Det danske Center for Cybersikkerhed har anbefalt alle politikere i Folketinget til å slette appen fra sine arbeidstelefoner. Center for Cybersikkerhed frykter at TikTok vil være tvunget til å utlevere potensielt fortrolig data og informasjon fra politikernes telefoner, og at det er grunnen til at det ikke bør være på deres tjenestetelefoner. Dette har fått alle politiske partier i det danske Folketinget til å slette appen fra arbeidstelefonene. Samtidig har en rekke politikere besluttet at de vil bruke TikTok til å kommunisere og markedsføre seg. Blant annet partiet Liberal Alliance, som har Danmarks mest suksessfulle TikTok-konto. Her vil partileder Alex Vanopslagh, holde fast på sin profil på TikTok.  Det forteller partiets IT-talsperson, Alexander Ryle. 

- Det kommer ikke til å endre noe. Vi skal fortsette å kommunisere gjennom TikTok. Vi endrer ikke annet enn at vi holder de tingene adskilt og fremover gjør det fra våre private telefoner, sier han og legger til.

- Vi ser en stor verdi i å kommunisere våre verdier gjennom TikTok, fordi vi treffer noen dansker vi ellers ikke treffer. Og det har vi hatt stor suksess med.

Også partier som Enhedslisten og Konservative holder fast på å bruke appen i kommunikasjonen. Til gjengjeld har digitaliseringsminister, Marie Bjerre, bestemt seg for å slette profilen sin fra appen. 

- Den er slettet. Vi må være sikre på at våre persondata behandles sikkert og fortrolig, og ikke sendes til Kina, sier Bjerre. 

Markedsføring har også snakket med en rekke byråer som spesialiserer seg på TikTok, som danske Kubbco og Nordic Social. De forteller at partiene fortsatt kan bruke TikTok til markedsføring og kommunikasjon. 

- Arbeidet på TikTok forblir på mange måter det samme. Jeg forstår godt at statlige instanser fraråder bruken av TikTok på deres arbeidstelefoner, men det endrer ikke nødvendigvis status quo for danske virksomheter, der de fleste «bare» ser plattformen som en god plattform for å nå målgruppen, sier Peter Klit, sosiale medier-sjef i Nordic Social.  

Det samme sier Malene Priebe Hold, TikTok-sjef i Kubbco. 

- Inntil videre har vi ikke opplevd noen bekymringer fra verken våre amerikanske eller europeiske kunder, sier Priebe Hold. 

Les intervjuet med Liberal Alliance her

Les intervjuet med sosiale medier-byråene her

Den danske allmennkringkasteren TV 2 Lorry har skiftet navn til TV 2 Kosmopol i en omfattende rebranding gjennomført av det danske reklamebyrået &Co. Hele prosjektet, inkludert mediekjøp, har kostet kanalen 9,1 millioner danske kroner. Det fremgår i et svar til den danske kulturministeren Jakob Engel-Schmidt.

Der avsløres det også at kringkasteren måtte ta opp et stort millionlån på sine bygninger i København for å finansiere omprofileringen. Dette har fått enkelte til å heve øyebrynet i den danske markedsførings- og medieverden. Men TV 2 Kosmopols administrerende direktør Morten Kjær Petersen står fast på at det var verdt pengene.

- Jeg synes Lorry alltid har hatt en tendens til å være modig. De har ikke bare fulgt allfarvei. Og det motet håper jeg vi tar med oss til TV 2 Kosmopol, sier Petersen.

Han sier rebrandingen er et forsøk på å nå et yngre og bredere publikum.

- Det vi gjør nå, er som å si: Prøv en gang til: Prøv å gi oss en ny sjanse. Og hvis vi får denne sjansen, tror vi at vi kan nå et nytt publikum som vil oppleve at kanalen har en helt annen relevans, sier han.

Les historien om TV 2 Kosmopols millionlån her

Les historien om TV 2 Kosmopols rebranding her

Siden 2015 har det totale antallet dansker som er medlemmer av en kundeklubb gått ned. Det viser en ny undersøkelse med 22.000 respondenter fra Copenhagen Business School. I 2015 var drøyt 75 prosent av danskene medlemmer av en kundeklubb, mens i 2023 har andelen sunket til 63 prosent.

Ifølge førstelektor, Per Østergaard Jacobsen ved Copenhagen Business School, som står bak undersøkelsen, kan koronapandemien ha påvirket medlemstallene.

- En annen forklaring kan også være at det har oppstått en tretthet i kundeklubber. At folk føler at de får det samme overalt, så det er ikke nødvendig å være medlem av alle slags klubber, sier han.

Det er imidlertid særlig to selskaper som har kundeklubber som trives og er desidert størst i Danmark. Undersøkelsen viser at 61,4 prosent er medlemmer av dagligvaregiganten Coops kundeklubb, mens 60,5 prosent er medlemmer av kosmetikkjeden Matas' kundeklubb. Begge steder er det lagt ned et massivt, strategisk arbeid i kundeklubbene. Markedsdirektør Dorte Tandrup i Coop forteller at kundeklubben er en sentral del av Coops strategi.

- Coop er en del av mange danskers hverdag, og derfor får vi daglige tilbakemeldinger fra kundene våre gjennom for eksempel appen vår. Dette bruker vi aktivt for å gjøre handleopplevelsen deres bedre hver dag, sier Tandrup og fortsetter: 

- Coop finnes for alle dansker, det samme bør medlemsprogrammet vårt. Både for de som foretrekker det digitale, men også for de som foretrekker å bruke sitt fysiske medlemskort. 

Stefan Kirkedal, som er leder for kundeinnsikt, lojalitet og medieutvikling i Matas påpeker at en god app kan være med på å skape en relevant kundeklubb. 

- Vi er en merkevare som er bygget opp over 10 år, hvor vi hele tiden jobber for å holde oss relevante for våre medlemmer, både gjennom konstant utvikling av appen vår og hele tiden kommunisere tydelig hvilke fordeler de får ut av medlemskapet sitt. Vi har jobbet mye med å gjøre appen vår til et samlingspunkt der medlemmene kan se alle sine tilbud, fordeler og andre sider ved medlemskapet sitt, sier han.

Likevel opplever han at de fleste nye medlemmer kommer fra butikkene. 

- Vi ser at vi fortsatt får flere nye medlemmer i butikkene enn på nett. Jeg tror det er fordi vi har noen veldig dyktige ansatte i butikkene våre som selger dette budskapet, avslutter Kirkedal. 

Les historien om synkende antall kundeklubbmedlemmer her

Les historien om de største danske kundeklubbene her

Få de fem beste tipsene for å skape en vellykket kundeklubb her

Annonsefrekvensen i sosiale medier har økt kraftig – igjen, og brukerne blir i dag bombardert med reklame ikke bare fra merkevarer, men også fra influencere. Samtidig med at denne utviklingen finner sted så har det vært en betydelig økning i svenskenes reklametretthet. Hvert år slipper Novus og Sveriges Annonsører en studie der konklusjonen – år etter år – er den samme: Vi blir mer og mer lei av reklamen. Svenskene har en negativ holdning til reklame. I 2022 sa 55 prosent at de var lei av reklame, og prosentandelen som var «svært negative» landet igjen på en toppkarakter på 21 prosent.

Resumé fikk hjelp av blikksporingsselskapet Tobii og stilte et avgjørende spørsmål til alle annonsører: Hva gjør frekvens med vår evne til å ta inn reklamebudskap?

Siden annonsefrekvensen ble skrudd til ytterligere på Instagram, senest i oktober i fjor, valgte vi å gjennomføre en test på den plattformen og nærmere bestemt på Instagram Stories.

• I den kvalitative studien fikk Tobii og Resumé ti personer til å se på Instagram i ti minutter med blikksporingsbrillene på. Deretter målte vi hvordan folk så på annonsene, hvor lenge, hvor mange annonser de ble eksponert for og hvordan de husket (eller ikke husket) merkene etterpå. Kun vanlige annonser ble inkludert, ikke influencer-samarbeid. Her er resultatet:
• I gjennomsnitt ble deltakerne eksponert for sponsede historier hvert 16. sekund. Noen ganger gikk det mindre enn fire sekunder mellom annonsene.
• I gjennomsnitt så deltakerne på annonsene i bare 1,8 sekunder, og i noen tilfeller tok de enda mindre oppmerksomhet til annonsene. Noen ganger tok det mindre enn 0,5 sekunder før deltakerne skjønte at det var en annonse de så på, og dermed klikket seg bort fra den.
• En tredjedel av annonsene ble avvist på mindre enn ett sekund. Tre av fire annonser ble sett av deltakerne i mindre enn to sekunder.
• Fire av ti deltakere kunne ikke huske et eneste merke fra annonsene de så under testen. I gjennomsnitt husket deltakerne bare 12 prosent av annonsene.

Katarina Graffman, PhD i antropologi med fokus på forbrukerkultur, er ikke overrasket over at annonsefrekvensen var så høy i vår ministudie. Hun sier at det er et problem at mange bedrifter «tror alt blir bra om de gjør en kampanje til, litt mer «kreativ»».

- I stedet for å gå til bunns i hvorfor folk ikke husker merket sitt, prøver de bare å være enda mer kreative. Bedrifter sitter fast i informasjonsparadigmet, nemlig at det er informasjon og kommunikasjon som påvirker folks atferd; «vi må gjøre en kampanje til, folk ser ikke ut til å ha forstått det!», når det handler mer om å ta et skritt tilbake og tenke på hvorfor budskapene ikke når frem. Ellers øker bare reklametrøttheten, sier hun.

Les mer på Resumé: 

Bombmatta av reklam på Instagram – våra skräcksiffror visar slöseriet: Ses endast 0,5 sekunder

Experterna reagerar på massiva annonsfrekvensen: «Lyckas man inte med detta kommer man bli avvisad»

Här är avgörande knepen för att bli ihågkommen i annonsbruset: «Iögonfallande höga siffror»

I fjor høst brøt en av de største influencerskandalene i svensk historie løs. Da Margaux Dietz, en av Sveriges største influencere, våknet en morgen fant hun en mann som tilsynelatende lå helt slått ut utenfor døren hennes. Hun filmet hendelsen, lo, spøkte og ringte sin personlige trener før hun ringte politiet.  Så ble alt redigert sammen med humoristiske lyder før videoen ble lastet opp på influencerens Youtube-kanal. Kritikken lot ikke vente på seg. På sosiale medier oppfordret folk til boikott, både av Margaux Dietz og av hennes samarbeidspartnere. På kultursidene lurte folk på når vi gikk fra å være et samfunn som ikke bryr seg om mennesker - men om at alt er innhold. Margaux Dietz var taus. Litt over seks uker etter at klippet ble publisert, ga SVT ut en dokumentar kalt «Kan vi tilgi Margaux?», som skapte enda en storm av kritikk.

I løpet av våren har influenceren intensivert innleggene sine i sosiale kanaler. Hun har også begynt å delta i intervjuer og snakker om skandalen. CV fikk ett av intervjuene. Her forteller hun om at hun fikk vite at hennes samarbeidspartnere, som blant annet var Stronger, Westfield og Monetto, brøt samarbeidet med henne gjennom tradisjonelle medier.

- Det føltes rart. Noen av de som avbrøt samarbeidet med meg hadde jeg ikke engang et aktivt samarbeid med. Det var litt rart. Men i den situasjonen jeg var i da, brydde jeg meg ikke om hvem som forsvant. Selvfølgelig var det kjedelig, men jeg følte også at det er hva det er. Kundene kommer og går, sier hun.

- Hvordan synes du at de håndterte situasjonen?

- Bedrifter som samarbeider med influencere bør ha noen retningslinjer for hvordan de skal håndtere kritikk og medietrykk når det oppstår. Jeg ville ha foretrukket at vi hadde vært i stand til å ha en dialog og komme til en enighet, men jeg forstår at de ikke visste hvordan de skulle håndtere situasjonen, fordi dette var noe nytt som ikke hadde skjedd før og da agerer du i affekt.

Hun sier at hun fremover planlegger å ansette en ansvarlig utgiver, som vurderer innleggene hennes før de legges ut.

- Om det rent formelt kommer til å hete ansvarlig utgiver eller ikke, får vi se. Men funksjonen vil være der.

- Hvorfor det? 

 - Vi influencere er de som har makten. Vi har store selskaper og tjener mye penger, da tror jeg det fornuftige er å ha folk rundt seg på samme måte som et stort selskap ville hatt.

Les også: Margaux Dietz' samarbeid ble kansellert midt under krisen – fortalt via media: «Skulle det være politikk»

Forsman og Bodenfors er et av Sveriges mest anerkjente byråer, som siden oppstarten i 1986 også har vært en av Sveriges mest kreativt fremmatrettede. Aller mest kjent er byrået for «Epic Split» fra 2013. Da gikk Jean Claude Van Damme ned i spagaten mellom to vogntog fra Volvo Trucks i fart. Det innledet et globalt seierstog og åpnet dører for en internasjonal arena.

Tre år senere, i 2016, ble byrået kjøpt av MDC Partners – et kjøp som ikke var helt heldig. Planen var å slå sammen CP+B md Forsman og Bodenfors, men det skjedde aldri. Istedenfor ble Forsman og Bodenfors slått sammen med KBS i 2018 og fikk med det nærvær i Nord-Amerika og Kina.  I 2021 fusjonerte MDC Partner med Stagwell Group, som også er eier av blant annet 72&Sunny og Anomaly og Doner. I samme uke fikk Forsman og Bodenfors, internasjonalt ny administrerende direktør i Toby Sothgate, som i et tidligere intervju med svenske Resumé kritiserte de tidligere eierne i MDC Partners. 

Ja, det gamle MDC Partner holder ikke sin del av avtalen. De kjøpte byrået, men leverte ikke, svarte han på spørsmål om MDC Partner var dårlig heller enn bra for Forsman & Bodenfors.  I fjor gjorde Forsman & Bodenfors et kreativt comeback, da de etter en lang nedtur i «Guldägg»-konkurransen igjen ble Sveriges mest kreative byrå.  Nå kommer det frem at det er personalflukt fra byrået – den andre på få år. Her er noen av nøkkelposisjonene som nylig ble forlatt: 

Cilla Pegelow, managing director forlater F&B etter 18 år. 

Jessica Sjölin, har vært produksjonsleder i F&B i 11 år. 

Johan Bloch, har vært copywriter i F&B Inhouse i 8 år. 

Lena Birnik, account manager i F&B i 16 år 

Fredrik Jansson, har vært copy og partner i til sammen 26 år i F&B. 

Johanna Foman-Bang, kom til byrået som art director i 2010, og har hatt rollen som creative lead siden forrige årsskifte. Under 13 år siden hun kom til byrået har hun vunnet det meste som kan vinnes i konkurransesammenheng, blant annet ett Grand Prix i Cannes for Coop-kampanjen «Eko-effekt» i 2016 

Hampus Elfström, som blant annet står bak store kampanjer for EVA-initiativ for Volvo, som blant annet vant Grand Prix. 

Pontus Thorén, har vært copywriter i F&B i 13 år. 

Samtidig viser det seg at Volvo Cars, som har vært Forsman & Bodenfors sin mest verdifulle kunde, både når det gjelder omsetning og kreativ suksess, har redusert samarbeidet steg for steg. 

- Iblant involverer vår kunderelasjon kampanjer som er omfattende, globale og svært synlige.  Andre ganger er det roligere, mer internt fokusert eller rett og slett mindre opptatt av kampanjer. Uansett aktivitetsnivå har vi et forhold som er spesielt, sier Toby Southgate, administrerende direktør til Resumé.

Les også:  Volvo Cars skrotade ”Made by Sweden” under radarn – sedan har samarbetet med F&B minskat steg för steg

Les også: Talangflykten fortsätter från Forsman & Bodenfors – flera tunga namn har lämnat