Dag og Tid-skribenten Jon Hustad kom også med en liten kraftsalve til journaliststanden og mediene.

- Det som er ille med norsk presse er at de er blitt nyttige redskaper for industrien, kraftbransjen og NHO som har ansatt mange hundre mennesker som er der for å påvirke mediene til å satse på det som kraftselskapene vil ha som flere kabler og havvind, som de påstår er grønt. Men det vil også føre til økt bruk av ressurser og det igjen fører til økte utslipp, sier Hustad til Kampanje.

Han viste under debatten til blant annet EUs vindsatsing som vil medføre produkjson av 50 millioner tonn stål, et konstruksjonsmateriale som i all hovedsak er produsert med kull.

- Det er forbruket som må ned, men da politikerne må bruke mindre penger. Det budskapet er ikke mediene spesielt gode på, sier han.

- Hva kan mediene gjøre?

- Jeg har sagt det før at hvis du får et tips fra kommunikasjonsbransjen så bør det stå i artikkelen. Dette burde vært nedfelt i Vær Varsom-plakaten, men det er ikke mediene villige til og jeg er imponert over enkelte journalister som våger å ha tre bylines på en dag på tre ulike saker, og store saker til dels, og da vet jeg de har fått det fra Geelmuyden Kiese og First House og lignenede.  Jeg er nesten litt fortvilet over dette fordi det går på integriteten løs, sier Hustad.

Sjefredaktøren i Bergens Tidende, Frøy Gudbrandsen, sier de ikke har ressurser til å følge opp og undersøke alt som kommer fra industrilobbyistene.

- Men det er en fordel at vi har dedikerte klimajournalister som klarer å navigere i lobbyvirvaret og ikke hopper på feil saker. For det er tilfeller. Det er mange som presser på og ønsker å påvirke her, sier Gudbrandsen.

BT-redaktøren har tidligere uttalt at klimasaken «er en sak med voldsom politisk sprengkraft» og har styrket klimajournalistikken de seneste årene. Selv om klima aldri ble den store saken under valgkampen slik mange hadde trodd på forhånd, så laget regionavisen flere saker om klima under valgkampen enn VG.

- Det er et kjempeviktig tema, så er det ofte vanskelig å diskutere «hvordan snakker vi om klima». Man havner veldig lett ned i hvilke tiltak skal vi gå for, sier Gudbrandsen til Kampanje.  

I den store «Medieundersøkelsen» som ble presentert fredag kom det frem at publikum har mye mindre tillit til journalisters beskrivelser av klimaendringene enn for eksempel klimapanelet til FN og klimaforskerne. Som Kampanje skrev tidligere så faller tilliten drastisk når publikum blir spurt om de har tillit til norske journalister beskriver klimaendringene slik de faktisk er. Da svarer bare 37 prosent at de har ganske eller svært høy tillit til journalistene.  Til sammenligning har over syv av ti nordmenn høy tillit til at norske forskere og FNs klimapanel beskriver klimaendringene slik de faktisk er.

Gudbrandsen sier det er vanskelig å ta stilling til tallene i medieundersøkelsen som viser at seks av ti nordmenn sier de «har lav tillit til at norske journalister beskriver klimaendringer slik de faktisk er.»

- Er det skremmende lavt? 

- Det er litt vanskelig å kommentere når jeg ikke har sett tallene, men det understreker poenget om at det er viktig å bruke journalister som kan jobbe med klima over tid, for da kan de formidle det på en god måte. Men det overrasker meg litt. Det er egentlig ikke den oppfatningen jeg har når jeg snakker med publikum om det. 

- Hva kan norske journalister gjøre for å få mer tillit? 

- Man må hele tiden jobbe med kildebredde, journalistene har kompetanse nok. Akkurat det samme som i andre saker – man må lage kvalitetsjournalistikk, sier hun.

Dag og Tid-skribent Jon Hustad synes ikke tallene overrasker.

- Nei, de gjør ikke det. Jeg tror folk ser at journalister er veldig aktivistiske på visse felt. Jens Stoltenberg sa en gang at den største utfordringen med den norske velferdsmodellen er innvandring, men det ble ikke formidlet i særlig stor grad i pressen. Men med klima er vi veldig ivrige. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men jeg tror folk ser at det er veldig stemningspreget og det liker ikke folk, sier Hustad.

Aller lavest tillit i spørsmålet tillit til klimaendringer er det olje- og gassektoren som nyter eller ikke nyter. Kun 19 prosent har høy tillit til deres beskrivelse av klimaendringene. Det er flere som har høy tillit til venner og bekjente (24 prosent) enn til olje- og gassektoren.