Halvorsen har som nevnt lang fartstid i faget og hadde sin første redaktørrolle allerede midt på 90-tallet. Hun forteller at hun selv ikke har opplevd denne typen direktiver fra et styre, men at hun likevel har erfaring med eiere som har klare meninger inn mot avisens innhold.

- Helt siden min første redaktørgjerning i studentavisen Universitas på 90-tallet, har jeg opplevd eiere eller organisasjoner med tyngde inn i eiermassen som har hatt et veldig sterkt syn på hva avisa burde eller ikke burde gjøre. Det er en del av jobben som redaktør. Å lytte til relevante innspill, men også stå imot utidig innblandig og tydeliggjøre hva som er samfunnsoppdraget, sier Nationen-redaktøren.

- Hva tenker du da om Holst, som sto frem om dette?

- Det var veldig modig og ikke minst interessant. Jeg forstår at det helt sikkert er ting som ikke har kommet frem her. Når en situasjon tilspisser seg så mye, så er det sikkert noe som vi ikke vet alt av. Men for meg er det åpenbart at det han (tidligere styreleder i Nidaros, Arne Reginiussen) sa tidligere, at han ikke hadde drevet med inngrep, ikke er sant. Det har han. Det ser man bare på meldingene som er sendt, sier Halvorsen og legger til:

- Så registrerer jeg at konsernsjef i Amedia, Anders Opdahl, gjør det helt klart at dette var uheldig, og da tenker jeg at avgangen til styrelederen betyr at Opdahl mener det han sier.

Les også: Styrelederen i Amedia-avisen Nidaros trekker seg etter bråket

Halvorsen tror ikke Holst er den eneste redaktøren som har kjent på press fra interessentert fra utenfor redaksjonslokalene.

- Ulik grad av påvirkning tror jeg mange redaktører har kjent på. Ikke nødvendigvis bare eierstyring, men også påvirkning eller forsøk på påvirkning fra interessenter. Det er mange som kan ha interesse av å påvirke en redaktør eller redaksjonell retning, sier hun.

- Det er også derfor redaktører er særlig beskyttet av norsk lov og at vi har redaktørplakaten. Det er det nemlig veldig gode grunner til, legger Halvorsen til.

Hun mener også at tidligere VG-sjef Torry Pedersen bringer relevante poenger inn i diskusjonen da han tok opp utgivererklæring og redaktørens forpliktelser under debatten på onsdag.

Debatten kan du se igjen her.

- Det er viktig å komme til enighet om hvilke verdigrunnlag og hvilke forventinger man har til hverandre før konflikter oppstår. Man kan sammenligne det med livet ellers. Når man er forelsket og flytter sammen med noen, så er det bare fryd og gammen. Men når regnet kommer, så savner man samboerkontrakten veldig. Da er det kjedelig med hull i gummistøvelen, sier Halvorsen og legger til:

- Det er mulig det er litt for stor tiltro til at ting er innforstått. Men denne saken er helt klar: Her har det åpenbart vært grad av påvirkning som er over grensen til hva en styreleder skal utvise. Han viser en side som en overentusiastisk styreleder. Så i det eksempelet her er det soleklart at det ikke er greit, men det finnes helt sikkert graderinger.

Les også: Amedia-styreleder om Nidaros-bråket: - Har full tillit til konsernsjefen

En annen side av debatten som Halvorsen fremhever omhandler det journalistiske innholdet og målesystemene som tar mye av oppmerksomheten i dagens redaksjoner.

- Noe som er interessant å se på, som egentlig hele denne diskusjonen blomstret opp fra, er hvordan vi jobber for å utvikle journalistisk innhold. Teller vi det som teller? Tallene viser aldri tall på de sakene du valgte bort. Jeg mener at det å se på måletall blir litt som å kjøre bil og kun se i bakspeilet. Du ser bare på det det du allerede har kjørt forbi. Vekten på de digitale måletallene er helt ekstrem. Det kan styre deg ut av samfunnsoppdraget ditt, sier hun.

Halvorsen forteller at redaktører og mediehus burde ha like sterke målsettinger for å nå ut til bredden, som å nå et høyt antall lesere.

- Hva burde du levert av journalistikk for å få de som ikke leser avisen, til å lese den? spør Halvorsen før hun selv svarer:

- Kanskje man også skal måle hvordan man klarte å nå nye lesere i forrige halvår, år eller siste to år.

- Det synes jeg er en relevant diskusjon i forlengelsen av Nidaros-debatten. Med så stor vekt på tall kan styringen bli feil. Vi må spørre oss hvordan vi kan jobbe for at også de tyngre sakene tett opp til samfunnsoppdraget blir mer lest, avslutter Halvorsen.