Når Mediebedriftenes landsforening (MBL) legger frem rykende ferske opplagstall torsdag morgen må de jobbe hardt for å dekke over den dårlige nyheten som ligger i bunnen av tallene. Totalopplaget for norske aviser går nemlig tilbake med 0,5 prosent fra andre halvår 2021 til andre halvår 2022. Nedgangen er ikke stor, men det er like fullt første gang siden 2016 at totalopplaget faller.
Det heldigitale opplaget øker fortsatt, men mindre enn før med en vekst på 7,6 prosent. Samtidig fortsetter papir tilbakegangen med 12,6 prosent, mens komplett faller mer enn før med en tilbakegang på 9,3 prosent.
Professor emeritus ved BI, Erik Wilberg, mener vi nå ser ettervirkningene av pandemien.
- Vi ble veldig vant til å bruke digitale midler på alle måter og vi surfet oss fordervet. Det gjør at mediene møter den internasjonale konkurransen mye kraftigere enn før, sier medieforskeren til Kampanje.
- Hvordan tror du bransjen vil møte denne nedgangen i totalopplaget?
- Det er kostnadskutt som gjelder nå. Det sier både Schibsted, Polaris og Amedia. Jeg vet at flere aviser nå tenker på frekvensnedgang. Kostnadsbildet har endret seg, både på grunn av distirbusjon og energipriser, og det betyr at når renteoppgangen slår direkte ut i det personlige forbruket, så ligger avisen lagelig til for hugg, sier Wilberg.
Han legger til at han på sikt er optimistisk på vegne av bransjen.
- Vi har en sterk journalistisk tradisjon, men den er under press og det vil presse frem strukturendringer og samarbeid på andre måter enn vi har sett før.
Les også: Subjekt er opplagsvinner: - Vi lager en avis mange har savnet
