Opplagsveksten stopper opp - for første gang på seks år peker pilene nedover

- Mediene møter den internasjonale konkurransen mye kraftigere enn før, mener medieforsker.

Publisert / Oppdater

Dag Robert Jerijervi Journalist
Bror Remen Journalist

Når Mediebedriftenes landsforening (MBL) legger frem rykende ferske opplagstall torsdag morgen må de jobbe hardt for å dekke over den dårlige nyheten som ligger i bunnen av tallene. Totalopplaget for norske aviser går nemlig tilbake med 0,5 prosent fra andre halvår 2021 til andre halvår 2022. Nedgangen er ikke stor, men det er like fullt første gang siden 2016 at totalopplaget faller.

Det heldigitale opplaget øker fortsatt, men mindre enn før med en vekst på 7,6 prosent. Samtidig fortsetter papir tilbakegangen med 12,6 prosent, mens komplett faller mer enn før med en tilbakegang på 9,3 prosent.

Professor emeritus ved BI, Erik Wilberg, mener vi nå ser ettervirkningene av pandemien.

- Vi ble veldig vant til å bruke digitale midler på alle måter og vi surfet oss fordervet. Det gjør at mediene møter den internasjonale konkurransen mye kraftigere enn før, sier medieforskeren til Kampanje.

- Hvordan tror du bransjen vil møte denne nedgangen i totalopplaget?

- Det er kostnadskutt som gjelder nå. Det sier både Schibsted, Polaris og Amedia. Jeg vet at flere aviser nå tenker på frekvensnedgang. Kostnadsbildet har endret seg, både på grunn av distirbusjon og energipriser, og det betyr at når renteoppgangen slår direkte ut i det personlige forbruket, så ligger avisen lagelig til for hugg, sier Wilberg.

Han legger til at han på sikt er optimistisk på vegne av bransjen.

- Vi har en sterk journalistisk tradisjon, men den er under press og det vil presse frem strukturendringer og samarbeid på andre måter enn vi har sett før.

Les også: Subjekt er opplagsvinner: - Vi lager en avis mange har savnet

- Har ikke lykkes med å øke det digitale opplaget

Én av avisene som allerede har varslet om kutt i frekvensen, er Dagsavisen. Avisen er også blant de som går prosentvis mest tilbake i opplagstallene som legges frem i dag. Dagsavisen hadde et opplag på 20.787 i andre halvår i fjor, ned 10,5 prosent fra andre halvår året før.

- Dagsavisens opplagsfall skyldes i hovedsak at papiropplaget faller på samme nivå som hos de fleste andre i markedet og at vi de siste par årene dessverre ikke har lykkes med å øke det digitale opplaget for å kompensere for dette, skriver sjefredaktør Erik Hoff Lysholm i en tekstmelding til Kampanje.

Han peker også på økt konkurranse i hovedstaden fra Amedia-eide Avisa Oslo, som er blant de som vokser mest med en oppgang på 41 prosent til et opplag på 8.533.

- I fjor høst tok vi derfor en rekke strategiske grep, og vi er nå i gang med gjennomføringen av en rekke tiltak for å sikre at Dagsavisens betydelige digitale rekkevidde på mer enn 400.000 ukentlige lesere og over 150.000 unike brukere daglig skal kunne omsettes i bedre digital abonnementsutvikling, sier Lysholm.

Les også: Dagsavisen-sjef mener de har tapt 20 millioner kroner på Amedias Oslo-satsing: - Har gjort det tøffere for oss

Lokalavisene vokser mest digitalt

Mens digitalveksten for de nasjonale avisene VG, Aftenposten, Dagbladet og Nettavisen avtar og nå er på totalt 2,8 prosent, skyter den digtale utviklingen for lokalavisene fart.

Blant de 102 avisene i statistikekn med under 4000 i opplag øker digitalopplaget med 17,8 prosent. Denne kategorien har samtidig størst tilbakegang på papir med en nedgang på 20 prosent.

- Det digitale skiftet foregår nå for fullt hos lokalavisene. Det er godt å se at også lokalavisene lykkes med den digitale transformasjonen, og at både lyd og levende bilder også er en viktig del lokalavisenes digitale satsning, sier MBL-sjef Randi Øgrey.

Totalopplaget for norske aviser tilknyttet MBL og LLA for andre halvår av 2022 består av 241 titler og er på nærmere 2,6 millioner. Av de 233 sammenlignbare titlene kan 100 vise til vekst, mens 133 går tilbake.

- Dette er rekord i antall målte titler, og det viser virkelig bredden i mediemangfoldet i Norge. At det fortsatt kommer nye titler til, er både gledelig og inspirerende for utviklingen av journalistikken og bransjen, sier Øgrey.

Opplagstall andre halvårHer er landets største aviser målt i opplag

Avis Andre halvår 2022 Andre halvår 2021 Endring i prosent
VG* 308.000 312.000 - 1,3
Aftenposten 252.000 254.000 - 0,8
Dagbladet** 110.000 109.000 + 0,9
Dagens Nærinsliv 94.000 96.000 - 2,1
Bergens Tidende 90.000 89.000 + 1,1
Adresseavisen 76.000 77.000 - 1,3
Stavanger Aftenblad 64.000 64.000 -
Fædrelandsvennen 37.000 38.000 - 2,6
Klassekampen 33.000 34.000 - 2,9
Romerikes Blad 33.000 34.000 - 2,9

*I tallene for VG inngår opplagstall både for VG (41.600) og VG + (266.900). **I tallene for Dagbladet inngår opplagstall både for Dagbladet (25.100) og Dagbladet Pluss (85.000)

Opplagsveksten stopper opp - for første gang på seks år peker pilene nedover