I 2018 omsatte DN for 667 millioner kroner, en nedgang på 1,1 millioner kroner sammenlignet med året før. Driftsresultatet endte på 44,7 millioner, en nedgang på 32,3 prosent.

- Marginen var for lav i fjor, sju er for lavt. Vi skal opp noen prosentpoeng. Ambisjonen er at 2019 skal være et godt økonomisk år, sier Djuve.

Alle virksomhetene i NHST kutter nå kostnader, også DN. Før jul varslet DN at de skulle kutte i anmeldelser av skjønnlitteratur, film og musikk for å spare penger. Det skapte høye bølger i sosiale medier, hvor trofaste lesere varslet at de ville si opp abonnementet i protest. Reaksjonene ble så kraftige at Djuve valgte å omgjøre beslutningen. 

- Var vinterens mye omtalte anmelderkutt et uttrykk for at det er blitt mindre penger til å finansiere journalistikken?

- Det var ikke et forvarsel, men i denne bransjen kan du ikke være sikker på noe som helst. Framover vil det sikkert komme både kutt og satsinger. Vi kommer til å stå i en omstilling i mange år. 

- DN vant nylig Skup-prisen. Vil du ha penger nok til å finansiere gravejournalistikk de neste årene?

- Ja.

Les mer: Skup-prisen til Dagens Næringsliv

Siden 2013 har avishusene mistet nesten 40 prosent av reklameinntektene. Fra 2013 til 2017 falt avishusenes samlede inntekter fra 14,5 milliarder kroner til 11,8 milliarder kroner, en nedgang på 2,7 milliarder eller 18,9 prosent.  For DN alene har driftsinntektene falt fra 715,5 millioner i 2013 til 602,5 millioner i 2017, en nedgang på 15,7 prosent.  Overskuddene er halvert i løpet av fem år. Djuve mener det er grunn til å være bekymret for journalistikkens framtid.

- Jeg er av legning litt bekymret. Men vi må få opp farten i arbeidet med å øke de digitale inntektene.

- Har vi en mediekrise?

- Ja, det har vi. Når annonsørene går til de store globale gigantene, så er det kritisk for mediebransjen.

- Er det den største utfordringen?

- Ja, at annonseinntektene har falt så mye som de har gjort er den største utfordringen for mediene. Det er derfor at det er så viktig for meg at vi ikke er så opptatt av klikkene, men at vi lager den beste journalistikken og gode abonnementsprodukter. Vi ser også at attraktive målgrupper er interessante for annonsørene, sier DN-sjefen.

Djuve har vært med på tre kriser, dotcom-smellen, finanskrisen og den strukturelle mediekrisen.

- Jeg var ung og fersk da den første krisen kom. Jeg hadde mer enn nok med å holde hodet over vannet og så kom smellen. Den første uken i oktober 2008 falt ordreinngangen i annonseavdelingen med 20-25 prosent sammenlignet med vanlig nivå, uken etter var nedgangen på 50 prosent og uken etter var fallet på 80 prosent. Da må vi iverksette dramatiske tiltak. Den strukturelle endringen siden 2014 har vi klart å håndtere. Jo, det er krevende med annonsefallet, men krisen er ikke så akutt som i 2008 og 2001, sier Djuve, som understreker at alt ikke ser mørkt ut.

- Jeg er mye mer optimistisk nå enn for noen år siden. Det har skjedd noe med lesernes betalingsvilje for digital journalistikk, den er helt klart økende og den kommer til å øke mer. Men fortsatt er papiravisleserne mye mer lojale enn leserne på nett.

Dagens Næringsliv på papir har hatt nummer én-posisjonen lenge, men på nett er det Schibsted-eide E24, med VG som motor, som for lengst har inntatt den digitale tronen i næringslivsnisjen. Amedia-eide Nettavisen ypper seg også med sin økonomisatsing, i tillegg til den gamle rivalen Trygve Hegnar.

- Hvordan vil du beskrive DNs digitale posisjon i dag?

- God, kritisk, dagsordensettende journalistikk står seg, enten den er på papir eller er digital. Men det er også slik at DN, som resten av mediebransjen, ikke lenger har den eksklusive posisjonen som annonsebærer. Google og Facebook har markert seg de siste fem årene. Konkurransen fra de globale gigantene gjør at vi må utvikle helt andre produkter, sier DN-sjefen.

Han insisterer på at det ikke er viktig for DN å være størst digitalt.

- For DN er det ikke noe mål å være størst i antall klikk. Hvis det hadde vært et mål, så hadde vi lagt ut alt innhold gratis. For oss er det viktigere å være best, at leserne er villige til å betale for journalistikken vi lager. Å konkurrere med trafikkmaskiner - som VG/E24 og Nettavisen/Amedia - vil være meningsløst.  Men vi kan konkurrere om å levere den beste journalistikken til en relevant målgruppe, det er et helt annet løp.

- Har du og DN vurdert å samarbeide med andre trafikkmaskiner, som for eksempel Dagbladet?

- Det har vært tema og vi har nok fått en del henvendelser fra en del aktører, men jeg tror ikke det ville være riktig for DN.

- Hvem er DNs viktigste konkurrenter i dag?

- Jeg tror nok at Finansavisen og E24 er våre viktigste redaksjonelle konkurrenter innenfor nisjen, men vi skal jo ikke bli slått av noen på de områdene som vi definerer som viktige. Samtidig må vi ta markedsandeler fra de store både i avis- og magasinmarkedet for å vokse. I annonsemarkedet er det alle slags aktører vi konkurrerer med, sier Djuve.

- Sånn var det ikke før?

- Alt var enklere i gamle dager. Hadde du en idé som var bra nok, så kunne du lage et bilag eller ny seksjon, og så kom annonseinntektene. Slik er det ikke lenger.

Amund Djuve ble hentet inn som ny DN-sjef da Kåre Valebrokk gikk til TV 2 i 2000. Djuve er nå den lengstsittende sjefredaktøren i de store mediehusene i Skandinavia.

- Hva er forskjellen på å være redaktør nå og da du overtok etter Valebrokk?

- Det viktigste for meg som redaktør i 2000 var å ansette og beholde de beste journalistene, og som direktør de beste markedsfolkene. Slik er det i 2019. Det som har forandret seg mest er måten vi publiserer på, og at vi også konkurrerer om annen type arbeidskraft som utviklere, analytikere og andre som sørger for at vi tar en sterk digital posisjon. I 2000 sendte en journalist en stor gravesak til desken i 14-15-tiden, slik at desken hadde noen timer å jobbe med saken. Så gikk vi ut og drakk champagne. I dag har en gravesak en mye mer omfattende publiseringsplan for alle slags flater og kanaler.

- Hvordan er champagnebudsjettet i dag?

- Hehe. Vi har ikke tid til å drikke champagne i dag, avslutter Djuve.