikeren Will Ferrell er frontfigur. Og Signe Valeur er imponert over hvordan verdensstjernen tok fatt på oppgaven.

- Vi fikk på forhånd vite at han er meget kresen og ikke kan kjøpes til reklamer. Men han ble nysgjerrig på oppdraget vårt og så kom han ganske raskt, et par uker senere, tilbake til oss. Men han snudde på det og synes vi også var interessant som virksomhet, sier Signe Valeur.

Derfor sa ikke Will Ferrell bare ja til å være ansikt på kampanjen. Han ville også være medieier av selskapet og dypt involvert i den kreative prosessen om kampanjen hvor Will Ferrell soilelr figuren Will Power, som oppfordrer til å ta «the power» tilbake over økonomien din. 

Denne saken er hentet fra Markedsføring i Danmark.

Les artikkelen hos Markedsføring her (krever medlemskap).

Christel Schaldemose står i spissen for Digital Services Act, som innfører skjerpede krav til digital markedsføring. Hun gir et varsel til bransjen. 

Digital Services Act er en kommende EU-lovpakke, og hvis du jobber med digital markedsføring, må du kjenne til den nå.

DSA krever blant annet mer åpenhet om hvem som har kjøpt annonser. Det skal være like enkelt å trekke et samtykke som å gi det. «Dark patterns» - for eksempel å gjøre den ene knappen i en cookie-boks grønn – blir forbudt. Målrettet annonsering til barn forbys også, i tillegg til en rekke andre tiltak.   

Den danske sosialdemokraten Christel Schaldemose har vært hovedarkitekt på loven i Europa-parlamentet. Og hun oppfordrer bransjen til å reflektere over grensen for datahøst på nett.

- Bransjen kan bli bedre til å diskutere med seg selv. Gå til hverandre. Er det virkelig rimelig at man målretter annonser for forbrukslån til utsatte borgere eller spillreklame til folk med spillproblemer? Jeg kunne ønske meg en høyere moralsk standard og mer debatt i bransjen, sier hun og legger til: 

- Og hvis bransjen ikke selv hever standarden, er vi nødt til å regulere det som politikere. Så det er også en oppfordring til å ta diskusjonen alvorlig, dersom man ikke vil ha mer lovgivning. 

DSA er nå i sluttspurten i forhandlingene i EU og forventes å tre i kraft i starten av 2022.

Denne saken er hentet fra Markedsføring i Danmark.

Les artikkelen hos Markedsføring her (krever medlemskap).

Kommunikasjons- og informasjonsbransjen er den bransjen som er hardest rammet av arbeidsrelatert psykisk sykdom. Kommunikatører er tre ganger så syke som gruppen med lavest antall sykmeldinger ifølge en rapport fra forsikringsselskapet Skandia.

Hvorfor det, man kan spørre seg? Ifølge divere helseøkonomer, rekruttere og andre eksperter på området er det flere årsaker bak funnene.

- Det er en gruppe som skal være tilgjengelig, rask på ballen og fleksibel.

- De siste ti årene har det skjedd en stor forandring både når det gjelder mengden informasjon man skal håndtere, men også nye plattformer man skal lære seg.

- Yrket er ofte lystdrevet, noe som kan føre til at man ikke bruker like mye tid på hente seg tilbake som kroppen og hjernen trenger.

- En vanlig tilnærming når du utnevner ledere i den kreative sektoren er å utnevne den beste kommunikatøren, beste kreative eller markedsføreren. Men det er ikke nødvendigvis den beste lederen, og noen ganger mangler også lederegenskaper. Dette kan føre til psykisk sykdom og stress hos ansatte. 

En av de personene som Resumé har snakket med om den psykiske sykdommen i bransjen sier:

"Først ble sjefen min syk. Jeg ble den eneste kommunikatøren i et selskap med 450 ansatte. Jeg hadde ingen stillingsbeskrivelse. Så jeg måtte gjøre 'alt'. Ingen vikar, selvfølgelig. Sjefen kom tilbake. Jeg fortalte ham at jeg følte meg (dårlig), sjefen ble sint fordi jeg ikke hadde fortalte det, noe jeg gjorde? Jeg ble kritisert for min innsats mens hen var sykmeldt. De spurte om jeg kunne være utslitt, ettersom jeg knapt hadde overtid? Det kan da ikke være så stressende.”

Hvordan forsøker så svenske sjefer å motarbeide stresset?

- I PR-byrået Westander så sørger man for at de ansatte ikke jobber overtid.

- På reklamebyrået M&C Saatchi får man ikke maile utenfor arbeidstid. Man har innført regelmessige planleggingsmøter og en Netflix-dag som alle ansatte skal ta ut en dag i året.

- Reklamebyrået LeBureau har innført utviklingssamtaler en gang i måneden i stedet for en gang i året.

I skyggen av pandemien, ved siden av en presset og stresset bransje, foregår det nå en talentflukt på bred front. Ikke bare i Norden, men i hele verden. Det som lenge har vært arbeidsgiverens marked, er nå arbeistakerens. I USA finnes det et navn på fenomenet: The Great Resignation. Trenden innebærer at folk firvillig sier opp jobben. For kommunikransjbransjen vil ikke det stressende klimaet nødvendigvis bremse denne trenden.

Denne saken er hentet fra Resumé i Sverige.

Les mer på Resumé (bak betalingsmur): 

Kommunikation är Sveriges sjukaste yrke – den värsta konsekvensen är dödsfall 

Vittnesmålen inifrån branschen – det mänskliga värdet räknas sällan 

Netflixdag, utvecklingssamtal och nolltolerans mot övertid – så jobbar branschens arbetsgivare mot stress

I kjølvannet av økonomien som oppsto etter finanskrisen, har store aktører innen revisjon, teknologi og ledelse håndplukket kommunikasjonsbyråer i Sverige. Etter EY, Deloitte, PwC, McKinsey og Accenture har Altor-støttet ARC, Knowit Experience og en samlet Publicis begynt å utfordre The North Alliance om de nordiske oppdragene i skjæringspunktet mellom digital transformasjon, merkevare og kreativitet.

Litt fra siden har norske Nova Consulting Group, ved hjelp av private equity-selskapet Explore Equaity, bygget opp en byrågruppe på syv disipliner innen ulike fagområder i nabolandet. På 15 måneder. Tre av disse (Pineberry, Infunnel og Cloud Nine) jobber allerede over hele landet. Stordriftsfordeler og behovet for integrerte løsninger der flere stadier av trakten kan styres, driver konsolideringstrenden. Når vekstkategorier som perfomance marketing, SEO/SEM og martech er skalerbare i sin natur, er det gode forutsetninger for flere nordiske satsinger. 

Denne saken er hentet fra Resumé i Sverige.

Les mer på Resumé (bak betalingsmur): 

Fjärde byrån på fyra månader – Nova fortsätter storsatsa på Sverige

Talltriks, fiksjon og hemmelighold som strategi – alle som mente at politimyndighetene var åpne, mente feil. Ifølge flere forskningsrapporter har svensk politi de siste årene jobbet oftere og oftere for å vise et positivt bilde av myndigheten. For eksempel konkluderer en forskningsledet rapport med at måten man kommuniserer via sosiale medier i kombinasjon med virkningen kan beskrives som en effektiv propagandakanal.

I en undersøkelse av krimjournalister utført av Resumé, sier to tre at politiet har holdt tilbake eller gitt villedende informasjon (som politiet selvfølgelig ikke er enig i). Dette, ifølge både forskere og journalister, er en trussel mot demokratiet. Spørsmålet er hvorfor myndigheter – svensk, norsk eller dansk – bør ta i bruk en merkevare-tankegang som ellers karakteriserer moderne, private selskaper. 

Denne saken er hentet fra Resumé i Sverige.

Les mer på Resumé (bak betalingsmur): 

Granskning: Siffertrix, skönmålning och sekretess som strategi – så vaktar Polisen sitt varumärke 

41 journalister om polisens kommunikation: “Problematiskt ur en demokratisk synvinkel” 

“Man måste vara beredd på att kommunikatörerna far med osanning”

«Vi glemmer konsekvensene av å drive ansatte til randen», skrev byråleder Camilla Elise Berg i Awake i et debattinnlegg på Kampanje. Dermed satte hun i gang en stor debatt om hva arbeidsgivere i kommunikasjonsbransjen krever av sine ansatte og hva de ansatte ofrer for karrieren sin.

- Jeg er veldig fascinert av hva det er som gjør folk i bransjen så lojale og at de blir så lenge i en jobb når de virkelig ikke har det bra. Jeg er opptatt av bærekraft, og dette er ikke bærekraftig, sier Berg om bakgrunnen for innlegget. 

Hun har fått svar fra både byråledere og andre kollegaer i bransjen som kjenner seg igjen i beskrivelsene. Daglig leder i reklamebyrået Pol, Therese Becke, mener situasjonen kan ha blitt forverret av pandemien. 

- Mange har opplevd at det har blitt vanskeligere å si nei, vi har blitt mer tilgjengelige også utover den normale arbeidstiden, og det har blitt krevende å balansere jobb og fritid. Nå som vi er tilbake i en mer normalisert hverdag er det utfordrende å sette grenser igjen, ikke minst når oppdragsmengden og aktivitetsnivået øker, sier hun.  

Når det kommer til å fastslå årsaken til slitasjen, peker bransjen peker i ulike retninger. Noen mener det er pitsjekulturen som skaper arbeidspresset, andre mener reklamebransjen er for dårlig til å stille krav overfor kundene sine. 

Tidligere i februar inviterte Awake og Kampanje til et bransjemøte der vi forsøkte å ta diskusjonen videre. Der var også representanter fra fagforeningen Fellesforbundet til stede. De reagerer på hvordan bransjen forholder seg til arbeidsmiljøloven og mener stillingsbeskrivelsene til de ansatte er en del av problemet.

- Alle jeg har vært borti noen gang i kommunikasjons- og reklamebransjen har blitt definert å ha en særlig uavhengig stilling. For meg framstår det at dette blir gjort for å unngå å gi folk overtidsbetalt, men om man ser på arbeidsmiljølovens definisjon av fri og uavhengig stilling, så er den ganske streng. Det er en hel rekke kriterier som skal innfris, og jeg mener det er ytterst få i kommunikasjonsbransjen som innfrir disse kriteriene, sier faglig sekretær Fellesforbundet, Kjetil Larsen. 

Daglig leder i Kreativt Forum, en interesseforening for norske reklame- og designbyråer, Benedikte Løvdal, er uenig.

- Det er ikke én byråleder i Norge som ikke vil at de ansatte skal trives, for gjør de ikke det så produserer de ikke. Eller de flytter på seg. Eller de starter for seg selv. Det er viktig å ikke få inntrykk av at byråledere driver bevisst råkjør - ledere er veldig klar over at kapitalen i byrået er folkene, sier hun. 

Denne saken er hentet fra Kampanje.​

Les mer på Kampanje (krever abonnement): Mener uavhengige byråstillinger fører til slitasje: - Gjøres for å unngå å gi folk overtidsbetalt

Byråkjemper svarer utslitte ansatte: - Man kan fort bli sliten og overarbeidet uten at timeantallet skulle tilsi det

Byråleder om slitne kommunikasjonsfolk: - Mange opplever at det har blitt vanskeligere å si nei

Teknologi- og designselskapet Knowit Experience er i ferd med å bli like store som The North Alliance på det nordiske markedet.  Etter et år med både oppkjøp og organisk vekst har de blitt til 975 ansatte i Norden. Fjoråret ga en omsetningsvekst på solide 49 prosent til 1,3 milliarder kroner i 2021. North Alliance hadde til sammenligning en omsetning på 1,4 milliarder i 2020. Farten i omsetning og ansatte er blant annet drevet frem av det store byråoppkjøpet av Creuna og flere oppkjøp i Danmark, inkludert designbyrået 1508 og det kreative tech-byrået Strømlin. 

- Mange vil kanskje mene at det er andre ting som er viktigere enn størrelse. Men for oss har det vært, og er en fordel. Med en bred faglig rigg og mange ressurser er det enklere å svare ja når kundene våre spør. Og det gir flere muligheter for folkene våre til å utvikle seg og få muligheten til å gripe nye utfordringer hos oss, sier Fredrik Ekerhovd, som er en av Knowits konserndirektører og den som leder Experience-delen i Norden.

Denne saken er hentet fra Kampanje.

Les mer (krever abonnement): Ny Creuna-eier vokser kraftig på omsetning – prisen på byråkjøpet kan øke med 150 millioner kroner

Kjersti Jamne kaster inn håndkleet etter under to år i jobben som øverste ansvarlig for markedsarbeidet i den skandinaviske sportskjeden XXL. Dermed fortsetter levetiden for markedstoppene i XXL å være kort. Jamne kom til XXL på sommeren i 2020 fra Telia og var den gang den femte markedsdirektøren i XXL på ti år. Når hun nå forsvinner ut døren etter kort tid, blir hun også den femte personen med ansvar for markedsføringen som slutter på under 12 år. En ny markedsdirektør er allerede på plass.

- Ja, det ble et kortere opphold enn opprinnelig planlagt, men det ligger ingen dramatikk i det, sier Jamne til Kampanje.

Kommunikasjonsdirektør i XXL, Andreas Nyheim, sier sportskjeden tar de hyppige utskiftningene på alvor og har et ønske om å bygge opp et kompetansemiljø internt.

- Da må vi også klare å holde på flinke folk. Her har vi en utfordring som vi tar på alvor, sier Nyheim.

Denne saken er hentet fra Kampanje.

Les mer (krever abonnement): Nok en markedsdirektør forsvinner ut døren i XXL: - Her har vi en utfordring som vi tar på alvor