Munchmuseet har fått mye oppmerksomhet i norske medier, også for saker museet nok skulle vært foruten, etter at de åpnet dørene i Bjørvika høsten 2021. Blant annet har oljesponsorer, Polestar-utspill, ledelse med manglende kunstfaglig bakgrunn og at museet har ansatt barn av egne ledere blitt trukket frem i mediene.

- Ønsker dere et PR-byrå for å stille sterkere når slike saker havner i fanget?

- Nei, disse sakene var ikke utløsende årsaker til at vi ønsker et kommunikasjonsbyrå, svarer Nygaard Kvam.

Han understreker at kommunikasjon og markedsføring står i sentrum av museets samfunnsoppdrag.

- Vi skal nå nye publikumsgrupper og sørge for at stadig flere av Oslos befolkning får oppleve kunst- og kulturinstitusjonen Munch, særlig barn og unge. Alt dette krever god og aktiv kommunikasjon, og det igjen krever ressurser.

Ifølge avtaleutlysningen har den nye kommunikasjonsavtalen en varighet på maksimalt fire år, og en øvre økonomisk ramme på to millioner kroner, men Kvam fremholder at de ikke har som ambisjon å bruke hele dette beløpet.

- Økonomisk sett har vi vurdert at en slik rammeavtale er fornuftig, fordi vi kan leie inn enkelte tidsavgrensede tjenester, fremfor å ansatte hele årsverk som på svært kort tid ville blitt langt mer kostbart.

Kvam råder i dag over en markeds- og kommunikasjonsavdeling som består av 12 ansatte, inkludert direktøren selv. Foruten to kommunikasjonsrådgivere, der én skal være på vei inn, består avdelingen av to markedsførere, en digitalredaktør, en SoMe-ansvarlig, en billettansvarlig og to ansatte i Munch forlag.

- Når det gjelder ren kommunikasjon er det altså de to rådgiverne som vil håndtere alt av media og lignende. Resten er spesialister på sitt fagområde, kommenterer Kvam.

At Munchmuseet går til innkjøp av eksterne kommunikasjonstjenester, faller ikke i god jord hos politiker i Sosialistisk Venstreparti (SV), Sunniva Holmås Eidsvoll.

- Jeg synes det er veldig spesiell bruk av Oslo kommune sine penger, sier Eidsvoll til Kampanje.

Hun er gruppeleder for SVs bystyregruppe og leder for kultur og utdanningsutvalget til Oslo Bystyre. Eidsvoll mener pengene bør brukes til kunstformidling og kunstinnkjøp, heller enn kommunikasjonstjenester.

- Munch har egen kommunikasjonsavdeling og egen formidlingsavdeling, så den nødvendige kommunikasjonskompetansen de trenger, enten det er internt eller eksternt, burde være på huset, sier hun. Alt annet burde brukes til kunst.

Munch er en egen etat i Oslo kommune og etter flyttingen fra Tøyen har budsjettet til museet ved signalbygget Lambda økt betydelig.

- Som alle andre etater i Oslo kommune burde Munch være bevisst den rollen de har som en del av det offentlige. De har selvfølgelig en frihet i de valgene de gjør, men det skurrer for meg når de setter av to millioner kroner til kommunikasjon og allerede har en stor kommunikasjonsavdeling. Det spiller ingen rolle om de sier at de skal bruke langt under to millioner – om det er en halv million, million eller to. Det er uansett mer fornuftig å bruke penger på kunst.

Hun forstår behovet for et kommunikasjonsapparat som jobber med formidlingen av Munch som institusjon, men stiller seg undrende til kommunikasjonsbehovet som har vært lyst ut på anbud.

- Jeg syns det høres rart ut at de trenger medie- og formidlingstrening. Og jeg tenker at Munch burde klare å skaffe seg denne kompetansen blant de tolv som jobber i kommunikasjonsavdelingen. Jeg vil tro at det er mulig for minst en av dem å dra på et kurs i medietrening – hvis det behovet er så stort.

Eidsvoll mener det høres ut som et oppkonstruert behov fra Munchs side.

- Jeg har selv vært byråd og jeg har aldri fått ressurser til profesjonell medietrening. Heller ikke i SV var dette et alternativ. Der har det kun vært frivillige som har kurset kolleger i ulike anledninger. Med tolv ansatte burde vi kunne regne med at de klarte å gjøre sin egen medietrening. Dette blir å kaste penger vekk fra kunsten.