Burson etablerte PR-byrået Burson-Marsteller for over 50 år siden sammen med Bill Marsteller, og var gjennom hele sin karriere rådgiver for noen av verdens viktigste bedrifter-, institusjoner og politiske ledere. Sarastuen mener han etterlater seg «en verdensarv innen god kommunikasjonsrådgivning.»

- Harold Burson hadde en unik måte å tenke og finne løsninger på. Han uttrykte seg i korte sitater som medarbeidere og kunder har gjort til sine. Fagets innhold forklarte han på følgende måte: PR er å gjøre noe bra og bli anerkjent for det, sier Sarastuen.  

Burson ble i en undersøkelse utført av det amerikanske PR-magasinet, PRWeek, blant annet kåret til «århundrets mest innflytelsesrike PR-personlighet». 

- Sjeldent har vel et selskap gitt opphav til så mange konkurrenter som det BCW og den metodikken Harold Burson utviklet, har gjort, sier Sarastuen.

For som grunnlegger av Burson-Marsteller (B-M) har Harold Burson også betydd mye for norske PR-rådgivere og ledere. B-M var i mange år Norges største PR-byrå og har fostret kjente PR-profiler som Trond Andresen, Kai Krüger Henriksen, Rune Mørck Wergeland, Bjørn Richard Johansen, Frode Vik Jensen, Wenche Halsen, Birgitte Angelil, Claus Sonberg og Morten Pettersen.

- Han var en norgesvenn som syntes veldig godt om kontoret i Oslo. Norge var en periode det nest største markedet i B-M i Europa og det er en sterk prestasjon å produsere så mye business i et så lite land, sier tidligere toppsjef i Burson-Marsteller og i dag Zynk-sjef Claus Sonberg.

Sonberg sier han møtte Harold Burson ved flere anledninger i tiden som sjef i Burson-Marsteller (B-M) i Norge og Norden, og de to pleide jevnlig kontakt helt til i fjor.

- Han var en ledestjerne og jeg vil si en inspirator for alle som har jobbet i B-M. Jeg ser på sosiale medier nå etter at han gikk bort hvor mye han har betydd for sine medarbeidere over hele verden, også i Norge, sier Sonberg.

Av kjente kunder jobbet Harold Burson og PR-byrået hans med store selskaper som Philip Morris, Merrill Lynch og Shell og han var sentral i håndteringen av Tylenol-krisen til Johnson & Johnson og gasslekkasjen ved Union Carbide-fabrikken i Bhupal som tok livet av flere tusen mennesker.

Burson ble også kontaktet av toppsjefen i Coca-Cola Roberto Goizueta etter skandale-lanseringen av den altfor søte New Coke. Coca-Cola forsøkte å møte konkurransen fra nye brusmerker og markedsundersøkelser som tydet på at forbrukerne likte den søtere Pepsi-Cola. Svaret til Coca-Cola var å endre på Coca-Cola-resepten og lansere New Coke, men Harold Burson kunne fortelle den mektige Coca-Cola-sjefen at problemet var at markedsundersøkelsene ikke fanget opp det emosjonelle båndet mellom Coca-Cola og forbrukerne og at Goizueta hadde glemt symbolkraften som lå i den klassiske Coca-Cola-merkevaren. Salget av New Coke floppet og den nye colaen ble trukket tilbake fra markedet. 

Harold Burson var også opptatt av Norge, og besøkte kontoret en rekke ganger. Han skal også ha vært involvert i arbeidet med søknaden til Lillehammer OL som ble ledet av Burson Marsteller i Oslo får Kampanje høre. For å sjekke om dette stemmer tar vi derfor kontakt med en av dem som jobbet på norgeskontoret på den tiden, Kai Krüger, som begynte i Burson-Marsteller allerede i 1979.

- Hadde Burson en finger med i spillet da Lillehammer vant OL?

- Om han ikke hadde en finger med spillet så var han i hvert fall veldig engasjert etter at vi i B-M i Oslo startet arbeidet for søkerbyen Lillehammer i 1983-84 og han var en varm supporter av det arbeidet vi gjorde. Han var faktisk til stede i Seoul under innspurten av kampanjen i 1988 da Norge fikk tildelt sitt OL, og han var synlig stolt over det faktum at et av B-M’s kontorer var så direkte involvert i det å kjempe for å vinne et OL, sier Krüger.

Krüger var ansvarlig for forretningsutviklingen i  PR-byrået som i starten het PPR International og var en del av Young & Rubicam. Tidlig på 80-tallet skiftet man navn til Burson-Marsteller.

- Under ledelse av Trond Andresen vokste den norske virksomheten gjennom 80-årene, og vi var på det meste nærmere 80 kolleger, sier Krüger i dag.

Han sier han og byråets ansatte i Oslo også besøkte Burson på hovedkontoret i New York.

- Han hadde sitt hjørnekontor i 13. etasje, hvor man i en lengre periode samlet selskapets voksende gruppe av seniorer. Elephants gravyard var et ofte brukt navn på denne etasjen.  Harold hadde døren åpen, han kom grytidlig om morgenen, hadde alltid radioen på med løpende nyheter, tok imot B-M’ere fra fjern og nær Vi var for ham alle like viktige, og han husket navnet på langt flere enn de fleste jeg har møtt, sier PR-mannen som i dag jobber for seg selv i Krüger Kommunikasjon.

Sist gang Burson rakk å besøke kontoret i Oslo var forbindelse med 30-årsjubileet i 2007 og Wenche Halsen sier til Kampanje at hun husker besøket spesielt godt.

- Vi hadde vært i intervju med DN da vi fikk kapret en taxi på veien tilbake til BMs kontor på Skøyen. Bestilt kjøring til Sjølyst Plass 4, og sjåføren responderte straks med: OK. Da skal dere til Burson. Noe jeg bekreftet og viste til at Burson satt i setet ved siden av ham. Harold forstod at han ble gjenkjent og lurte straks på om det virkelig var en tilfeldig taxisjåfør i Oslo som kjente ham igjen, sier Wenche Halsen som har vært en Burson-person i til sammen 14 år.