Ifølge Ringen har det som startet som en humoristisk uformell gimmick, på kort tid blitt en effektiv kampanje, hvor ulike ildsjeler har kastet seg på for å blant annet lage en hjemmeside, promomateriale og et frokost-seminar.

- Målet med kampanjen er å skape bevissthet rundt hvor som gjenstår før vi har et arbeidsliv som er likestilt og mangfoldig. Ifølge FNs bærekraftsmål er vi ikke bærekraftige før «alle er med».

- Er kampanjen kun for kvinner i næringslivet, eller engasjerer den også kvinner som jobber «på gulvet»?

- Det vil det jo til syvende og sist være for kvinner i næringslivet, men jeg er opptatt av at de knusende tallene her. Det norske toppleder-barometeret viser at 86 prosent av lederne i de 200 største norske bedriftene er menn, og at 89 prosent av styreledere er menn. I tillegg er syv av ti norske grundere menn. Det betyr at vi er en kjønnsminoritet på toppen av norsk næringsliv, sier Ringen.

- Vi har jo kommet langt, men Arne-kampanjen står som et symbol på at vi ikke er helt i mål, legger hun til.

- Hva håper du dere har oppnådd på åttende mars?

- At vi kan si at kampanjen har skapt en debatt. Den har både skutt fart på LinkedIn og på nettaviser, og ble til og med diskutert under «Nytt på Nytt». Jeg håper det kan bidra til at vi begynner å snakke mer om kjønnsbalanse, sier Ringen.

Hun understreker at de er flere som har stått bak kampanjen sammen, blant annet ved å engasjere kolleger, kunder og samarbeidspartnere i kulissene. 

- Jeg vil særlig rette en stor takk til Bianca, Camilla og Ida Strande Markman for deres glødende engasjement. Det krever mot å gå mot strømmen. Bare det å løfte spørsmålet krever mot og integritet. Det gjør meg rørt å se hvor mange som er engasjert i kampanjen, sier Ringen.

Peggy Brønn, professor ved institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI, kaller kampanjen genial. 

- Selv om den ikke er original, fremstår den som en spontan grasrot-kampanje, som har lyktes i å fange oppmerksomheten til menn og kvinner fordi de identifiserer seg med den og sympatiserer med den. Kvinnene bak kampanjen har truffet noe i det norske næringslivet på en humoristisk måte, som har fått næringslivet til å svare og til stille seg bak en sak. Dette har de antageligvis fått til med lite penger og kun smarte, resurssterke kvinner, sier Brønn.

Hun mener slike kampanjer er inspirerende, fordi den viser at hvem som helst «med en viktig sak kan tiltrekke seg oppmerksomhet og skape en forskjell». 

- Vi trenger det desperat i dagens verden. Man trenger ikke store penger for å kunne skape en forskjell, sier Brønn. 

- Tror du kampanjen kommer til å ha noen effekt?

- Ja. Den treffer folk, til og med menn på LinkedIn har endret navnene sine i solidaritet. Kampanjen viser uten tvil at et enkleste ofte er det beste.

- Er denne kampanjen noe «vanlige» norske kvinner kan relatere til eller engasjere seg i? 

- Det er godt spørsmål. Hva er en vanlig norsk kvinne? Spørsmålet er hva slags demografi som befinner seg på LinkedIn, og jeg vil forestille meg at dette er ansatte i næringslivet og ikke såkalte blåsnipparbeidere. Kampanjen kunne nok skapt samme resultater for den målgruppen i en annen kanal, sier Brønn.

Trine Larsen, hodejeger i det nordiske rekrutterings- og rådgivningsselskapet Hammer & Hanborg, er langt mindre positiv til kampanjen enn Brønn. Larsen sier til Kampanje at hun ikke tror Arne-kampanjen kommer til å ha noen effekt på norsk næringsliv. 

- Det har vist seg over mange år at disse kampanjene og diskusjonene ikke fungerer slik man ønsker. Det må handling til, sier Larsen. 

- Selv gikk jeg «rett på» og endret navnet til Arne, men jeg tok det fort vekk igjen. Det her handler om noe større, og det må en reell holdningsendring til. Da fungerer ikke en enkel LinkedIn-kampanje, fortsetter hun. 

Larsen mener et av problemene med kampanjen er at det er kvinner som må «endre på noe». 

- Og det er arbeidslivet som må endre seg, ikke kvinnen? 

- Ja, og slik har det alltid vært, også historisk, sier Larsen. 

Hun legger til at vi stadig rykker fremover med tanke på likestillingstilling i Norge, men peker på at kvinneandelen i norske styrer gikk ned fra 2018 til 2020. 

- I 2018 inviterte daværende likestillingsminister Linda Hofstad Helleland og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen norsk rekrutteringsbransje til samtale om kjønnsbalansen på toppen av norsk næringsliv. Selv etter det skjedde det ingenting, sier Larsen.