Konkurransen er nå avsluttet og PR-byråene Gambit Hill+Knowlton, Wergeland Apenes og Bouvet har kommet inn på delkontrakten for strategisk kommunikasjonsrådgivning.

- Da vi la ut dette anbudet var det fordi vi ønsket helhetlig muligheter til å kunne kjøpe kommunikasjonstjenester, og PR i betydning i strategisk kommunikasjon er også en kommunikasjonstjeneste. Jeg står ved at kommunikasjonsavdelingen ikke bruker den type tjenester, men NTNU er en svær organisasjon, og hvorvidt de kjøper eller trenger sånne tjenester i andre avdelinger… Jeg tror ikke de gjør det, sier kommunikasjonssjefen til Kampanje i dag.

Hele rammeavtalen har en estimert verdi på mellom 35 og 45 millioner kroner. I tillegg til behovet for strategisk kommunikasjonsrådgivning, skal det dekke markedsføring, innholdsproduksjon, visuell design, UX- og interaksjonsdesign, mediekjøp og film- og videoproduksjon

Siv Anniken Røv understreker at de ikke må benytte seg av alle deler av rammeavtalen.

- Men når beskjeden fra regjeringen er at man ikke skal kjøpe PR-tjenester, hvorfor inngå en sånn avtale da?

- Det er fordi anbudet lå ute lenge før regjeringen kom med en sånn bestilling. Men det er en klar instruks i NTNU om at man ikke skal inngå den typen avtaler.

Hun legger til at de har 200 kommunikasjonsmedarbeidere på NTNU og at hun har ansvaret for 70 av dem.

- Vi kjøper ikke PR-tjenester, sier hun.

- Synes du det ser rart ut at NTNU har inngått en slik rammeavtale?

- Nei, for det er en del av spillereglene når det har vært lyst ut. Det ville vært rart om det ikke var en del av en sånn avtale. Det er ikke det samme som at avtalen vil bli brukt.

I tillegg til Wergeland Apenes, Gambit Hill+Knowlton og Bouvet, har Tank Design, Synlighet, Dinamo, Bennett, Tibe T, Fete Typer, Screen Story, Berre, Grid og Hyper sikret seg deler av rammeavtalen.

Martin Apenes mener PR-bransjen, offentlige virksomheter og regjeringen har en felles interesse av hverandre.

- Mange går rundt med en forestilling om at alle jobber med PR for å påvirke politiske beslutninger, men de aller fleste jobber for å forklare og rettferdiggjøre institusjoners eksistens og hjelpe dem med å nå sine virksomhetsmål, sier han.

- I verste konsekvens, hva blir følgene dersom offentlige virksomheter overhodet ikke får benytte seg av kompetansen dere sitter på?

- Da får vi en dårligere offentlig forvaltning og ledere som ikke får levert de tjenestene og den kommunikasjonen som gjør at man når ut med viktige budskap, både internt og eksternt. Vi har lang erfaring med å hjelpe offentlig sektor med å jobbe riktigere, for eksempel knyttet til anskaffelser og inkludering. Skal man gjøre alt dette med interne krefter, får vi etter hvert svære og spesialiserte kommunikasjonsavdelingen med lite fleksibilitet.

Apenes hevder det er stor avstand mellom offentlige virksomheter og regjeringen i synet på konsulentbransjen.

- Når vi snakker med aktører som er båndlagt av regjeringen, møter vi veldig lite forståelse for de retningslinjene som er kommet.