For første gang i Dagbladet Politikens historie har avisen solgt hele forsiden sin som annonse. Annonsen er en kopi av Politikens forside anno 1912 og reklamerer for en Netflix-serie. Forsiden får imidlertid kritikk for timingen. 

Strømmetjenesten Netflix har gjort det ingen andre virksomheter har fått lov til i Politikens 138 år lange historie og kjøpt hele forsiden som reklameplass. Den historiske annonsen gikk ut onsdag 2. mars og anledningen var lanseringen av Netflix-filmen «Against The Ice» med danske Nikolaj Coster-Waldau i hovedrollen.

Les også: Aldrig set før: Annoncør har købt forsiden af Politiken

Reklameforsiden er på enkelte områder tilnærmet identisk med Politikens egne originale forside fra 28. juli 1912. Forsidesaken den gangen var nyheten om at den danske polarforskeren, Ejnar Mikkelsen, og hans ledsager maskinist Iversen, som begge hadde forsvunnet, var funnet i god behold. Og det er det deres treårige ekspedisjon som Netflix-filmen handler om. Den historiske avisforsiden på Politiken er vendepunktet i en kampanje som er utviklet av reklamebyrået Orbit Red i samarbeidet med mediebyrået Wavemaker. Forsiden har imidlertid høstet kritikk fra andre i markedsbransjen siden den kom ut.  

- Å kjøpe hele forsiden til Politiken for å promotere en film mens hele verden holder pusten og følger nyhetene omkring krigen i Ukraina, er ikke riktig medievalg. Jeg liker idéen og utførelsen, men timingen er feil, sier Morten Saxnæs, Communications Planning Director hos &Co. 

Tidlig på morgenen den 24. februar, 2022, invaderte Russland Ukraina med millitær styrke. Siden da har majoriteten av alle nyhetssendinger, nettaviser og sosiale medier handler om krigens forløp.

I den svenske markedsføringsverden er det særlig en bransjenyhet som har fått mest oppmerksomhet nasjonalt og det er H&M-eide Arkets langt fremskredne planer om å åpne sin andre butikk i Moskva. Men når krigen brøt ut, avbrøt de annonseringen rett før åpningen. Administrerende direktør Pernilla Wohlfart bad ansatte som var innblandet i åpningen om ikke å prate om saken. Tross massiv kritikk fra egne medarbeidere bestemte man seg for ro åpningen i land. Først når Resumé satte søkelys på saken gjorde Arket en helomvending og avlyste butikkåpningen.

Heller ikke byråene er blitt upåvirket. PR-byrået Kreab avsluttet samarbeidet med en kunde med koblinger til Russland. Det samme gjorde Rud Pedersen som brøt med den kontroversielle gassledningen Nord Stream 2. Men det fortalte byrået først etter mye, tøff kritikk mot byrået på sosiale medier og etter at Resumé hadde forsøkt å få Morten Rud Pedersen i tale i noen dager.

Noen byråer har også tilstedeværelse i Ukraina. Contentbyrået Edisen har 18 medarbeidere i det krigsherjede landet. Byrået ga sine ansatte et tilbud om opphold i Berlin og Stockholm, der Edisen også er til stede. Men til tross for at administrerende direktør Henric Larsson «snakket hull i hodet på dem» ville ingen dra.

Les også: Svenska Edisen har 18 medarbeidere i Ukraina: - Det er jævla ille 

Blant svenske markedssjefer har fallende konsum som en følge av krigen, ført med seg en svak nedgang og investeringer på pause. Den svenske hamburgerkjeden Max Bugare har satset hardt i Polen, der de har åpnet 16 restauranter. Den globale markedssjefen Maria Ziv forteller at all annonsering i Polen er lagt på is. Onlinekasinoet Leovegaser også en av mange svenske annonsører som har lagt om sin annonsering, så de ikke synes i artikler som handler om krigen. Dette av brand safety-årsaker.

En mer uventet effekt av krigen er raske bytter av varemerkenavn. Budtjenesten Ryska Posten ble grunnlagt i 1998. Selskapet, og den svenske ungdomsleken med samme navn, var formålet med en rekke diskusjoner på sosiale medier.

Noen fleipet med navnet, mens andre synes det var på tide å bytte det ut.

- I den anledning bytter vi navn fra Ryska Posten til Bara Posten, skriver selskapet i en stor annonsekampanje. Varemerkeekspertene Håkan Olofsson og Eva Ossiansson er enige i at navnebyttet var riktig sett fra et strategisk perspektiv samtidig som det fremstår som sympatisk.

Les også: Ryska Posten byter namn efter invasionen av Ukraina: ”Viktigt att markera mot kriget och Ryssland”

Dentsu Danmark innfører likestilt fødselspermisjon for mor og med-forelder. Begge har rett på 24 ukers permisjon med full lønn. Det gjelder også alle ansatte i byråene Merkle, Dentsu X, iProspect og Carat. Den nye loven trer i kraft ved ni måneders ansiennitet. Loven er en særlig forbedring av vilkårene for med-forelder. Her har Dentsu Danmark tidligere kun hatt rett til fire ukers permisjon med lønn, mens nybakt mor med mer enn tre års ansiennitet har hatt rett på 22 uker.

- Hvis vi skal være selvkritiske så er det ingen tvil om at våre ordninger internt har hatt bruk for et løft. Jeg håper det blir mottatt godt internt, men vi opplever også i forbindelse med rekruttering at det betyr mye. Både for mor, far, medfar eller medmor, sier administrerende direktør i Dentsu Danmark, Ulrik Petersen.

Senere har GroupM innført like vilkår for sine medarbeidere uansett kjønn i Dannmark. Også OMG i Danmark har like vilkår.

Les også: Dentsu indfører lige barsel for alle: “Brug for et løft”

For kun en uke siden jobbet Daria Aleksieieva som growth marketeer i selskapet Popup i Ukraina. Men da Markedsførings tar kontakt for et intervju, er hun allerede i gang med å sikre nødhjelp som mat og medisin til sine medborgere i det krigsrammede hjemlandet.

- Jeg gjør mitt beste for at hjelpe vårt forsvar. Jeg er ingen soldat, men jeg kan hjelpe til med å skaffe det hæren vår har bruk for, sier hun i et skriftlig intervju med Markedsføring.

Sammen med det store e-handelsbyrået Viceroy, som spesialiserer seg på blant annet logistikk, så har Popup startet opp en innsamlingskampanje som reiser midler til nødhjelp.

- Vi har en evne til å kjøpe og levere ting virkelig hurtig fordi vi har et e-handelsbyrå i ryggen. På den måten har vi en fordel på logistikk, skriver Aleksieieva.

Utover dette bruker hun faglig kompetanse til å spre oppmerksomhet om krigen i Ukraina på sosiale medier. Et av hennes oppslag på nettstedet Linkedin har nådd ut til om lag 1,5 millioner mennesker, opplyser hun til Markedsføring.

Les også: Daria var marketeer. Nu er hun frihedskæmper

Det svenske reklamebyrået Ingo har de siste årene fått stor oppmerksomhet både i nasjonale og internasjonale reklamekonkurranser for sine kampanjer for Burger King. Det har blitt gullegg, løver, penner, Clios og det som er.

Mest omdiskutert har «The Moldy Whopper» vært, og det er delte meninger om forbrukereffekten den har hatt. Andre prisbelønnede kampanjer er «Craft a Western Whopper», der man kunne lage burgere i spillet Red Dead Redemption 2, «50/50», der kundene ikke visste om de ikke fikk kylling- eller plantebasert burgere, og «Not Big Macs» der man gjorde narr av at konkurrenten tapte varemerkestriden om navnet på sin klassiske bestselger.

Men nå er alt dette bare et minne – i alle fall i Norden. Mens Burger King beholder Ingo på et globalt nivå, vinner Publicis ansvaret for reklame, PR og media i Skandinavia. Nylig slapp norske Kitchen, et selskap i Publicis-gruppen, sin første reklamefilm for Burger King. I forbindelse med oppdraget opprettes også et eget byrå med navn Publicis King. Oppdraget omfatter 275 restauranter i Norge, Danmark og Sverige. Om det fortsatt vil regne priser over hamburgerkjeden, gjenstår å se.

Les mer i Resumé: Burger King velger Publicis i Skandinavia - bygger eget byrå for oppdraget

Regis konkurranse Årets Byrå gjennomføres årlig i Norge, Sverige og Danmark og bygger på en stor bransjestudie der kundene får vurdere sine samarbeidspartnere utfra et sett med ulike parametere. Det finnes de som hevder at konkurransen på den måten er ekstra verdifull, ettersom det kun er egne kunderelasjoner som måles. Andre mener konkurransen har utspilt sin rolle – at det bare er ukjente byråer som vinner.

I den svenske utgaven av konkurransen har flere av landets ledende byråer, blant andre Åkestam Holst, Forsman & Bodenfors og Nord DDB, valgt å hoppe av. I en kartlegging kan Resumé slå fast at 47 byråer i Sverige med over 50 millioner svenske kroner i omsetning står utenfor konkurransen. David Borg, gründer av contentbyrået Borg Owilli, er blant kritikerne.

- Det oppleves ikke som en prestisjefull konkurranse. Den er ikke prioritert hos oss, alle får et diplom og det er ikke interessant, sier han til Resumé.

Han vil ikke utdype resonnementet. Regi-sjef Robert Skölfman vil ikke kalle avhopperne for avhoppere, han mener at det kan finnes flere årsaker til at man velger å legge deltakelsen på is, for eksempel omorganiseringer. 

Les mer: Flere store byråer hopper av Årets Byrå i år:  - Det føles ikke som en prestisjefull konkurranse