Generalsekretæren i Norsk redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, er ikke overrasket over Retrievers funn.

- Det har sikkert mange årsaker, og en viktig forklaring er nok at det på mange samfunnsområder, for eksempel innenfor deler av næringslivet, er et stort flertall av mannlige ledere og andre sentrale aktører. Men det kan også handle om manglende bevissthet i redaksjonene og at det oftere kan være enklere å få mannlige kilder til å stille opp i mediene, sier hun og understreker at dette ikke bare handler om toppledere, men ledere generelt og hvem det pekes på som talspersoner fra de ulike bedriftene.

Nybøs inntrykk er likevel at norske redaksjoner de siste årene har blitt langt mer bevisste på mangfold når det gjelder kilder.

- Kjønn er da en av flere viktige indikatorer. Noen har faste tellinger for å følge opp hvordan man ligger an på dette området. Dersom man skal endre noe, tror jeg man lettest oppfyller dem ved målinger slik at man kan se utviklingen over tid. Jeg har selv vært med å telle andelen kvinnelige kilder i forbinselse med evaluering av produktene i mediehus. Det er tidkrevende, men det virker, sier hun. 

Hun trekker også frem at mangfold i redaksjonene helt åpenbart også har en positiv innvirkning på mangfold blant kildene. 

- Men ansvaret for å øke andelen kvinnelige kilder er jo ikke noe som skal legges særskilt på kvinnelige redaktører og journalister. Det er alles ansvar, uansett kjønn, og jeg opplever at også våre mannlige medlemmer er langt mer bevisst på mangfold nå enn tidligere.

Kampanje har fremsatt Retrievers funn for forfatter og journalistikkprofessor ved OsloMet, Elisabeth Eide som har forsket på kjønnsbalansen i mediene i en årrekke. Hun er ikke imponert og mener at vi fortsatt ser rester av en rådende mannskultur i ulike redaksjoner og virksomheter. 

- Funnene til Retriever er ikke oppløftende. De samsvarer nok så godt med funn fra tidligere undersøkelser av utvalgte medier. Dette beviser at mannskulturen ennå står ganske sterkt i redaksjonene og at evnen til å velge menn der det finnes alternativer, den kulturen står ved lag, sier hun. 

Eide legger også til at når kvinner uttaler seg i mediene blir de oftere enn menn fremstilt på et stereotypisk vis, noe som kan føre til at de i større grad vegrer seg for å stå frem i offentlgheten. 

- Dessuten virker det som om kvinner ser ut til å gå fortere ut på dato. Andelen kvinner synker når vi kommer over 50, mens menn blir mer synlige. i tillegg blir kvinner i større grad seksualisert eller ofte utsatt for fokus på utseende, klær, omsorg  og myke verdier. Dermed går kvinner oftere i tenkeboksen før de sier ja. Om en redaksjon da har kort deadline er det større sannsynlighet for at de går for en mann påpeker hun og legger til:

- Kvinner stiller kanskje også større krav til eget kunnskapsgrunnlag før de føler seg trygge på å stå fram i mediene.

Data fra Retriever viser at det er store forskjeller mellom ulike bransjer. Lavest kvinneandel finner vi hos konsulent -og rådgivningsselskaper, revisjon og IT, samt i industri-og energiselskaper. Her står kvinner for 23 prosent av uttalelsene. Det samme gjelder for bank, finans og forsikring, der kvinner står for 26 prosent av uttalelsene.

Det er imidlertid en bransje som har høyest kvinneandel. I offentlig adminstrasjon står kvinner for 46 prosent av uttalelsene. Også innen helse, medisin, samt non-profit, forbund og organisasjoner er kvinneandelen relativt høy. Her står kvinner for hendholdsvis 44 og 42 prosent av uttalelsene.  

- Dette er et tegn på at noe er galt. Forskning har blant annet vist at kvinner er mer tilbakeholdene med å uttale seg i offentligheten, og at de har større behov for å ha full kontroll på det de skal uttale seg om. Ved å ikke være slike faktum bevisst kan vi gå glipp av viktige perspektiver, meninger og kunnskap, understreker Guro Lindebjerg. 

Her mener Retriever-sjefen at redaksjonene og norske virksomheter har et delt ansvar.

- Redaksjonene må være bevisst hvilke kilder som velges og hvorfor. Finnes det noen strukturelle forhold som gjør at menn oftere kommer til orde? Samtidig må selskaper være bevisst hvilke fagfolk, eksperter og ledere som uttaler seg på vegne av virksomheten. Hvordan kommunikasjonsfolk jobber frem profiler og fageksperter, hvilke talspersoner man velger, og hvilke mål man setter seg er viktig for endring, konstaterer hun.