Øyvind Waage forteller at de i Per Høj prøver å ha et kreativt møte en gang i uka for å feedback på jobber, øke motivasjonen og for å bli faglig oppdatert. Likevel ser det ikke ut til at dette har blitt en suksesshistorie. 

- Når det er digitalt, er oppmøtet og engasjementet dårligere. Kanskje følte folk at de får mindre ut av det, eller at de ikke bidrar på en positiv måte. Sånn sett er det en ond spiral. Man melder seg ut fordi man ikke har noe å bidra med, men så burde man være med for å få inspirasjon, sier Waage. 

Waage forteller at teamene i Per Høj prøver å fordele jevnt de morsomme og de mindre morsomme briefene mellom seg. 

- Det gjør vi så man ikke bare sitter der med de kjipe briefene. Har man tunge arbeidsoppgaver, kan man likevel ha det gøy på jobben. Men det aspektet forsvinner helt med hjemmekontor. Det sosiale, i hvert fall hos oss, er helt avgjørende for kreatørene, sier Waage. 

Han mener det vanligvis ikke er problemer med motivasjonen blant kreatørene, men at når humøret synker, så forsvinner også kreativiteten. 

- Jeg synes kreativiteten blir dårligere over Teams. Jeg opplever ikke at arbeidsmengden egentlig er problemet, men jeg tror den føles er større om man har det kjipt. Når man har det gøy, kan man takle mye, sier han. 

Daglig leder i byrået Maverix, Linda Nordheim, forteller til Kampanje at hun er litt delt i sitt syn på spørsmålet om hjemmekontor går utover arbeidsmiljø og det faglige.

- Jeg tror at det under ordna forhold kan være sunt. Fleksibiliteten det gir den enkelte kan være positiv. Samtidig tror jeg at hvis du er «ny», eller ikke kjenner kollegene dine så godt, så er det mer utfordrende. Men det handler uansett om å skape en arbeidskultur, selv om man mister samtalene, kaffepraten og det man plukker opp på kontoret. Det forsvinner i Teams-møter. Jeg vil si at vi har fått det til, men det er ikke ideelt, sier Nordheim.

Hun tror i likhet med Waage at mer strategisk og administrerende arbeid går greit på hjemmekontor, men er ikke fan av bedrifter som belønner folk som sitter hjemme når man heller kan møte på kontoret.

- Vi har godt av å se hverandre fysisk. Det blir spennende å se om man løser det på en god måte, men jeg tror det er verre for større bedrifter. Hvordan skal man koordinere det? Man risikerer å se kollegaen sin annenhver måned, sier hun.

Kreativ leder Linus Hjellström i SMFB opplever at selv om både byrået og kundene deres har vært dyktige til å tilpasse seg den nye hverdagen, er det noe som ikke lar seg gjenskape digitalt.

- Man finner nye metoder for å skape magi sammen, men samtidig er jeg ikke i tvil om at man mister noe når folk ikke møtes fysisk over tid. Du mangler helt klart energien i et rom under en fysisk presentasjon med en kunde. For å si det på svorsk: De fleste synes nok det er litt vanskelig at finne sjarmen med skjermen, sier han.

- Hva gjør dere for å holde folk motiverte og faglig oppdaterte?

- Det har ikke vært så mange faglige arrangementer nasjonalt i løpet av denne tiden, men jeg har erfart at det derimot har utviklet seg en digital delingskultur internasjonalt, hvor man for første gang har tilgang til ulike eksperter som deler og samhandler gratis. Det har vært inspirerende og jeg føler at vi har lært mye gjennom de. Verden har virkelig blitt mindre på den måten.

I SMFB har de tatt flere grep for å bevare kreativiteten de siste to årene. Det krever ikke minst en bedre struktur i hverdagen, mener Hjellström.

- For eksempel gjennomfører vi faste kreative dager en gang i uken hvor vi jobber med å løse oppgaver sammen i små grupper og hvor vi samarbeider innenfor fastsatte rammer og med korte tidsfrister. Vi er blitt flinkere til å legge til rette for samarbeid og det er givende, sier han.

Da debatten raste før jul i fjor var det mange som trakk frem det omfattende arbeidet som legges ned i pitsjer som en del av problemet. Den påstanden støttes av både Waage og Nordheim. 

- Jeg har ikke tro på at pitsjjobbing kommer til å forandre seg noe særlig. Det er selvfølgelig kjempetungt å jobbe seg i hjel på pitsjer og så ikke vinne, sier Waage. 

Han mener annonsører bør «skjerpe seg» når det gjelder pitsjer.

- Enten gjennom å be om mindre, eller betale de inviterte mer. Det er mange byråer som ikke kan si nei. Det har dessuten blitt en greie blant mange store kunder å sette byråer opp mot hverandre fra brief til brief og veksle mellom dem. Sånn får annonsørene «valuta for penga» og «holder byråene på tærne». Det synes jeg er ganske destruktivt. Jeg tror det skaper frykt og utrygghet som fører til at byråer lager det de tror kunden vil ha, fremfor å lage det de selv har mest tro på og gå i dialog med kunden om det. På den måten blir reklamen likere, kjedeligere og dårligere, sier Waage. 

Nordheim peker på to hovedproblemer som går på arbeidsmengde og betaling.

- Det ene punktet er hva skal du levere til en pitsj? Trenger alle pitsjer å være så omfattende som de er? Nummer to er at uansett om du ikke betaler mye, så gi en liten sum på bordet om så bare symbolsk, sier Nordheim som forteller at pitsjing ofte kommer på toppen av annet arbeid.

Partner og rådgiver i rekrutteringsbyrået Teft, Ole Aleksander Janzso, er ansvarlig for «Bransjerapporten» og han sier at tidligere undersøkelser viser at «ansatte i byråene er mer fornøyde både med det sosiale arbeidsmiljøet og lederne» enn andre deler av medier- og kommunikasjonsbransjen.

- Når vi sammenligner svarene fra folk som jobber i byrå med svarene fra de som jobber hos annonsør er det helt tydelig at både ledere og ansatte i byråene synes det er vanskeligere med mye hjemmekontor, sier Janzso.

Han viser til at man på hjemmekontor har mindre kontakt med både det sosiale arbeidsmiljøet og sjefen.

- Funnene i årets undersøkelse tyder jo på at det er et større savn hos folk i byrå enn hos annonsørene, sier han.

Om det har en sammenheng med debatten om slitne kommunikasjonsfolk synes han er vanskelig å slå fast.

- Selv om folk nok er mer slitne etter en annerledes periode viser også tallene at det ikke er flere som har tenkt å bytte jobb enn før pandemien, så folk flest ser ut til å tenke at det de føler er vanskelig nå vil bedre seg når vi ikke lenger har de tiltakene vi hatt frem til nå, sier Janzso.

At bekymringen er stor blant byråansatte mener kan være en spesifikk konsekvens for byråene.

- Jeg har møtt flere ledere og ansatte i byråer som har fortalt at de har vært på mye kontoret, selv om rådene fra myndighetene har vært å holde seg hjemme. Jeg har ikke møtt noen ansatte hos annonsørene som forteller det samme. Man kan naturligvis mene noe om lydigheten blant de i byråene, men det peker jo på at det enten finnes en forventning fra lederne og en motivasjon blant de ansatte for å være fysisk på kontoret som er større hos byråene, enn hos annonsørene, sier han.