Fà de viktigste nyhetene i innboksen
Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
INNSIKT
NJ-lederen om kostnadskuttene i NRK og Schibsted: - Medieøkonomien er under press
Både NRK og Schibsted har på kort tid varslet at de må slipe sparekniven. Lederen i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad, opplever imidlertid at medieledere skjermer de redaksjonelt ansatte.
Publisert
Sist oppdatert
- Disse kuttene er et signal på en medieøkonomi som er under press, der inntektene faller og kostnadene går opp.
Det sier leder i Norsk Journalistlag (NJ), Dag Idar Tryggestad, til Kampanje.
Onsdag ettermiddag ble de ansatte i Schibsted Media informert om at 2025 starter med nye kostnadstiltak, bare to år etter at forrige spareplan på en halv milliard kroner ble rullet ut.
Hvor mye Schibsted-mediene må kutte nå er ikke klart, men Schibsted-ledelsen forventer at de vil være færre ansatte til neste år.
Det skjer kort tid etter at NRK kunngjorde at statskanalen skal innføre et spareprogram for å redusere kostnadene med 200 millioner kroner i 2025. Kringkasteren skal redusere 70-90 årsverk i løpet av neste år.
- Er du bekymret?
- Vi som har vært i denne bransjen i noen år har lært at mediebransjen ikke er stedet for bekymringer. Det svinger fort og det er ikke lenge mellom opp og nedturer, svarer Tryggestad.
- Lever av brukerinntekter
- Nå er jo dette i en veldig tidlig fase. Det er fortsatt ikke kjent hvordan kuttene skal gjennomføres. I NRK pekes det på årsverk, men det er ikke klart om det er snakk om redaksjonelle stillinger, sier Tryggestad.
- Og i Schibsted varsles det kutt, men det er mange måter å kutte før man begynner å berøre redaksjonene.
NJ-lederen opplever at medieledere er opptatt av å skjerme de redaksjonelle miljøene.
- Mediene lever av brukerinntekter. Og skal man ha brukerinntekter så må man også levere en tilstrekkelig mengde journalistikk på et høyt nivå slik at produktene blir interessante.
- Kuttes det for hardt, blir det mindre innhold som igjen går ut over betalingsviljen til publikum.
Så langt har Schibsted ikke kommunisert hvor store kutt det er snakk om, men etter det Kampanje kjenner til skal det være snakk om innsparinger på opp mot 15 prosent i alle enheter. Totalt så jobber det i dag 2.800 ansatte i Schibsted.
- Må kunne ha en anstendig lønn
Da NJ og MBL forhandlet om lønn i april ble resultatet mer penger til de lavtlønnede og økonomisk skjerming av fritid.
- Tyder disse kuttene på at lønnsoppgjøret ble for generøst?
- Det er ikke kostnadene av lønnsoppgjøret som gjør at mediene nå har problemer. Lønnsoppgjøret og de løftene vi har fått for spesielt de lavtlønnede gruppene har vært helt nødvendige – både for å rekruttere ansatte, men også fordi folk må kunne ha en anstendig lønn for å ha et ønske om å bli værende i bransjen. Og skal man lage gode produkter må man ha motiverte ansatte, slår Tryggestad fast.
- Det er sikkert noen som vil prøve å bruke lønnsoppgjøret som argument, men den biter jeg ikke på!
Må skille mellom NRK og kommersielt
Medieforsker ved Samfunns- og næringslivsforskningpå Norges Handelshøyskole (NHH), Tellef Solbakk Raabe, trekker frem at flere medievirksomheter har gjennomført kutt i flere omganger de siste årene.
- Så jeg kan ikke si at jeg er overrasket, sier han og utdyper:
- Nå har jo reklamemarkedet gått trått en stund, og abonnementsveksten ser ut til å ha stagnert noe. Amedias ekspansjon til Danmark tenker jeg handler om å øke salgsinntekter i et mindre modent marked, i tillegg til effektiviseringseffekter der. Jeg ser på det som det som et signal om at man har plukket de lavthengende fruktene i det norske markedet.
Han mener man må skille mellom kuttene i NRK og kutt i de kommersielle medievirksomhetene.
- NRK har ikke mange variable inntekter å spille på. Etter NRKs syn ble de ikke kompensert nok av staten i forhold til pris- og lønnsvekst i henhold til de fireårige styringssignalene.
- Gode på å prioritere hardt
- Hvordan blir året mediebransjen går inn i nå?
- Jeg tror man skal være ganske pessimistisk anlagt for å si at norsk journalistikk kommer til å bli betydelig dårligere det neste året.
- Norske aviser har tradisjonelt vært gode på å prioritere hardt. Samtidig kan det kan gå ut over nye satsinger, men jeg tror lyd og teknologi fortsatt vil prioriteres. I mange redaksjoner vil det kanskje bli mindre ressurser til graving, og mindre kultur- og utenriksstoff, slik trenden har vært de siste årene.
Les også: Delt i synet på forslag om gratisnyheter til unge: - Virker mot sin hensikt