Jan Thomas forteller at politiet har fått tildelt 7 millioner kroner til å bygge opp hatkrim-grupper utenfor Oslo.

- Som jeg har sagt til Monica, så vil jeg brukes der jeg kan for å få oppmerksomhet rundt saken. 

Han forteller at han har et «inderlig stort håp» om at mørketallet knyttet til hatkrim-saker kan gå ned, og at de kan nå ut til en større grupper mennesker. 

- Det er viktig at det kommer frem at man kan anmelde slike saker, og at de blir tatt hånd om. 

- Hvordan bør politiet jobbe videre med kommunikasjonen knyttet til hatkriminalitet, for å nå ut til enda flere?

- Det trenger ikke å være meg med meg, men ved å gjøre lignende stunts. Jeg og Einar snakker for eksempel denne tematikken i podkasten vår. Å gjøre lignende samarbeid med relevante profiler kan være en måte de kan gjøre det på. Politiet kan ikke gjøre hele jobben alene, her må alle oss som er engasjerte og lever et liv gjøre alt det de kan, sier Jan Thomas.

Jan Thomas sier at politiet også må være tydelige på at hatkriminalitet på ingen måte blir glemt. 

- De må være tydelig på å bruke plattformene de har på å opplyse om hva de gjør, og hva det egentlig betyr. Da må vi ut og ta fatt og gjøre det forebyggende, men vi må også snakke med grupper som kan synes at dette er vanskelig, med bakgrunn i religion, sier Jan Thomas. 

- Jeg tror også det at Monica er flink og deltar i podkaster og tilrettelegger kommunikasjonen er viktig. Større plattformer som «Debatten» med Fredrik Solvang er også viktig, legger han til.

Monica Lillebakken, leder for Oslo-politiets hatkrim-gruppe, forteller at de takket ja til å samarbeide med Jan Thomas fordi han virket veldig oppriktig i sitt engasjement rundt fenomenet hatkriminalitet. 

- Han ønsket å benytte sin stemme, gjerne sammen med oss. Han har mange følgere i sosiale medier og han treffer bredt i befolkningen. Når han tilbød oss et samarbeid rundt et så viktig tema, så vi på det det som en fin anledning til å nå ut til et stort publikum, sier hun til Kampanje.  

- Jan Thomas hadde ikke hørt om hatkrim-gruppen før inntil nylig. Betyr det at dere har vært for dårlig til å kommunisere at gruppa eksisterer? 

- Vi har hatt en bevisst mediestrategi siden oppstart i 2014, hvor vi blant annet har brukt muligheten til å informere om hatkriminalitet og de dommene vi har ført for rettssystemet. Vi har også opparbeidet oss et stort nettverk og hatt samarbeid med organisasjoner som representerer de grunnlagene som er gitt et særskilt vern i hatkrimlovgivningen. Dette er en utadrettet virksomhet som vi regner med har bidratt til kjennskap om vår eksistens, sier Lillebakken og fortsetter: 

- Sånn sett føler vi at vi har gjort ganske mye, men vi kunne helt sikkert vært bedre. I dag finnes det så mange plattformer å nå ut til folk på, og vi tenker at denne livesendingen med Jan Thomas kan være en start til å tenke litt nytt rundt dette.  

Lillebakken forteller at de fortsatt er i startfasen av samarbeidet, og at dette skal utredes i tiden fremover. Innlegg i sosiale medier, i tillegg til digitale foredrag rettet mot ungdom, er noe av det Lillebakken trekker frem. 

Under samtalen mellom Lillebakken og Jan Thomas i Instagram-intervjuet blir det flere ganger nevnt at selv mange innad i politiet ikke vet hva hatkriminalitet er. 

- Hvorfor er det slik?

- Fenomenet hatkriminalitet er ikke nytt. Fokuset rundt hatkriminalitet er forholdsvis nytt både hos politiet og i samfunnet for øvrig. Derfor trenges det blant annet opplæring hos alle politiansatte. Hatkriminalitet har vært på læreplanen til Politihøyskolen nå i cirka fem år og det er også opprettet et etterutdanningstilbud ved PHS. Dette er med på å sikre at nyutdannede studenter har med seg noe kunnskap om hatkriminalitet når de går ut i jobb, sier Lillebakken. 

Les også: Politiet avslutter PR-jakten - kutter antall byråer i millionoppdrag

Siv Meisingset er kommunikasjonssjef i politiet og mener samarbeidet med en person som Jan Thomas vil sikre større oppmerksomhet rundt et så viktig tema.

- Vi vet at det hjelper å snakke igjennom ambassadører som har et sterkt engasjement for et tema, og det har Jan Thomas. Ved å snakke igjennom ham, så når vi helt nye målgrupper og personer som kanskje ikke følger oss i utgangspunktet. Jeg tror han har stor appell hos ungdommen, og vi er nå i ferd med å styrke oss i sosiale medier. Vi har nettopp ansatt en egen person som skal jobbe med sosiale medier-kontoene våre, sier Meisingset. 

Hun sier at ungdom og unge voksne er i målgruppen under samarbeidet med Jan Thomas, og at politiet er opptatt av å være i dialog med de yngre. Derfor satser de nå sterkere på sosiale medier. 

- Når dere andre målgrupper enn det dere vanligvis ville gjort, ved å samarbeide med Jan Thomas? 

- Ja, det mener vi at vi gjør. Dette med å bruke ambassadører, det er jo flere som gjør det, og man ser jo at man når ut til nye og andre målgrupper ved å snakke gjennom ambassadører. Så vi har tro på det. Politiet har  mange følgere  og det er stor oppmerksomhet rundt oss,  men vi tror det kan være positivt å nå ut til nye målgrupper via Jan Thomas, sier Meisingset. 

På spørsmål om hva som er den største kommunikasjonsutfordringen knyttet til å kommunisere om hatkriminalitet eller hatkrim-gruppa til befolkningen, svarer kommunikasjonssjefen Siv Meisingset følgende:

- Det er et tema som angår veldig mange, men det er samtidig et sånt tema som er lett å skyve til side. Det er ikke helt oppe i dagen, og vi tror at ved å sette fokus på det, at vi kan nå frem spesielt via en god fyr som Jan Thomas, sier hun.

- Dere sier dere også sliter med å nå ut til flere religiøse og etniske minoritetsgrupper. Hvordan jobber dere for å nå disse gruppene?  

- Vi har jo mye kontakt med disse i det forebyggende arbeidet vårt. Vi ønsker å kommunisere bedre med disse gruppene og dette er en del av vår nye strategi for sosiale medier framover, sier Meisingset.