Byråtopper om ny reklamelov: - Bransjen burde vært mer våken

Try Råd-sjef mener også departementet bør ta selvkritikk for at den kreative næringen ikke ble involvert.

Publisert / Oppdater

Dag Robert Jerijervi
Dag Robert Jerijervi Journalist

Oppdatert: Kort tid etter at denne saken ble publisert, ble det kjent at Forbrukertilsynet gjør endringer i sin veiledning til fotografer. Saken er vinklet om for å reflektere dette. Les mer om dette her.

Den nye loven som pålegger annonsører å merke reklame der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering, har blitt mer omfattende enn mange annonsører og reklamebyråer hadde sett for seg.

Det var reklamefotografer som først slo alarm etter å ha satt seg inn i Forbrukertilsynets retningslinjer, som slår fast at endringer i kontrast, metning, fargebalanse og eksponering er eksempler på endringer av kroppens hud som omfattes av merkeplikten.

Les mer: Reklamefotograf ut mot ny lov: - Umulig å forholde seg til 

Loven trådte i kraft 1. juli og er et resultat av flere års arbeid der Barne- og familiedepartementet i to omganger har invitert til åpne høringsrunder. Anfo har blitt invitert inn begge ganger. Torsdag kunne Kampanje fortelle at verken Anfo eller andre aktører fra reklamebransjen har benyttet sjansen til å komme med innspill.

- Vi gjorde ikke det, men det burde vi ha gjort. Akkurat som Kreativt Forum, MBL, Mediebyråforeningen, Fotografforbundet og helt sikkert enda flere sentrale aktører i bransjen. Vi pleier å følge godt med og prioriterer også å sende inn høringssvar når det er relevant. Det at en hel bransje her ikke har svart på høringen er spesielt. Her får vi og andre ta selvkritikk, har Anfo-sjef Jan Morten Drange sagt til Kampanje.

Resultatet er en lov som gradvis er blitt langt mer omfattende enn forslaget Høyre-regjeringen først la frem i 2018.

- Flaut for oss som bransje

Kampanje har forsøkt å få Kreativt Forum, som organiserer landets reklamebyråer, i tale, men de har foreløpig ikke kommet tilbake til oss. Det har imedlertid flere av deres medlemmer gjort.

- Jeg tror alle har tenkt av lovens intensjon har vært så god at de fleste har hatt et avslappet forhold til hva som ender opp som forskrift. Bransjen burde vært mer våken, vi i Try også. Men departementer har også et ansvar for å gå i dialog med fotografer, produksjonsselskap og den store kreative næringen vi har i Norge, sier daglig leder i PR-byrået Try Råd, Sindre Beyer, til Kampanje.

Kitchen-sjef Haakon Dahl sier at de også støtter intensjonen bak loven.

- Hvorfor vi i reklamebransjen og primært Kreativt Forum ikke har reagert, kjenner jeg ikke godt nok til. At det må være Pål M. Laukli som alene heiser varselflagget er flaut for oss som bransje. Vi i Publicis Kitcen kommer til å ta kontakt med Kreativt Forum med det aller første for å høre om hvor denne saken står, og om nødvendig engasjere oss fullt ut. Dette er selvfølgelig viktig for våre kunder, sier han til Kampanje.

Byråleder Herman Mueller Stormyr i reklamebyrået WAL mener reklamebransjen burde blitt koblet på tidligere.

- Ambisjonen bak loven og retningslinjene er jo åpenbart gode, men som alltid lønner det seg å rådføre seg tett med de ulike interessentene som dette faktisk berører før man gjør de gjeldende. Her har ikke departementet vært nok på, ei heller Kreativt Forum som jeg mener er mest nærliggende å rådføre seg med, så får de rådføre seg igjen med sine medlemmer for å sikre at gode innspill blir hørt og også lyttet til, sier han.

Les mer: Anfo-sjef tar selvkritikk - droppet å sende høringssvar om retusjert reklame

- Snublet i egen reguleringsiver

Sindre Beyer mener også departementet har gjort en for dårlig jobb med å involvere bransjen i arbeidet.

- Da forskriften ble sendt på høring, ble den sendt til et svært begrenset antall aktører og nesten ingen i den kreative næringen. Det bør departementet ta selvkritikk på. De fleste produksjonsmiljøer i bransjen er nok ikke ofte på regjeringen.no for å lese utkast til forskrifter. Derfor burde de bli invitert inn i prosessen, sier Beyer.

Han mener loven som er vedtatt er god, men han synes oppfølging gjennom forskriften og Forbrukertilsynets veileder viser manglende kompetanse.

Nå er han glad for at Forbrukertilsynet vil justere sin veileder til fotografene.

- Det er veldig bra at Forbrukertilsynet etter påtrykk fra NFF og Pål Laukli har snudd i tolkningen av lov og forskrift. Så får vi håpe at forskriften gir nok rom for snuoperasjonen tilsynet nå gjør. Om ikke må departementet ta initiativ til å også endre forskriften. De fleste er jo tilhengere av loven og hensikten bak den, men her snublet man i egen reguleringsiver rett før målstreken.

Les mer: Forbrukertilsynet snur etter fotokritikk - tillater etterbehandling som ikke medfører kroppspress

- Selvfølgelig ikke bra

Daglig leder i reklamebyrået Pol, Therese Becke, mener bransjen kan ha sovet i timen. Byrået har for øvrig Try som største eier.

- Det er selvfølgelig ikke bra at ingen har reagert tidligere. Jeg tror nok ikke vi nødvendigvis har forstått konsekvensene av det som har vært ute på høring. Nå ser vi konsekvensene og reagerer kraftig. Vi må ta læring av dette og se på hvordan bransjen kan samles når det kommer tilsvarende høringsrunder fremover for å diskutere konsekvenser for alle berørte parter, sier hun.

Reklamebyrået samler troppene førstkommende mandag for å gå gjennom hvilke konsekvenser loven og veilederen til Forbrukertilsynet får for dem.

- Vi jobber ikke med skjønnhetsaktører, så vi er ikke en del av den sterke retusjeringen. Når vi caster personligheter, så vil vi ha dem på grunn av personligheten deres. Har de skjeve tenner, så vil vi ha de skjeve tennene. Når det gjelder metning av bilder, for eksempel, så må vi se på hvordan vi skal forholde oss til det.

- Det er relativt vanlig?

- Ja, og det handler om å sørge for at en bakgrunn eller en sjattering ser riktig ut.

- Kan den justeringen påvirke hvordan huden fremstår?

- Ja, til en viss grad vil den det. Men vi retusjerer ikke modellene og profilene vi caster. Vi vil ha det som er ekte og det vil porteføljen vår av oppdragsgivere også ha. Vi heier veldig på retningslinjer som sørger for at vi ungår syltynne midjer og perfekte fjes som egentlig ikke eksisterer fordi ingen mennesker ser sånn ut.

Byråtopper om ny reklamelov: - Bransjen burde vært mer våken