Det er et brennhett jobbmarked for tiden der kampen om de flinkeste folkene bare tiltar i styrke. Samtidig rustes det opp i de fleste deler av medie- og kommunikasjonsbransjen, og sist uke kunne Kampanje fortelle at TV 2 som skal ruste opp sin nettavissatsing og øke staben med 30 nye stillinger. Oppbemanningen er bare den siste av en lang rekke i den norske mediebransjen. Tidligere har mediekonsernene Aller Media, Amedia og Schibsted tatt lignende skippertak for å styrke seg i konkurransen om leserne og mot hverandre og samlet er det blitt kommunisert ansettelsesløp på rundt 200 personer det siste drøye året.

Les også: Ansettelses-boom i norske mediehus: - Betaler prisen for tunge tider

Nå kan rekrutteringsselskapet Teft legge frem tall som viser at lønnsutviklingen i medier- og kommunikasjonsbransjen er på vei tilbake til en form for normal igjen. Tallene som viser at den gjennomsnittlige lønnsveksten for ansatte i kommunikasjonsbransjen er på 5,5 prosent. Teft har stilt spørsmålene «hva var din avtalte lønn i 2020?» og «hva var din avtalte lønn i 2021?» til 1400 respondenter og legger frem hele rapporten på et arrangement førstkommende onsdag.

Sist gang Teft gjennomførte undersøkelsen viste den at veksten i 2020 var nede i edruelige 2,2 prosent som en følge av koronapandemien og dermed betydelig ned sammenlignet med de to foregående årene. I 2019 ble den gjennomsnittlige lønnsveksten målt til 4,3 prosent, og i 2018 rekordhøye 6,1 prosent. Teft kaller fjorårets lønnsvekst på 5,5 prosent som «moderat».

- Basert på den store etterspørselen etter fagfolk til byråene, mediehusene og byråene er jeg litt overrasket over at 2021 lander på «bare» 5,5 prosent. Noe av forklaringen kan være at på vei inn i året var de fleste byråene preget av et svært vanskelig 2020, og de fleste lønnsforhandlinger skjer jo i starten av året, sier partner og rådgiver Ole Aleksander Janzso i Teft til Kampanje.

- Er 5,5 prosent i snitt bra gitt verden rundt oss?

- 5,5 prosent kan vi foreløpig bare se opp mot prognosene til SSB for samme periode som tilsier 3,3 prosent. Vi kan basert på det anta at lønnsveksten i kommunikasjonsnæringen er høyere enn gjennomsnittet i Norge. Det er jo helt i tråd med hva vi har sett helt siden vi startet å måle lønnsvekst i vår bransje for 12 år siden, sier Janzso.

Samtidig viser «Bransjerapporten» at til tross for at gjennomsnittet er 5,5 prosent, er andelen som enten ikke har økt sin avtalte lønn eller gått ned i lønn, på 41 prosent. Andelen som har økt sin lønn med inntil ti prosent er 39 prosent, og 20 prosent av respondentene har økt lønnen sin med mer enn ti prosent.

Størst lønnsvekst i mediehusene og mediebyråene

Om en bryter opp tallene i de ulike delene av medier- og kommunikasjonsbransjen kommer det også tydelig frem hvem som har vært lønnsvinnerne og hvem som er lønnstaperne. Det er ansatte i mediekanalene og mediebyråene som trekker det lengste strået med en lønnsvekst godt opp på syvtallet. Lønnsveksten er svakest i reklamebyråene, hos store annonsører og for ansatte i PR- og contentbyråene hvor den ikke en gang når opp til fem prosent, står det å lese i rapporten.

- Lønn i mediekanalene har veldig mye å gjøre med medieinvesteringene. De har blitt friskmeldt i løpet av 2021, og etter et tøft år er kanalene tilbake, ikke bare som lønnsvinnere, men også som vekstvinnere. Vi registrerer også at det er færre i kommersielle roller i mediehusene, men til gjengjeld tjener de bedre, sier Janzso.

- Hva med mediebyråene?

- Ansatte i mediebyråene har opplevd en voldsom etterspørsel i arbeidsmarkedet i og med at annonsørene har rekruttert ivrig under og i kjølvannet av krisestemningen som preget deler av 2020. Det påvirker både lønn til de som har vært i mediebyråene en stund, og prisen de må betale for å rekruttere nytt, sier han.

Les også: - Ikke akkurat sjokkerende nyheter, men allikevel tung og nitrist lesing

- En sterk vilje til å investere i mennesker

Ole Aleksander Janzso som har fulgt utviklingen i mediemarkedet, blant byråene og hos de store og små annonsørene i mange år, sier at det er en kamp om de flinkeste folkene og der alle kappes om de samme menneskene. Enkelte selskaper oppfattes imidlertid som mer attraktive enn andre og i tidligere utgaver av «Bransjerapporten» har det å jobbe i for eksempel Schibsted eller NRK alltid vært gjevt. Det er også noe som kommer til å prege startlønna til de som begynner.

- I dag er det mange fagmiljøer som ansetter personer med redaksjonell og journalistisk erfaring og eller utdanning enn tidligere. Selv om en jobb i et kjent mediehus henger høyt for de fleste så «blander» både byråer og store markeds- og informasjonsavdelinger seg inn i kampen om talent og erfaring. Det fører til et større press på lønninger når kandidatene kan velge mellom flere typer arbeidsgivere. I dag er nyutdannede journalister og mediestudenter bedre skikket til å jobbe multimedialt, de har kunnskap om måling og de er rett og slett mer drevne enn for få år siden. Det bidrar til at de yngste er mer attraktive i produserende og publiserende roller, og følgelig stiller de sterkere i sin første lønnsforhandling, sier Janzso.

- Alle er vel enige om at det har vært et ganske hett jobbmarked i 2021, men hva tenker Teft om 2022?

- Vi ser ingen tegn til nedkjøling i etterspørselen. Det som kjennetegner markedet akkurat nå er en sterk vilje til å investere i mennesker som skal jobbe med innhold og kreativitet hos store annonsører. De mellomstore annonsørene bygger videre på sine ambisjoner innen performance marketing og byråene utvider med flere fagområder for å forsvare sin relevans som leverandører til stadig mer kompetente kunder. Markedsteknologi, performance og innhold er områdene der aktiviteten er høy, og vil holde seg høy inn i 2022, sier Janzso.