25 år på reklametoppen i Norge: - Det var mer galskap før

Øyvind Markussen kan se tilbake på et langt liv i den norske reklame- og mediebransjen, men fortsatt gjenstår det par ting han må fikse før han gir seg.

Publisert / Oppdater

Knut Kristian  Hauger
Knut Kristian Hauger

På vei til et jobbintervju i Elkjøp fikk toppsjefen i reklame- og medieselskapet JCDecaux, Øyvind Markussen (64), en telefon fra en svensk advokat med tilbud om en jobb i et utendørsselskap.

- Den jobben sa jeg ja til og ble da leder av noe som het Saga Plakatreklame. Vi holdt til Oscars gate og var uhyre lønnsomme, sier Markussen til Kampanje.

Det begynner å bli noen år siden Markussen kom inn i den norske reklamebransjen, eller mediebransjen kanskje? Det er ikke så lett plassere disse selskapene som selger reklame til annonsørene på T-banen, på kjøpesentre, flyplasser og i handlegatene. Men det er uansett over 30 år siden Markussen forlot finansbransjen og kredittkortselskapet Bokreditt-Kjøpekort, for å starte opp i det som den gang var et helt nytt reklamemarked.

- Jeg ble direktør altfor ung. Kjørte Fiat Spider og drakk champagne. Altfor ung, sier Markussen.

Han husker godt de første årene han stiftet bekjentskap med de norske reklamebyråene.

- Var det mye bedre før?

- På 1990-tallet var mye av den kreative galskapen i bransjen konsentrert i fasjonable villaer på hjørnet av Slottsparken, med Erik Hersoug og Ingvar Moi i New Deal, Ingebrigt Steen Jensen og Kjetil Try i JBR og Tomm Walter Larsen i La Familia, der «ærlege» Arne Hjeltnes hadde en gjesteopptreden. Jeg skal ikke si at det var bedre den gangen, men mer moro og galskap var det definitivt, sier Markussen.

Vil du abonnere på nyhetsbrevet til Kampanje og få siste nytt om medier- og kommunikasjonsbransjen? Da kan du klikke her. 

Er det en ting utendørsmarkedet aldri går tomme for, så er det publikum. Men det sa jeg også i 2019 og plutselig kom pandemien. Da fikk vi trøbbel. Øyvind Markussen, JCDecaux

Halvstudert røver fra Sverige

Av utdannelse er askerbøringen Markussen økonom, eller «halvstudert røver» som han selv kaller seg, for det er litt usikkert om den siste eksamen kom på plass eller ikke i Karlstad i Sverige? Lite visste han den gang at hun skulle vie nesten hele sitt yrkesaktive liv utendørs.

- Det fantes ikke offentlige kontrakter og bransjen jobbet stort sett i konflikt med kommuner og lovmyndigheter, sier han.

Det var på den tiden markedet bestod av reklame på plankegjerder og husgavler, papp-plakater på busser og trikker og klistrelapper på trikkestasjonene, men finansfolket så store muligheter. For nå fulgte en periode som ble preget av konsolideringer, oppkjøp og et internasjonalt finansspill med norske og internasjonale investorer i hovedrollen. Ut av oppkjøpsraidene, mislykkede management buy-outs og en middag på det franske brasseriet Lipp i Paris, vokste JCDecaux frem med støtte fra en av Frankrikes rikeste familier, Decaux-familien. Selskapet har i dag en børsverdi på rundt 50 milliarder kroner og ledes av Jean-Francois Decaux.

- Vi brant mye penger i starten og i all hovedsak har det vært hans og familiens penger vi leker med. Men Jean-Francois kan også være en hard negl å argumentere med. Jeg har også hørt det motsatte; «Don’t waste my fucking money», sier Markussen.

Han sier de første utendørsårene var preget «av tøff krig og syke tilstander» i kampen mot erkerivalen, amerikanske Clear Channel.

- I dag har vi et veldig avklart forhold. Den gamle rivaliseringen er historie og det er jo med skam å melde vært folk som har jobbet i begge selskaper, sier Markussen i dag.

Les også: Mistet gigantkontrakt og ble «skviset ut» av Oslo, men tjener langt mer enn rivalen

Franske og norske mirakler

Men før vi er der må vi innom et par mirakler, ett i i Norge og ett i Frankrike. For våren 1998, bare noen måneder før Kjetil Rekdal skal komme til å dundre ballen i målet bak en utspilt brasiliansk keeper i Marseille, skjer det et fransk mirakel i Oslo. Da ruller tre fullastede trailere opp foran Oslo Rådhus med det beste av reklamefinansierte gatemøbler fra den franske reklamegiganten. Nå skulle politikerne på innsiden av rådhuset overbevises om at leskur, reklamemontere og selvrengjørende toaletter var det neste store.

- Det var helt transformers når alt brettet seg ut på rådhusplassen. Vi hadde alt fra konferanserom til bar og det var et mobilt utstillingsrom. Jeg fikk raskt enormt med respekt for dette franske selskapet, sier Markussen.

Oslo-politikerne ble overbevist og etter hvert også alle andre store byene i Norge. Markedet for utendørsreklame har siden vokst fra et par hundre millioner kroner til nærmere 900 millioner kroner og JCDecaux og Clear Channel har byttet på å være markedsleder.

- Det har vært en firedobling av markedet siden vi startet opp, sier Markussen.

Under Markussens ledelse har selskapet alltid tjent penger, med unntak av de første årene.

- Vi brant mye penger de første, fem årene, men Decaux-familien sa vi vet det tar tid og vi har troen. Siden har vi ikke hatt et eneste rødt tall, sier han.

Les også: Vil utfordre Clear Channel og JCDecaux i nye reklamekontrakter: - Banebrytende måte å tenke på

Fransk åpning:

Selv om motstanden mot reklame utendørs har vært stor, klart det franske utendørsselskapet på mirakuløst vist å overbevis kommunepolitikerne om at utendørsreklame var det neste store. - Før jobbet vi mot politikerne, nå jobber vi med dem, sier JCDecaux-sjefen, Øivind Markussen. Foto: JCDecaux.

Forsøpling eller samfunnsnytte?

Øyvind Markussen har med andre ord vært med på å legge under seg det meste av Utendørs-Norge, med unntak av en by som fortsatt stritter imot som det skulle vært en liten gallerlandsby på romertiden. I Bergen er protestene like massive som de en gang var da bystyret for første gang sa nei til de to fremvoksende reklamegigantene

- Hva sier du til alle kritikerne som sier du er med på å forsøple det offentlige rommet?

- Det må de jo gjerne mene, og jeg kan ha respekt for at de mener det. Men samtidig gjør jo utendørsreklame en rekke oppgaver for ikke bare annonsører, men også for samfunnet. Utendørsreklame har levert drøye 1,2 milliarder kroner til kollektivtrafikken i Oslo de siste ti årene og vi i JCDecaux har levert til våre kommunale partnere 2,4 milliarder kroner. Så får man gjøre seg opp en mening om det er bra eller dårlig, sier Markussen.

- Seertall på TV går ned, og det gjør også lesertallene til papiravisene og lyttertallene til radio. Hvordan er det med fremtiden til utendørsmarkedet?

- Er det en ting utendørsmarkedet aldri går tomme for, så er det publikum. Men det sa jeg i 2019 og så kom pandemien. Da fikk vi trøbbel. Det var rett utfor stupet og 40 prosent rett ned i omsetning med mer eller mindre den samme kostnadsbasen sier Markussen.

Les også: Byrådet vil ha mindre fast food-reklame utendørs: - Forundret over denne typen restriksjoner

Medienes mediekanal:

De siste årene har strømmekrigen skutt fart og det har kommet utendørsselskapene til gode. Utendørskanalen kalles ofte for medienes mediekanal. Her en installasjon fra Amazon i Oslo Sentrum.

Ny kamp om sporveien

I dag har Markussen ansvaret for det norske markedet i tillegg til Baltikum, og som i 1998 forbereder han seg til nok en gang å overbevise et kommunalt selskap, Sporveien i Oslo. I neste uke går fristen ut for å levere anbudet ut og Markussen lukter revansje.

- Det er fire store kontrakter som definerer markedslederen utendørs og det er Sporveien, Avinor, Olav Thon og Bane Nor.  Clear Channel sitter i dag på tre av dem og vi sitter på Bane Nor.

Vinner av anbudet til Sporveien vil sikre vinneren eneretten til å levere all reklame på T-banenes tog, holdeplasser, busser og trikker i Oslo og Viken for de neste årene. Totalt er det snakk om nærmere 3.000 reklameflater og Kampanje har tidligere anslått verdien til godt over en milliard kroner, kanskje nærmere 1,5 milliard kroner.

- Det er den desidert viktigste kontrakten. Vi fikk tak i kontrakten første gangen gjennom et oppkjøp av et selskap og utviklet den fra 25-30 millioner kroner årlig til 130 millioner årlig da kontrakten løp ut sist tilbake i 2012, sier han.

I dag er det imidlertid erkerivalen Clear Channel som sitter med denne gjeve kontrakten og er markedsleder på det norske markedet med rundt 60 prosent av markedet. Markussen har med andre ord vært med på å både kjøpe seg kontrakten, tape kontrakten og nå kanskje vinne den.  

- Det hadde vært et flott punktum etter 25 år på topp eller?

- Det får du meg ikke til å si. Det blir en thriller og det er ikke over før the fat lady sings, sier Markussen.

Les også: Frister med reklamekontrakt til over en milliard kroner – JCDecaux lover å gi Clear Channel kamp

- Jeg er en corporate animal

I løpet av de 25 årene Markussen har ledet JCDecaux har den amerikanske rivalen hatt hele åtte forskjellige sjefer. Markussen har holdt stand gjennom forhandlinger om bykontrakter, digitalisering av utendørsmediet og pandemier.  

- Jeg er en corporate animal som trives i store organisasjoner og ekstremt godt i dette selskapet. Å jobbe i så stort system og så tett på makta er spesielt. Hadde jeg sendt konsernsjefen i Paris, Jean Francois Decaux, en tekstmelding nå, hadde jeg fått svar i løpet av tre minutter så sant han ikke sitter i flyet. Det gjør selskapet ekstremt dynamisk å jobbe for og jobbe med, sier han.

- Men du nærmer deg 65 år. Hva tenker du om din egen rolle som leder av JCDecaux i den alderen du er nå?

- Det kan helt sikkert vært behov for litt ny energi og noen friske øyne som kan se på selskapet etter hvert, men det er fortsatt for tidlig å snakke om. Jeg har jo også en sjef som bare er ett år yngre enn meg så jeg tviler på at han ber meg gå på grunn av min høye alder, sier Markussen.

- Har du vurdert å slutte i løpet av disse 25 årene noen gang?

- Nei, aldri. Jean-Francois Decaux sa til meg på en reise nylig: «Øyvind det er to ting jeg vil du skal gjøre før du en gang slutter om mange, mange år fra nå, og det er fix Sporveien og fix Bergen,» Da sa jeg at jeg skulle gjøre mitt beste i kampen om Sporveien, men at han kunne glemme Bergen. Det løpet er kjørt, sier utendørssjefen i JCDecaux. 

25 år på reklametoppen i Norge: - Det var mer galskap før