Ansettelses-boom i norske mediehus: - Betaler prisen for tunge tider

TV 2 meldte onsdag at de skal ruste opp sin nettavissatsing og øke staben med 30 nye stillinger. Oppbemanningen er den siste i en lang rekke i den norske mediebransjen. Tidligere har mediekonsernene Aller Media, Amedia og Schibsted tatt lignende skippertak for å styrke seg i konkurransen om leserne og mot hverandre og samlet er det blitt kommunisert ansettelsesløp på rundt 200 personer det siste drøye året. Sjef for TV2.no, Derek Bjølgerud, er klar over at det er en hard kamp om talentene, men håper de ser på TV 2 som en attraktiv arbeidsgiver.

- Det kan hende, men vi er opptatt av å prøve å være et attraktivt sted for de flinkeste folka. Vi håper at når de ser denne satsingen, så ser de det samme potensialet som ligger i TV 2 som jeg ser og tenker de at dette har jeg lyst til å være med på, sier Bjølgerud til Kampanje.

Les også: TV 2 ruster opp nettavisen kraftig – øker med 30 nye stillinger

Leder i fagforbundet NJ, Dag Idar Tryggestad, forteller til Kampanje at de opplever en optimisme blant landets medier, og at det er en del av grunnen til hvorfor det lyses ut så mange stillinger. Han tror likevel dette er en konsekvens av at det kun for få år siden var tyngre tider i mediebransjen.

- Den klare oppfatningen er at vi opplever vekst blant mediene. Men bransjen betaler prisen for å ha vært inne i tunge tider med mye nedbemanning. Man opplevde at interessen for journalistikkfaget sank i denne perioden, sier Tryggestad.

Med synkende interesse falt også mange journalister av lasset. Dermed har mediehusene færre journalister å velge blant i ansettelsesprosessen.

- Er det snakk om mangel på kompetanse og utdannelse?

- Det er nok en del av bildet. Mange steder sliter man med få søkere, så det er en reell kamp om de ansatte. I byene er det gjerne sånn at man kan ha tilbud fra flere mediehus. Det er en god situasjon for den ansatte å være i, sier Tryggestad.

NJ opplyser til Kampanje at de ved årsskiftet hadde 8000 medlemer. Det er en netto vekst på over 120 medlemmer i 2021.

Aller godt i gang med 80 signeringer

I september i fjor gikk Aller Media ut med nyheten om at de oppretter 80 nye stillinger fordelt på merkevarer som Dagbladet, Se og Hør, KK og SOL. Etter drøye fire måneder er hodejakten godt i gang, og konsernsjef i Aller Media, Dag Sørsdahl kan fortelle at cirka 55 av dem er på plass.

- På redaksjonell og kommersiell side har det så langt gått fint. Vi er veldig godt fornøyd med rekrutteringen vi har gjort så langt, sier han.

Nå er mediehuset spesielt på jakt etter folk med teknologikompetanse og det er et mer krevende marked, erkjenner Aller-sjefen.

- Det er trolig det mest krevende du kan jobbe med, når det gjelder rekruttering.

- Hvordan er mediebransjen posisjonert i jakten på disse menneskene?

- Det er ulikt mellom bransjeaktørene, slik jeg ser det. Vi har vært og er attraktive, men det er det også mange selskaper i mange bransjer som er, derfor merker vi at det er stadig mer krevende.

- Hva gjør dere for å stikke dere ut?

- Det går primært langs to akser. Vi er en interessant bransje å jobbe med, både med tanke på samfunnsoppdraget og formålet vårt som publisist. Vi er også veldig avanserte på teknoligisiden. Det faglige nivået hos oss er høyt og utfordringene våre er interessante.

VG-redaktør: - Det blir flere ansettelser

Også Schibsted har vært aggressive den siste tiden. Først ut var næringlivsavisen E24 som skulle ansette 30 nye næringslivsjournalister før Aftenposten svarte på konkurransen fra Amedia i Oslo med å hente inn rundt 25 årsverk. Da hadde Amedia allerede varslet en oppbemanning på 35 redaksjonelle årsverk. Mediehuset VG har ikke gått ut med et varsel om massesigneringer, men forteller til Kampanje at de gjennom kalenderåret 2021 ansatte 27 personer i faste roller, både i redaksjonelle stillinger og andre stillinger. De har også startet 2022 med å lyse ut faste stillinger til redaksjonelle avdelinger.

- Har dere planer om å ansette enda flere i løpet av det neste året?

- Ja, VG vil styrke både redaksjonen og andre avdelinger. Det har vi også gjort de foregående årene. Vi gjør sjelden ansettelser i store bolker, men jobber målrettet for å sikre oss de menneskene som passer inn i VG og våre planer, sier administrerende direktør og sjefsredaktør i VG, Gard Steiro.

Han tror i likhet med andre at masseansettelsene i mediehusene kommer av en omstilling i landskapet.

- Mange redaksjoner trenger ny kompetanse for å tilpasse seg en digital fremtid. Nyrekruttering vil være nødvendig, men minst like viktig er det å drive målrettet kompetanseutvikling, sier Steiro.

- Hvordan tror du utviklingen i VG blir med tanke på ansettelser?

- VG er et vekstselskap. Vi vil jobbe systematisk for å utvikle organisasjonen i takt med de omveltningene som følger av digitaliseringen. Det betyr ansettelser, men også omprioriteringer, sier Steiro.

- Det er kandidatens marked

Mads Yngve Storvik, hodejeger i Visindi og tidligere toppsjef i NTB, mener det er meget gode muligheter for dem som ser etter en karriere i mediebransjen.

- Så lenge du har relevant kompetanse og et digitalt hode, da er det gode muligheter. Mye bedre enn på aldri så lenge. De fleste mediehusene sier nå at kampen om talentene er den største kampen nå fremover, sier Storvik.

Han tror masseansettelsene kommer av at mediebransjen nå er på veg til å finne den samme balansen som de hadde under de beste papirtidene.

- Mediebransjen har vært gjennom et par tiår med nedgang hvor det har gått fra papir til digital og man har slitt med å få inn annonseinntekter i den fasen. Jeg husker tilbake til da jeg skulle søke journalistikk. Da måtte du omtrent ha syv i snitt for å komme inn, sier Storvik og legger til:

- Som et resultat av det, så har det de siste åra har det vært mindre og mindre interessant å velge den karrierevegen fordi det er vanskelig å få jobb. Men nå har situasjonen snudd igjen, sier han.

Nøyaktig hvor lenge denne «boomen» av ansettelser vil fortsette er imidlertid Storvik usikker på.

- Alt tyder på at lønnsomheten har blitt bedre. Noe som kan være avgjørende for arbeidsmarkedet fremover, er om nordmenns vilje til å betale for innhold på nett forblir varig. Men man får jo ikke utdannet flere journalister over natta heller, sier Storvik.

- Det kan bli krevende når det er så massiv oppbemanning, fortsetter han.

- Men for å gå litt over på økonomi. Er lønningene på vei opp?

- Mitt inntrykk er at det er relativt regulert. Det er andre deler av mediemarkedet enn journalistikken hvor lønnsnivået i Norge har skutt i været. Utviklere eksempelvis. Det er en viktig yrkesgruppe med en enorm knapphet på folk, sier Storvik.

Om masserekrutteringen fra mediehusene vil lønne seg, tør han ikke spekulere i.

- Jeg tror at når de girer om såpass, så har de gjort grundige beregninger og ønsker å oppnå et mål. Om det lønner seg, det vil tiden vise, avslutter han.