Nærmere 300.000 har forhåndsstemt: - En helt reell utfordring

Totalt har nøyaktig 281.724 forhåndsstemt i årets stortings- og sametingsvalg i løpet av de første dagene siden forhåndsstemmingen åpnet, altså fra mandag 11. august til og med mandag 18. august.

- Jeg vil si at 280.000 er et høyt tall så langt i forhåndsstemmingen. Jeg forstår det slik at det er en økning dersom man sammenligner med samme periode i 2021. Og ved valget for fire år siden var det rekord i antall forhåndsstemmer, sier valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh til Kampanje.

For ved forrige stortings- og sametingsvalg i 2021 var det over 206.000 som forhåndsstemte fra tirsdag 10. august - da forhåndsstemmingen åpnet - til tirsdag 17. august. Ved valget i 2021 ble det levert rett over tre millioner stemmer, hvorav 1,7 av dem var forhåndsstemmer. 

Bergh peker på pandemien som medvirkende årsak for at såpass mange stemte tidlig dette året. 

Dersom man regner med tilsvarende valgdeltakelse under årets valg, har over ni prosent av velgerne allerede fattet sin beslutning. 

Til sammenligning var det ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2023 over 160.000 som forhåndsstemte i tilsvarende periode, altså fra forhåndsstemmingen åpnet torsdag 10. august til og med torsdag 17.

Kommunene gjør det lett

Men økningen i forhåndsstemmegivningen gjennom de seneste valgene overrasker ikke valgforskeren.

- Økningen vi ser i antall forhåndsstemmer skyldes delvis at kommunene som arrangerer valg gjør det veldig lett og tilgjengelig for sine innbyggere å stemme. Særlig om man bor i en by med mange stemmelokaler som gjerne har lange åpningstider.

Hyller Ap og FrPs duell-grep: - Genialt

- Har typen valg noe å si? Er trenden annerledes ved kommunestyre- og fylkestingsvalg?

- Trenden er nok ganske lik for både kommunestyre- og fylkestingsvalg og ved stortings- og sametingsvalg, men det er flere som stemmer ved stortings- og sametingsvalg. Men ved begge typene valg ser man en økning i antall forhåndsstemmer.

- Underminerer valgdagen

Valgforskeren mener imidlertid at økningen i forhåndsstemmer kan føre med seg noen ulemper, spesielt for partiene.

- Partiene og politikerne som nå driver valgkamp opplever jo at mange velgere nå har stemt. I tillegg underminerer forhåndsstemmegivningen valgdagen som begivenhet, for det blir færre som stemmer på valgdagen.

- Hva burde politikerne gjøre nå?

- Politikerne kan ikke gjøre noe som helst med dem som allerede har stemt. Konsekvensen med tidlig stemmegivning er at politikerne må starte enda tidligere med valgkamp. Ellers er det selvsagt mange som ikke har stemt som politikerne kan forsøke å påvirke. Men det er en helt reell utfordring for politikerne at folk stemmer tidligere og tidligere.

- Men de som vil unngå kø når de stemmer, de burde stemme på valgdagen, avslutter Bergh.